Tror dere på Gud?

[AnonymBruker]

Jeg er både døpt og konfirmert i kirken, men aldri hatt et spesielt forhold til den kristne tro.. Jeg har hatt noen vanskelige år bak meg, noe lettere den dag i dag, men har det fremdeles ikke bra. Jeg har bedt en del til Gud, slik at jeg i det minste har gjort alt jeg kan for å få det bedre.. Og på mirakuløst vis har flere av tingene som tidligere virket umulig blitt realisert. Jeg har bedt noen ganger i det siste også, men da uten lykke. Jeg har bestandig tenkt på religion som sludder og vås, i og med at religion er nøkkelen til mye vondt her i verden, og at ingenting er bevist, men etter at flere av ønskene mine ble oppfylt, har jeg sett på en bønn til Gud som et lite håp eller en sjanse. Er dette tåpelig av meg? Tror dere på Gud?

[Gjest Consensio]

Om det å be en bønn hjelper deg, så go for it!

Gjør det DU føler er det rette for deg

Personlig tror jeg ikke på Gud, men jeg respekterer at andre gjør det.

[karolinn]

Jeg mener det er forskjell på religion og tro. Religion er tro satt i system, hvor mennesket ikke har mulighet til å danne egne tanker og være kritisk til det som er fastsatt. Det er en bra løsning for folk som trenger tilhørighet i troen, men jeg mener også at det er mye av grunnen til at religion fører til mye ondt. Folk tenker ikke selv lengre.

Selv tror jeg ikke på Gud, men på bevissthet. Døde personers sjel tar plass i noe annet, flyter rundt eller søker fred i jorden eller sjøen. Dette er en bevissthet som ikke kan kommunisere noe særlig.. De besøker oss og passer på.

Tror også på at det en gang var en person som Jesus, men ikke at han var Guds sønn. Han hadde bare veldig god kontakt med elementene, som noen av oss har.

[Tidus-Yuna]

Jeg er både døpt og konfirmert i kirken, men aldri hatt et spesielt forhold til den kristne tro.. Jeg har hatt noen vanskelige år bak meg, noe lettere den dag i dag, men har det fremdeles ikke bra. Jeg har bedt en del til Gud, slik at jeg i det minste har gjort alt jeg kan for å få det bedre.. Og på mirakuløst vis har flere av tingene som tidligere virket umulig blitt realisert. Jeg har bedt noen ganger i det siste også, men da uten lykke. Jeg har bestandig tenkt på religion som sludder og vås, i og med at religion er nøkkelen til mye vondt her i verden, og at ingenting er bevist, men etter at flere av ønskene mine ble oppfylt, har jeg sett på en bønn til Gud som et lite håp eller en sjanse. Er dette tåpelig av meg? Tror dere på Gud?

Ja, det finnes en Gud. Men ikke den kristne eller religiøse fremstilling av Gud. Jeg anbefaler deg å ta en titt på min hjemmeside: www.sannhetenomlivet.net

Fortell meg hva du syns.

Mvh

Remi

Endret 6. april 2011 av Tidus-Yuna

[Gjest Consensio]

Ja, det finnes en Gud. Men ikke den kristne eller religiøse fremstilling av Gud. Jeg anbefaler deg å ta en titt på min hjemmeside: www.sannhetenomlivet.net

Du må gjøre noe med profilen din, så jeg kan sende deg PMs(Personlige meldinger).

Fortell meg hva du synes om hjemmesiden min!

Mvh

Remi

sorry, kunne ikke dy meg...

[Tidus-Yuna]

sorry, kunne ikke dy meg...

Gjør ikke mot andre som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.

Jeg prøver bare å hjelpe og du ler av det.

Det beste du kan gjøre er å slette innlegget ditt, ok takk.

[Colargol]

Vel, jeg synes du skal gjøre det som føles riktig for deg.

Jeg er ikke religiøs, tror ikke på gud -men jeg har funnet ut at jeg ikke er fullblods ateist heller. Jeg er åpen for at vi mennesker ikke har svaret på alt, og at vi kanskje aldri får noe direkte svar på hvordan ting fungerer -og har endt opp med å kalle meg agnostiker, det jeg kaller den feige utveien.

Jeg tror på vitenskapen, på evolusjonen og historien vi har kommet fram til at har skjedd og skjer -men jeg tror også på at vi ikke kan forklare alt med vitenskap, iallefall ikke enda.

Og ikke minst tror jeg på placebo-effekten!

For ja, det er det jeg kaller det når jeg f.eks. hører at "tro kan flytte fjell".

Mange mennesker er i en livssituasjon der de har behov eller ønsker å tro på noe, det være seg en religion, det åndelige, det alternative og what not -og selv om ingen kan si med 100% sikkerhet at det ene eksisterer og det andre ikke eksisterer så kan troen hjelpe mange gjennom tunge tider, det er jeg sikker på.

Det skader ingen å ha en tro, det som skader er systemene som fungerer rundt de forskjellige religionene, og også vitenskapen til en viss grad. Å stole blindt på noe, følge alle regler satt opp av mennesket og evt. religiøse bøker, tolke religioner til det fanatiske osv. -det er det som skaper splid, og som vi har sett igjennom årtusener -krig.

