Komplimenter

[Gjest Eurodice]

Men hvis de da beviser at de ikke er til å stole på, så stoler man selvfølgelig ikke på dem (lenger). Jeg velger da også å kutte dem helt ut i tillegg. Verdiløse folk har jeg null bruk for å ha i mitt liv.

Jaså, du gjør det, ja? Hvor mange år trenger du for å avgjøre om de er verdiløse for deg?

Endret 9. april 2011 av Belladonna

[Wunderbarbara]

Men er et kompliment med utgangspunkt i at vedkommende bare håper på å få seg et nyp, oppriktig ment?

Ikke i mine øyne.

Er det ikke mest sannsynlig at man vil ha et nyp fordi vedkommende er attraktiv? Og at komplementene derfor er oppriktige? Hvis jeg gir komplementer til menn, så er det fordi de fortjener det. Og dermed vil jeg ha sex med dem.

[Gjest Passing by]

Første bud er at det aldri er fornuftig å stole på et menneske man ikke kjenner. Dette har absolutt ingenting med å være paranoid å gjøre.

Man skal selvfølgelig gi mennesker sjansen til å bevise hva de er verdt.

Men hvis de da beviser at de ikke er til å stole på, så stoler man selvfølgelig ikke på dem (lenger). Jeg velger da også å kutte dem helt ut i tillegg. Verdiløse folk har jeg null bruk for å ha i mitt liv.

Og hvordan kan du egentlig vite at det har vært ærlig ment?

Du, hvis jeg får et kompliment fra en fremmed mens jeg er i en butikk eller klompliment fra en forbipasserende mens jeg venter på bussen, en fremmed som jeg sannsynligvis aldri kommer til å møte igjen så gidder ikke jeg å legge mye energi i å tenke på om dette er oppriktig ment eller ikke, eller om denne personen er til å stole på. Den personen har løftet dagen min, og det er nok for meg.

Min erfaring er at folk har lettere for å slenge noe negativt til folk de ikke kjenner framfor noe positivt, så når man får et kompliment i forbifarten som er ledsaget av et åpent smilende fjes så regner jeg med at det er ærlig ment. Hvis jeg er "ute på byen" derimot, i festemodus, så tror jeg ikke på alt jeg hører.

Endret 9. april 2011 av Passing by

[Gjest Passing by]

Selvsagt hadde jeg ikke det, om det var ment som et kompliment.

Og man hører jo om personen sier det på en måte som betyr "mmm, stor rumpe, yammi! eller "æj, stor rumpe, yækk".

[LilleBille]

Hvis en fremmed i heisen smiler og sier "så stilig briller du har" hvorfor i all verden skulle jeg ikke tro på det? Vedkommende oppnår ingen ting med det, annet enn et smil tilbake og takk, og det er hyggelig for meg med en sånn kommentar.

Hvorfor i all verden skulle jeg ikke tro på det?

Stor sett kan vi godt være hyggeligere mot hverandre, og sånne positive kommentarer eller bare et hyggelig smil kan gjøre en dag litt bedre for mange.

Jeg forstår ikke vitsen med å lete etter negative ting med alt og alle.

Men ... ønsker man å finne ting som kan .. om man virkelig vil ... være negative med alt, så klarer man det.

[Steinar40]

Er det ikke mest sannsynlig at man vil ha et nyp fordi vedkommende er attraktiv? Og at komplementene derfor er oppriktige? Hvis jeg gir komplementer til menn, så er det fordi de fortjener det. Og dermed vil jeg ha sex med dem.

Problemet er at egeninteressen er motivasjonen for å gi komplimentene.

[Steinar40]

Du, hvis jeg får et kompliment fra en fremmed mens jeg er i en butikk eller klompliment fra en forbipasserende mens jeg venter på bussen, en fremmed som jeg sannsynligvis aldri kommer til å møte igjen så gidder ikke jeg å legge mye energi i å tenke på om dette er oppriktig ment eller ikke, eller om denne personen er til å stole på. Den personen har løftet dagen min, og det er nok for meg.

