Sitte hos barnet til det sovner

[Gjest ronjajenta]

Vi har hatt søvntrøbbel med jenta vår over lengre tid (av og på siden hun ble født), hun er 2 år nå.

Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hva vi skal gjøre i forhold til det. Noe må gjøres, hun bør sove stort sett hele natta nå, til hennes og vårt beste. Vi har gjennomført flere forskjellige "kurer" fra opp-ned-metoden til light ferber (veldig light altså, vi har gått inn med veldig korte intervaller, ett minutt kanskje, eller ved fullstendig hysterisk gråt, og ikke økt disse.)

Jeg synes det er fælt å høre henne skrike. Samtidig er det den måten som fungerer best. Jeg leser "overalt" at det er best å sitte hos barnet til det sovner, det skriker ikke og blir trygg i senga og på foreldrene. Vi har også prøvd dette. Det ender da opp med at vi må sitte hos henne lenger og lenger tid, det tar evigheter til slutt før hun sovner. Ikke helt greit midt på natta... Det blir verre og verre og til slutt er vi der at hun våkner så fort vi prøver å bevege oss ut av rommet, selv om hun tilsynelatende sover godt og vi da har sittet hos henne i alt fra ti minutter til en time eller to.

Og uansett hva vi prøver, fungerer det bare en kort stund, kanskje en uke, og så er det tullball igjen. Når hun våkner om natta/kvelden, er det full hylskrik fra første sekund. Lett å roe når vi kommer inn men hun vil jo ikke sove igjen.

Hun blir sikkert forvirret av at vi gjør forskjellige ting med henne om natta og kvelden selv om vi jo gjør det samme over lengre tid. Det hender også at vi sover sammen med henne i perioder for å få litt søvn. Det gjør vel ikke situasjonen bedre.. Det skal også sies at ingen av oss sover godt, ikke hun heller, dersom vi sover sammen. Hun er urolig, vi er urolige og alle vekker hverandre og våkner enda tidligere om morgenen. Det er bare et desperat forsøk som vi allikevel vet ikke virker...

Må også si at hun har/hatt øreproblemer, noe som har gjort at vi ikke vil være så strenge heller. Vil være sikre på at hun ikke har vondt. Hun har fått dren nå og ellers skal det ikke være noe som plager henne. Hun er jo også så stor at hun klarer å si fra når det er noe.

Dette ble langt...men noen som har noen råd her?

[~white lady~]

Henne har jeg hørt mye bra om; http://www.sovekarin.no/

Har ellers lite råd å gi, men føler med dere- jeg husker hvordan det var med en nyfødt i hus som ikke ville sove...

[kiri]

Har ingen fasitsvar, bare noen tanker jeg lufter høyt.

Hvordan synes du hun er trygghetsmessig? Både om dagen, kvelden og natten? Virker hun redd eller er hun av den sta typen som vil ha det som hun ønsker? Om det er trygghet hun gråter for, så kan dere kanskje jobbe bevisst med dette i løpet av dagen og på helt andre måter enn det som har med søvn å gjøre? Bæring og nærkontakt feks?? (Eller er hun for stor?)

Om hun er sta og hyler av den grunn er det vel bare å være staere enn henne som hjelper?

Jeg har hørt at noen har hatt veldig god effekt av Anna Wahlgren sin sovemetode hvor du lager en regle som skal sies i mange ulike tonefall (fra kjefting til roing og byssing) og dermed lære babyen å sove. Hun har en egen bok om akkurat den kuren, tror den heter Sove hele natten og kan lånes på biblioteket. Finnes sikkert noe om den på nett også.

Vi har en feltseng inne på barnerommet og de gangene min 2-åring våkner om natten og er utrygg legger en av oss seg der. Hver gang vi tenker at "nå trenger vi ikke den sengen lenger" og tar den ut, så kommer et mareritt el.l, så nå lar vi den stå! Ingen av oss tre sover (noe godt) om hun kommer inn i vår seng.

Om hun gråter når vi går ut av rommet om kvelden pleier jeg å gjøre noe rett utenfor rommet hennes så hun hører at jeg er der og det hjelper for oss. Eller jeg står og synger.

Vi har også som rutine av vi synger to sanger på sengekanten, sier god natt og synger en siste sang på vei ut av rommet. Om hun griner når den er slutt fortsetter jeg med syngingen.