Men igjen placebo-effekten, for mange vil også tilhørighet og samhold gjennom felles tro skape trygghet. Og det å ha noe eller noen å "holde seg fast i" vil gjøre noe med tankesettet til den som har behov for det -og jeg tror bevvist på at kroppen reagerer på vårt tankemønster.

Vitenskapen vet jo at kroppen skiller ut forskjellige stoffer i forskjellige sammenhenger som kan gjør at vi følers oss rusa, og/eller rett og slett fungere som smertestillende. (En kort forklaring fra forskning.no)

Og hvis man da har en sterk tro på noe så tviler jeg ikke på at troen kan fungere som medisin for mange, rett og slett fordi hormoner og nervebaner i kroppen får beskjed av hjernen om at "nå skal det jobbes, vi må fikse denne kroppen"

Hehe -ble langt dette, men poenget mitt er vel -uansett hva du tror på, eller ikke tror på så får det vel være opp til deg. Men sier meg litt enig i karolinn, religion er ikke bare tro -men et system som i tusener av år har blitt satt i system av mennesker, og dermed kanskje mistet sin egentlige verdi, for de som tror.

[Gjest Iah]

Nei, jeg er ateist og tror overhode ikke på Gud.

Endret 6. april 2011 av Iah

[Envy]

Ja, jeg tror på Gud.

[Ayana]

Jeg er både døpt og konfirmert i kirken, men aldri hatt et spesielt forhold til den kristne tro.. Jeg har hatt noen vanskelige år bak meg, noe lettere den dag i dag, men har det fremdeles ikke bra. Jeg har bedt en del til Gud, slik at jeg i det minste har gjort alt jeg kan for å få det bedre.. Og på mirakuløst vis har flere av tingene som tidligere virket umulig blitt realisert. Jeg har bedt noen ganger i det siste også, men da uten lykke. Jeg har bestandig tenkt på religion som sludder og vås, i og med at religion er nøkkelen til mye vondt her i verden, og at ingenting er bevist, men etter at flere av ønskene mine ble oppfylt, har jeg sett på en bønn til Gud som et lite håp eller en sjanse. Er dette tåpelig av meg? Tror dere på Gud?

Hei!

Ja jeg tror på Gud. Har alltid bedt i det stille, siden jeg var liten. Som deg er jeg døpt og konfirmert i kirken. Min mamma gav meg bibelen da jeg var 11 og sa hun ikke visste om hun trodde på Gud, men at hun håpet på Gud.

Det synes jeg var ærlig sagt. Da jeg ble større valgte jeg å bli med vennene mine i kirka. Ungdomsmøter. Husker første gang jeg ble med, jeg virkelig kjente og forstod at Gud finnes. Men jeg forstod også at jeg måtte lære mer om Jesus. I dag, 8-10 år senere, er jeg kristen, har min menighet, hvor jeg har møtt verdens herligste venner, hvor jeg synger, hvor jeg har blitt en slags hiphopdansende bistands og ungdomsarbeider, fått fantastisk kjæreste og ja, det hele:) Jeg har endelig fått satt livet mitt i perspektiv. Selv om jeg fortsatt opplever en del vonde ting, særlig fordi fortiden min var i et belasta miljø, så har jeg fått et rikt liv. Rikt...!

Jeg ønsker selvfølgelig at alle skal få møte Jesus og Gud slik jeg gjorde det. Men vi har fri vilje, og den er, ja, fri.

Du har hatt vanskelige år, og da har du bedt. Så godt tenker jeg, da deler du allerede livet ditt med Gud. Jeg ber, og deler gode ting, og vonde ting med Gud. Av og til, ikke så ofte, ber jeg om at Han skal gripe inn, når ting blir uutholdelige. Men det er ikke slik at det vi ber om, gir Han oss med en gang. Eller på den måten vi kunne tenke oss det. Det er ingen eventyr-Gud.

Nå skal jeg ikke skrive så masse.. Men du er hjertens velkommen i enhver menighet. De fleste menigheter har Alfa-kurs. Dit kommer ofte folk som vil lære om Jesus. Sjekk det ut på nettsidene til menigheter du vet om. Filadelfia, salem osv..

Endret 6. april 2011 av Ayana

[Gjest Lebewesen93]

For å være ærlig, så tror jeg ikke på gud.

For MEG, så er det for masse som ikke gir mening. Men nå har jeg ikke akkurat satt meg inn i kristendommen, så jeg vet jo vanvittig lite om den, så jeg burde kanskje ikke uttale meg noe om det...

Men alikevel, jeg tror ikke noe på det, men hvem vet ?

