sommerdepresjon?

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg tror jeg er plaget av vår/sommerdepresjon. Har konstant noe jeg sliter med, men det eskalerer så voldsomt når det begynner å bli lyst.

Etter å ha kjempet med å endre adferd i over et år og faktisk ha oppnådd noen av målene mine, er jeg på god vei, men nå føler jeg nærmest en dødslengsel.

Om vinteren er depresjonen og mine andre helsevansker(noen mindre, noen større) mye enklere å hanskes med. Selvom jeg kan ha det vondt da også, finner jeg ting å glede meg over på den tiden. Helt siden jeg har vært barn, har jeg blitt dårlig av å være i varmt klima, og frydet meg over mørket.

Har grått ekstra ofte, selv til meg å være. Stresset øker og konsentrasjonen daler enda mer når det lysner. Etter å ha gått et år så godt som uten å miste kontrollen over temperamentet, selv alene og privat, kan jeg nå glefse til folk som spør meg om dumme ting, slå knyttneven i bordet og banne over et dataproblem, springe gråtende opp og slamre med døren om en av ideene mine faller i fisk.

Sperrene mine forsvinner helt. Jeg kan på alvor vurdere å møte mennesker jeg vet er interessante typer, men farlige(så har jeg i det minste noen å omgås, siden jeg ikke har et menneske som behandler meg som en venn), impulskjøpe mange fantastiske, men dyre plagg, som jeg har få anledninger til å bruke, og brette ut om hvor vondt jeg har til halvkjente og ukjente(vanligvis er jeg redd for å snakke om meg selv i det hele tatt og føler at jeg kjeder andre. Nå hadde jeg gitt blaffen og håper bare at jeg en gang finner en sjel som bryr seg.)

Logikken min slutter å fortelle meg at dette kan være risikabelt og slitsomt, jeg blir bare holdt tilbake av nevrosene mine.Hittil har jeg holdt meg i skinnet, siden jeg ikke handler så mye på impuls til vanlig, men jeg vet at det er bare millimeter som holder meg tilbake. For en måned siden hadde jeg knapt nok vurdert dette.

Enten så er jeg rastløs og sliten på en gang, eller så vil jeg bare legge meg i et mørkt rom og stirre i taket. Dagene går stort sett uten å få gjort noe konstruktivt, og jeg venter bare på at solen skal gå ned om kvelden, så jeg kan føle meg litt mer i live igjen. Ser ikke glede i noe i løpet av de siste ukene, når jeg for litt siden kunne se visse lyse sider og finne noe å more meg over.

Hadde vært veldig takknemmelig for gode råd og hyggelige inspill.

[Cata]

Har jo ikke så mye trøst å komme med annet enn at det blir jo høst en gang. Jeg er ikke så hardt rammet som deg, men kjenner jeg blir nedstemt hver vår når kveldene blir lange og lyse. Man skal jo være så forbannet lykkelig om sommeren. Alle går rundt og er lykkelige vennelag, familier, par osv. og jeg sitter her alene. Det er helt greit i høst- og vintermånedene, men om sommeren føler jeg meg rett og slett ensom og grinete og sur.

Attpåtil blir det så varmt at man knapt nok får puste. I allfall av og til.

Nei, her var det ikke mye trøst å få, gitt, men muligens kan det være til hjelp å vite at det i allfall er flere som ikke er hoppende lykkelige når kveldene blir lange og lyse.

Vi får bare bite det i oss og holde ut til vår årstid er på plass igjen.

[kirstiJ]

Jeg har lsiti med mye av det samme som deg, heldigvis så har jeg ikke de problemene i like stor grad lenger...

Men, jeg tror at man kanskje har litt ekstra lett for å merke på depresjon fordi alle er så superlykkelige og våryre, når snøen endelig forsvinner.

I fare for å høres helt "fysisk helse gir psykisk helse" ut, så anbefaler jeg deg å lete hardt etter noe du synes er positivt med våren.

For min del har det vært det å få vekk snøen fra verandaen, rydde vekk rusk og rask ute. Plante salat og urter i vinduskarmen som jeg etterhvert har satt ut og å gå turer der joggeskoene blir klissvåte og søla spruter opp etter leggene.

For deg kan det selvfølgelig være noe helt annet. Men uansett er det litt som å lære seg å spise grønnsaker, man må bare gjøre noe, og etterhvert kan det godt hende at man faktisk liker det!

Et tips er i hvertfall å ikke klistre opp på facebook at du bruker solskinnsdagen på å ligge på sofaen å se på film eller dårlige serier med persiennene nede, det eneste som skjer da er at folk synes du er helt tussete som sitter inne på en sååå fin dag!

Om det er å være inne du vil så GJØR DET, helt uten å få dårlig samvittighet for det!

MASSE LYKKE TIL!

[Gjest ts]

Takk for svar. Det med å finne ting jeg liker og kan glede meg over har jeg mye lettere for om vinteren. Jeg synes det er trivelig med dyr som kommer frem og planter som vokser, men med noe pollenallergi er det ikke alltid jeg orker å være så lenge ute uansett

Jeg prøver å jobbe inne i så mørke rom som mulig, dusje kjølig, drikke så mye vann jeg kan få i meg, være i skyggen om jeg er "nødt" til å være ute, få svarte eller mørkeblå gardiner på soverommet(søvnmønsteret mitt har blitt enda verre enn vanlig, samtidig som jeg allerede er trøtt om dagen av fysiske årsaker) og alltid ha solbriller på når jeg går ut, men jeg lider fortsatt på de lyse årstidene. Venter allerede på den koselige høsten igjen(jeg er blant de få som ikke klager over mørketiden i det hele tatt).

Nå har jeg ikke facebook, og jeg vet at det uansett er lite populært å annonsere at man mistrives, ikke har lyst til å finne på noe, eller ikke har noe å finne på

[ninuska_]

Kjære Trådstarter.

Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh ninuska_, moderator