Har hørt noen har sitti i en stol til barnet har sovnet og avvent barnet ved å flytte stolen litt lenger vekk fra sengen hver kveld.

Har hørt om noen som laget en regel med at "jeg kan komme inn til deg en eller to ganger i kveld før du sovner" og da minnet barnet på dette når det roper og spurt om "er du heeelt sikker på at du vil bruke opp én gang akkurat nå?" og barnet har da "spart" og til slutt sovnet. Det funker kanskje best på større barn.

Er hun stor nok til å forstå seg på belønning? Et klistremerkeskjema, noe ekstra godt til frokost el? Det er kanskje alt for lang tid mellom "jobben som må gjøres" og belønningen kommer, men jeg tenker som sagt bare høyt.

Vår datter gråt mye og sov bare kortere økter som baby og jeg hadde henne med til masse rart av behandling. En kiropraktor fant en låsning i nakken hennes som gjorde at det hjalp. En annen gang hun plutselig sov ekstra lenge hadde hun fått akupunktur (var da 6 mnd) og jeg mener det hjalp en liten stund, men å sove hele natten gjorde hun ikke før hun var nærmere 1,5 år.

Det høres ut som om dere har kommet dit hvor noe må gjøres og at ingen har det bra sånn det er nå. Vi tok en kamp en gang før hun var ett år og det var forbausende fort hun ga seg og hvor mye bedre vi fikk det alle tre. Det var ikke gøy da det sto på, men det var absolutt verdt det!

Hvordan er hun om hun sover borte hos barnevakt? Har dere forsøkt det? Min datter sov rekordlenge da det var besteforeldre som kom om natten. Kan en kamp eventuelt gjennomføres av besteforeldre eller andre voksne dere stoler på? Ville det vært enklere å få gjennomført?

Har du sett denne siden: www.sovlillebaby.com?

Jeg søkte nå på "hvilke sovekurer finnes" og fikk opp bl.a. denne tråden:

http://www.barnimagen.com/index.php/layout/set/print/forum/thread/138986481

Søk selv og ta en titt på alle mulige metoder som finnes.

Har dessverre ingen trylleformel eller mirakelkur, men håper du finner noe som fungerer. Min erfaring er at når man begynner på en kur, uansett hva slags kur, så må man være fast bestemt på å gjennomføre og sette seg litt langsiktige mål. Tøft, men viktig. Langsiktige mål er forresten noe vi har hatt fra hun var bitteliten og vi har stort sett tatt museskritt i den retningen (bortsett fra en kur, som sagt) og er i dag der vi ønsker å være Det tok laaang tid, men i dag er hun veldig enkel å legge og sover hele natten om det ikke er noe spesielt.

Masse lykke til!

[Gjest ronjajenta]

Tusen takk for svar begge to!

Vi brukte mye av hennes spedbarnstid på å undersøke diverse metoder så vi fikk oversikten over disse. Har igrunn ikke gått inn og sett på det igjen, vi har funnet våre egne veier basert på dem. Men kan jo være verdt en titt igjen.

Trygghetsmessig på dagtid er hun nok mer usikker enn sta. Tror jeg. Hun får masse nærkontakt og bæring om dagen, av mamma, for det er mamma som duger. Jeg mistenker at problemet kan ligge her. Hun er fryktelig avhengig. Så det blir galt uansett om det er jeg som kommer inn om natta (vil ikke gi slipp på mammaen sin) eller om det er pappaen (hvorfor kommer ikke mamma og er mamma egentlig her?).

Og for å ha sagt det også, så er det ikke innsovning om kvelden som er problemet, der er hun veldig enkel heldigvis. Lese litt, synge og prate og gå ut.

Vi har også en seng inne hos henne. Har ikke prøvd å ligge der å sove uten henne, men vi kan jo prøve og se om det fungerer. Men vil jo ikke inn på den veien heller da..bare for å måtte avvenne det igjen. Og jeg tror at hun da vil bli enda mer sint fordi hun ikke får sove sammen med den som er der?

Belønning vet jeg ikke om hun skjønner nok av. Det funker kanskje best når de skal legge seg om kvelden? Og det er oppvåkninger som er problemet hos oss, så jeg er litt usikker på om hun klarer å tenke klart akkurat da.