[AnonymBruker]

Jeg er både døpt og konfirmert i kirken, men aldri hatt et spesielt forhold til den kristne tro.. Jeg har hatt noen vanskelige år bak meg, noe lettere den dag i dag, men har det fremdeles ikke bra. Jeg har bedt en del til Gud, slik at jeg i det minste har gjort alt jeg kan for å få det bedre.. Og på mirakuløst vis har flere av tingene som tidligere virket umulig blitt realisert. Jeg har bedt noen ganger i det siste også, men da uten lykke. Jeg har bestandig tenkt på religion som sludder og vås, i og med at religion er nøkkelen til mye vondt her i verden, og at ingenting er bevist, men etter at flere av ønskene mine ble oppfylt, har jeg sett på en bønn til Gud som et lite håp eller en sjanse. Er dette tåpelig av meg? Tror dere på Gud?

Så flott at du går til Gud med det som hender i livet ditt! Han ikke bare er til, men han elsker deg og ønsker å være en del av livet ditt. Han er jo den som har skapt deg og er din far, så det er naturlig at dere har kontakt.

Hvis du har en bibel, er det jo en fin mulighet til å bli bedre kjent med han du ber til. Det letteste er ofte å begynne i Markus evangelium. Du trenger ikke lese så mye av gangen, bare et vers eller to kanskje.

Mange tror at skal de bli kristne så må de slutte med ditt og slutte med datt, og at livet blir fylt av lover og påbud, men slik oppleves det slett ikke! Tvert imot så TILFØRER det noe svært verdifullt i livet ditt og gjør det rikere, tryggere og mer spennende.

Det er mange som kommer til Gud bare når de behøver hjelp til noe, men så glemmer de å takke og de glemmer han i gode dager. Men sannheten er at vi trenger han hele tiden, selv om vi ikke alltid føler det sånn.

Det står i bibelen at ingen kommer til Gud (ber), uten at Gud har kalt han/henne. Ergo, hver gang du ber, er det Gud som først minner deg på det.

Ønsker deg alt godt.

Kristen jente

[Gjest Eugene Onegin]

jeg aviser ikke muligheten for at det kan finnes en Gud. Men jeg er skeptisk til det

hva du skal tro må du selv finne ut av det er ingen her inne som har rett og si om du skal tro på Gud eller ikke tro på Gud. Dette er et valg du selv må ta uten innvirkning fra andre se dypt i deg selv så finner du ut om du tror eller ikke tror

[Gjest Anea.]

Ja, jeg tror Jahve finnes.

[tiriel]

jeg tror på Gud, men er ikke medlem av noen spesiell menighet. jeg ber når jeg føler for det, enthen det er for og takke, be om støtte eller hjelp.

jeg tenker det er flott at du ber til Gud det spiller ingen rolle om du ser på deg selv som kristen eller noe annet, han hører på deg uansett,bare finn din måte så er det godt nok, er vel det jeg prøver og si

[Mann 42]

Nei, jeg tror ikke på noen gud. Jeg har aldri trodd på noen gud, heller, så vidt jeg kan huske. Det har alltid slått meg som et temmelig ulogisk konsept.

Derimot så tror jeg at dersom man tar et godt blikk på livet sitt, så kan man finne måter å gjøre det bedre på, gjennom å endre sine holdninger og gjennom å endre sin atferd.

Jeg tror at holdningene er det viktigste, måten man ser verden og seg selv i verden.

Det er mye som kan endres og realiseres dersom man er åpen for muligheten for forandring og er villig til å forsøke. Og det er ikke alltid så mye som skal til for å snu ting i en mer positiv retning.

Jeg tror på å snakke med venner og nære om sine tanker og problemer, og jeg skriver ofte dagbok, særlig i vanskelige perioder. Ofte blir det sånn at man går rundt og rundt i et destruktivt spor, og ikke ser hvordan man kan klatre ut av det. Da er det bra å få satt tankene på papir, slik at man kan ta et skritt tilbake og vurdere dem met et kritisk blikk.

[AnonymBruker]

dersom man er åpen for muligheten for forandring og er villig til å forsøke. .

Et råd du selv burde følge.

[Mann 42]

Et råd du selv burde følge.

Det gjør jeg da virkelig, også.

[Gjest Seniorita]

Jeg er både døpt og konfirmert i kirken, men aldri hatt et spesielt forhold til den kristne tro.. Jeg har hatt noen vanskelige år bak meg, noe lettere den dag i dag, men har det fremdeles ikke bra. Jeg har bedt en del til Gud, slik at jeg i det minste har gjort alt jeg kan for å få det bedre.. Og på mirakuløst vis har flere av tingene som tidligere virket umulig blitt realisert. Jeg har bedt noen ganger i det siste også, men da uten lykke. Jeg har bestandig tenkt på religion som sludder og vås, i og med at religion er nøkkelen til mye vondt her i verden, og at ingenting er bevist, men etter at flere av ønskene mine ble oppfylt, har jeg sett på en bønn til Gud som et lite håp eller en sjanse. Er dette tåpelig av meg? Tror dere på Gud?

Det er absolutt ikke tåpelig.

Om du føler at en bønn kan hjelpe deg, så be!

[Gjest BabyBlue]

Nei, men om folk trenger en tro på høyere makter for å klare seg gjennom tøffe tider så er det jo greit det...