Enig i dette, bare med den vesentlige forskjellen at for meg hadde det ikke betydd noe.

Min erfaring er at folk har lettere for å slenge noe negativt til folk de ikke kjenner framfor noe positivt, så når man får et kompliment i forbifarten som er ledsaget av et åpent smilende fjes så regner jeg med at det er ærlig ment. Hvis jeg er "ute på byen" derimot, i festemodus, så tror jeg ikke på alt jeg hører.

Jeg er enig i at det er hyggeligere hvis folk sier noe positivt enn noe negativt. Men begge deler betyr altså akkurat like lite. Så lenge det dreier seg om tomme ord. Folk som ikke kjenner deg er fullstendig uvesentlige for deg. Eller meg.

[Steinar40]

Hvis en fremmed i heisen smiler og sier "så stilig briller du har" hvorfor i all verden skulle jeg ikke tro på det? Vedkommende oppnår ingen ting med det, annet enn et smil tilbake og takk, og det er hyggelig for meg med en sånn kommentar.

Hvorfor i all verden skulle jeg ikke tro på det?

Stor sett kan vi godt være hyggeligere mot hverandre, og sånne positive kommentarer eller bare et hyggelig smil kan gjøre en dag litt bedre for mange.

Jeg forstår ikke vitsen med å lete etter negative ting med alt og alle.

Men ... ønsker man å finne ting som kan .. om man virkelig vil ... være negative med alt, så klarer man det.

Ja, det er som sagt hyggeligere når noen sier noe positivt.

Dette er ren psykologi.

Og derfor har mange store problemer med å motta såkalt konstruktiv kritikk.

[Gjest Passing by]

Enig i dette, bare med den vesentlige forskjellen at for meg hadde det ikke betydd noe.

Jeg er enig i at det er hyggeligere hvis folk sier noe positivt enn noe negativt. Men begge deler betyr altså akkurat like lite. Så lenge det dreier seg om tomme ord. Folk som ikke kjenner deg er fullstendig uvesentlige for deg. Eller meg.

Andre folk betyr ikke noe for deg, jeg er klar over det, mr.lonely wolf-syndrome.

Du må ikke snakke for meg, folk som ikke kjenner deg er fullstendig uvesentlige for DEG, ikke for meg. Jeg har interesse for andre folk og liker å bli kjent med nye folk. Og mange av de som kjenner meg i dag har en gang vært folk som var ukjente for meg. Noen folk snakker man bare med i forbifarten, enten fordi man deler en opplevelse som f.eks, en konsert, en treg kø eller sitter på samme buss. Det som betyr lite for deg trenger ikke bety like lite for meg, vi har forskjellig syn på andre mennesker utenom oss selv, ditt er negativt og mitt er positivt men det betyr ikke at jeg er verken godtroende eller naiv eller kaster trusen for det minste kompliment.

Liker livet mitt jeg, og folkene i det.

[Steinar40]

Andre folk betyr ikke noe for deg, jeg er klar over det, mr.lonely wolf-syndrome.

Du må ikke snakke for meg, folk som ikke kjenner deg er fullstendig uvesentlige for DEG, ikke for meg. Jeg har interesse for andre folk og liker å bli kjent med nye folk. Og mange av de som kjenner meg i dag har en gang vært folk som var ukjente for meg. Noen folk snakker man bare med i forbifarten, enten fordi man deler en opplevelse som f.eks, en konsert, en treg kø eller sitter på samme buss. Det som betyr lite for deg trenger ikke bety like lite for meg, vi har forskjellig syn på andre mennesker utenom oss selv, ditt er negativt og mitt er positivt men det betyr ikke at jeg er verken godtroende eller naiv eller kaster trusen for det minste kompliment.

Liker livet mitt jeg, og folkene i det.

Kvinnfolk er generelt sett mere sosiale enn mannfolk.

Og det er jo bra at du er fornøyd