Vi har jo sånne småkamper hele tiden men det sklir ut igjen etter veldig kort tid. Ikke fordi vi gjør noe annerledes men hun begynner plutselig å våkne og lage rabalder igjen. Men vi må kanskje være enda mer konsekvente og bare holde på det som fungerer, tenke enda mer langsiktig som du sier.

Det fungerer ofte bedre når hun sover borte så det er definitivt noe å prøve. Vi har ikke gjort det flere netter på rad.

Tusen takk for erfaringer og tips! Setter stor pris på det. Ganske slitsomt dette...

[Caramba]

Jeg har hvertfal aldri hatt suksess med å være inne på rommet med barna til de sovner. Da har mine garantert ikke sovnet. Det som virker med mine tre er: gå inn, legg dem ned, si natta, gå ut. Gjenta x-antall ganger og etter noen dager så virker det.

Hvis barna blir vant til at mor og far camper inne på rommet deres når de våkner, så tror jeg at de våkner oftere og oftere for å få kosen, og fordi mor og far kommer. Dermed ender det med urolige netter for barna og utslitte foreldre.

Lykke til, sove-Karin er kanskje et godt tips? Har hørt mye bra om henne.

[angelou]

Hvor gammel er hun? Vi sleit veldig med storebror i forhold til å få han til å sovne, både på dagen og om natta, men vi hadde også hell med å sette oss i en stol, med ryggen til, på andre siden av rommet, og så sette den lengre og lengre unna, før vi satt på gangen. Brukte lang tid på det altså.

Men det gikk veldig mye greiere når han ble så stor at han skjønte litt mer. Hvis jeg sa at nå går mamma opp og ser litt på tv, og så kommer jeg ned igjen om fem minutter og ser etter deg. Men da var han jo ganske stor, sikkert halvannet år, kanskje mer.

Men tulla vår er en helt annen historie, der er det bare pupp, nattasang og senga, og så går vi, og det er greit, hun ligger og kikker/babler til hun sovner av seg selv. Skjønner ikke at det går an jeg

[Gjest ronjajenta]

Hvor gammel er hun? Vi sleit veldig med storebror i forhold til å få han til å sovne, både på dagen og om natta, men vi hadde også hell med å sette oss i en stol, med ryggen til, på andre siden av rommet, og så sette den lengre og lengre unna, før vi satt på gangen. Brukte lang tid på det altså.

Men det gikk veldig mye greiere når han ble så stor at han skjønte litt mer. Hvis jeg sa at nå går mamma opp og ser litt på tv, og så kommer jeg ned igjen om fem minutter og ser etter deg. Men da var han jo ganske stor, sikkert halvannet år, kanskje mer.

Men tulla vår er en helt annen historie, der er det bare pupp, nattasang og senga, og så går vi, og det er greit, hun ligger og kikker/babler til hun sovner av seg selv. Skjønner ikke at det går an jeg

Hadde dere problemer med oppvåkninger på natta da? Hva gjorde dere da i såfall? Hun er to år. Og sovne på kvelden gjør hun helt fint, det er natta som er problemet.

Vi håper også på at nummer to (som er på vei) blir en sånn liten drømmebaby som du beskriver.

Jeg må si meg enig med deg Caramba, vi har i en liten periode nå sittet inne hos henne når hun våkner om natta. Men det gjør det bare verre i lengden. Det tar lenger og lenger tid. Og så forventer hun at vi er der også når hun våkner, og det er ikke så rart siden vi er der når hun sovner. Dermed er det hysterisk gråt fordi hun tror vi er borte.

Nei, da er det bedre å gå inn og ut slik at hun sovner av seg selv også på natta. Det er bare det at det virker så kort tid og så er det påan igjen. Det er derfor vi har tenkt at hun kanskje er utrygg, har vondt osv. Uten at vi har fått bekreftet det. Hvorfor endrer det seg hele tiden?

[Gjest mamma mamma]

Slik har jeg gjort det, og har nå en som legger seg til å sove helt på egenhånd og helt frivillig:

Dag 1:

Godnatt rituale

Hun skrek først i 1 min, gikk inn il henne gav ikke noe stimuli hun ønsket seg

Skrek i 5 min, jeg ikk deretter inn osv

Skrek i 10 min, jeg gikk deretter inn osv

Skrek i 20 min , jeg gikk inn osv

Hun sovnet

Dag 2:

Godnatt rituale

Hun skrek først i 1 min, gikk inn il henne gav ikke noe stimuli hun ønsket seg

Skrek i 5 min, jeg ikk deretter inn osv

Skrek i 10 min, jeg gikk deretter inn osv

Hun sovnet

Dag 3:

Godnatt rituale

Hun sovnet

Dette har hun og vi vunnet på. I løpet av ett år har vi spart inn MANGFOLDIGE gråteminutter og godnatt rituale er 100% positivt for henne.

[AnonymBruker]

Vi har hatt søvntrøbbel med jenta vår over lengre tid (av og på siden hun ble født), hun er 2 år nå.

Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv om hva vi skal gjøre i forhold til det. Noe må gjøres, hun bør sove stort sett hele natta nå, til hennes og vårt beste. Vi har gjennomført flere forskjellige "kurer" fra opp-ned-metoden til light ferber (veldig light altså, vi har gått inn med veldig korte intervaller, ett minutt kanskje, eller ved fullstendig hysterisk gråt, og ikke økt disse.)

Jeg synes det er fælt å høre henne skrike. Samtidig er det den måten som fungerer best. Jeg leser "overalt" at det er best å sitte hos barnet til det sovner, det skriker ikke og blir trygg i senga og på foreldrene. Vi har også prøvd dette. Det ender da opp med at vi må sitte hos henne lenger og lenger tid, det tar evigheter til slutt før hun sovner. Ikke helt greit midt på natta... Det blir verre og verre og til slutt er vi der at hun våkner så fort vi prøver å bevege oss ut av rommet, selv om hun tilsynelatende sover godt og vi da har sittet hos henne i alt fra ti minutter til en time eller to.

Og uansett hva vi prøver, fungerer det bare en kort stund, kanskje en uke, og så er det tullball igjen. Når hun våkner om natta/kvelden, er det full hylskrik fra første sekund. Lett å roe når vi kommer inn men hun vil jo ikke sove igjen.

Hun blir sikkert forvirret av at vi gjør forskjellige ting med henne om natta og kvelden selv om vi jo gjør det samme over lengre tid. Det hender også at vi sover sammen med henne i perioder for å få litt søvn. Det gjør vel ikke situasjonen bedre.. Det skal også sies at ingen av oss sover godt, ikke hun heller, dersom vi sover sammen. Hun er urolig, vi er urolige og alle vekker hverandre og våkner enda tidligere om morgenen. Det er bare et desperat forsøk som vi allikevel vet ikke virker...

Må også si at hun har/hatt øreproblemer, noe som har gjort at vi ikke vil være så strenge heller. Vil være sikre på at hun ikke har vondt. Hun har fått dren nå og ellers skal det ikke være noe som plager henne. Hun er jo også så stor at hun klarer å si fra når det er noe.

Dette ble langt...men noen som har noen råd her?

Ike rart dere har hatt det slik i to år, og slik kan dere ha det så lenge barnet vil. Dere gir henne belønning hver gang hu skriker...

Forviss deg at alt er bra,gå inn og legg henne..GÅ UT. Skriker hun,så gå inn og legg henne. Vær konsekvent. Hun dør ikke av å skrike. Hun vet,skriker hun lenge nok så kommer de løpende med trøst. Disse små vet hva de gjør

[angelou]

Hadde dere problemer med oppvåkninger på natta da? Hva gjorde dere da i såfall? Hun er to år. Og sovne på kvelden gjør hun helt fint, det er natta som er problemet.

Vi håper også på at nummer to (som er på vei) blir en sånn liten drømmebaby som du beskriver.

Jeg må si meg enig med deg Caramba, vi har i en liten periode nå sittet inne hos henne når hun våkner om natta. Men det gjør det bare verre i lengden. Det tar lenger og lenger tid. Og så forventer hun at vi er der også når hun våkner, og det er ikke så rart siden vi er der når hun sovner. Dermed er det hysterisk gråt fordi hun tror vi er borte.

Nei, da er det bedre å gå inn og ut slik at hun sovner av seg selv også på natta. Det er bare det at det virker så kort tid og så er det påan igjen. Det er derfor vi har tenkt at hun kanskje er utrygg, har vondt osv. Uten at vi har fått bekreftet det. Hvorfor endrer det seg hele tiden?

Ikke noe godt svar til deg, her kommer storebror tuslende på natta og sovner SÅ godt mellom oss Og noen netter sover han hele natta i senga si, men for det meste kommer han inn til oss. Og han får lov.

[gravid med nr 2]

Uff en vanskelig situasjon dette her. dette tærer nok veldig på dere.

Du nevte att datteren din sikkert ble litt usikker siden dere hadde prøvd så mye forskjellig,

sitat fra dr. Phil " dere holder på fram til det funker" så en uke med samme rutine er kansje ikke nok for jenta deres, kansje hun trenger lengre tid på og bli vant til att på natta når hun våkner så blir hun bare lagt ned igjen også går mamma ut.

Jeg fikk høre ifra en barnehage att om mann gikk for ofte inn til barnet så ville barnet bli mer usikker, siden da ville barnet tru att det måtte jo være skummelt og være alene og sove siden mamma og pappa alltid kommer med en gang jeg gråter.

kan jo ligge noe i det

vi startet veldig tidlig med våre barn til att på natten når de gråt kom vi ikke inn " vi hørte litt ann på gråten selvfølgelig"

og nå sover de hele natta, kan høre de vokner på natta noen ganger også ligger de og prater litt med seg selv hehe er søtt

håper dere snart finner en løsning, også tror jeg det er lurt og holde på med rutinen fram til det funker og være konsekvent men finn en rutine som er anbefalt og spesielt med tanke på datteren din sitt stå sted ved att hun kan være litt utrygg

lykke til

[Sophie-Ann]

Når legger dere barnet? Kan det være overtrøtt? Barn på 2 år bør legges 1830-1900. Legg barnet, syng noen sanger og si godnatt. Så setter du deg på gulvet med ryggen mot sengen midt i rommet, ikke snakk til barnet i det hele tatt. Hvis hun skriker og setter seg opp, gå bort, uten å si noe, legg henne ned og pakk dynen rundt henne. Sett deg igjen på gulvet. Dette gjentar du til hun har sovnet. Det kan gå noen dager før hun roer seg, så dere må være helt konsekvent, ellers så går det ikke.

Dette har jeg gjort med stort hell. Lykke til!

[Gjest ronjajenta]

Ike rart dere har hatt det slik i to år, og slik kan dere ha det så lenge barnet vil. Dere gir henne belønning hver gang hu skriker...

Forviss deg at alt er bra,gå inn og legg henne..GÅ UT. Skriker hun,så gå inn og legg henne. Vær konsekvent. Hun dør ikke av å skrike. Hun vet,skriker hun lenge nok så kommer de løpende med trøst. Disse små vet hva de gjør

Vi er konsekvente når vi gjør som du sier. Og så går det noen få dager før det er påan igjen. Da har vi gjort som du sier igjen. Men vi blir usikre når det endrer seg hele tiden, og så har hun hatt øreproblemer og vi har vært usikre på om hun har vondt eller er utrygg. Nå som hun er større, er dette lettere å luke ut fordi hun kan snakke og forstå. Hun har også fått dren og går til kontroller hele tiden så vi vet at hun ikke har vondt. Det gjør det lettere for oss å være strenge med henne. Men å la henne skrike i 20 minutter har vi ikke samvittighet til.

Sophie-Ann: Vi legger henne ved 1830-1900-tiden (starter rundt 1830) og det er ikke innsovning som er problemet. Vi går ut og hun er trygg og sovner av seg selv etter at vi har gått ut. Det er natta som er problemet og showet starter ved 23-tiden. Synes ikke vi kan legge henne noe tidligere og tror uansett det vil være for tidlig for henne.

gravid med nr 2: Jeg tror du har et poeng. Det kan hende vi har gitt oss etter for kort tid, kanskje vi må holde på (eks.) flere mnd før det virkelig synker inn hos henne... Men det er også lettere nå som vi vet at hun ikke har vondt i ører eller annet. Og ja, vi går inn veldig kjapt når hun gråter. Kanskje for kjapt? Men det er ikke så lett heller, når hun hikster og er helt knust... Vi ser an gråten selvsagt, hører jo når hun er sinna og når hun er lei seg.

Tusen takk for svar og erfaringer! Det hjelper...

[Sophie-Ann]

Da må dere bare rett og slett være dønn konsekvent. Vent 5 min mellom hver gang dere går inn, legg henne ned, gi henne smokken/kosekluten og gå ut. Det er kjempe vanskelig, men så lenge dere vet at alt er ok, så tåler hun å gråte litt. Men dere må ikke gi dere! Det går over

[kiri]

Litt flere tanker fra meg.

Barn (og voksne) våkner mange ganger i løpet av natten og "greia" er da at de skal lære seg til å bare sove videre uten å våkne ordentlig. Det kan virke som om jenta deres har lært seg at når hun våkner om natten skal mamma komme. Også har hun erfart at du er der når hun sovner, men er borte igjen neste gang hun våkner. Og når hun da våkner "bare litt" har hun lært seg til å ta en sjekk om mamma er der. Og hun har lært seg å sove med ett øre våkent for å høre når mamma forsvinner ut av rommet. For det gjør du jo, erfaringsvis.

Siden hun kan sovne lett for seg selv på kveldstid skulle jeg tro at mye av dette ligger i en dårlig vane eller en utvikling som har gått for langt og kommer til å fortsette å forverre seg dersom dere ikke gjør noen grep. Om hun er trygg i sengen på kveldstid er det vel ingen grunn for at hun ikke skulle være trygg på natten? Hun har vel umulig mareritt store deler av natten, hver eneste natt? Det er vel mer det at "noe er som det ikke skal være" (dvs at mamma ikke er i rommet og nå er det jo natt, og da skal hun det!) Om hun sover bedre når hun er hos barnevakt bekrefter vel det også denne teorien?

Nå kom jeg på noen som måtte ta en slik sovekamp med sitt tredje barn (som jeg også mener var en ordentlig mammadalt). De var helt enige om at det var faren som måtte ta denne (det står det vel endel steder, at det er lettere å bli forlatt av pappa enn av mamma?) Uansett. Moren hadde reist vekk før datterens leggetid og sov natten borte. Faren la barnet og ungen våknet ikke en eneste gang og sov rekordlenge dagen etter!! Så hun skjønte vel av seg selv at "pappa orker jeg ikke hyle halve natten etter, det er jo mamma jeg vil ha og hun er bortreist".

Kanskje dette er verdt et forsøk for dere? At du forklarer henne at du skal sove borte og drar før leggetid? Hun er vel stor nok til å forstå det og dere kan jo gjenta dette flere netter til hun viser tegn til bedring.

Jeg tror uansett det er lurt at det er faren som tar denne kampen siden uvanen "involverer" deg, om du skjønner. At han har andre regler er nok lettere å akseptere enn at du har endret din normale adferd. Skjønner?

Jeg har også vært mye usikker på hvorfor min datter gråter og de gangene jeg har skjønt at "nå blir jeg lurt, hun manipulerer meg!" Da er det SÅÅÅÅ mye enklere å bli like sta tilbake og ikke la henne vinne. Dette er jeg helt sikker på at hun merker, for da har hun gitt seg ganske lett og jeg har IKKE vært mild i stemmen når jeg har sagt at hun skal sove og at mamma er her ute og passer på deg.

Jeg tenker bare høyt igjen, ingen fasit dessverre.

Endret 4. april 2011 av kiri

[Gjest l]

da jeg satt barnevakt for ei lita jente for litt siden, var moren der mens hun skulle legge seg. hun ble helt sjokkert da jeg ikke satt ved senga hennes til hun sovnet, og jeg fikk kjeft!

jeg er ikke mor, men det moren min gjorde med meg og broren min da vi var små, var å legge oss i senga, si god natt og gå.

[Vargen]

Vi hadde også en periode problemer med hyling og skriking etter at vi gikk ut av rommet til vår 2-årige datter. Mor reagerte som TS, syntes det var grusomt å høre henne skrike, og begynte å sitte inne hos henne til hun sovnet. Med det resultat at det ble raskt verre, våkninger med jevne mellomrom utover hele kvelden, og hysterisk gråt hver gang. Samt at det tok evigheter før hun sovnet, og våknet så snart mor prøvde å snike seg ut av rommet. Grunnen til at jeg sier at det var mor som gjorde dette, var at jeg var uenig i metoden, og prøvde å overtale henne til å la være å sitte inne til ungen sovnet.

Som sagt ble problemene raskt verre, og vi ble NØDT til å finne på noe annet.

Jeg har noe mindre problemer med å høre henne gråte enn kona, så jeg tok "kontroll" over leggingen en periode, mens kona satt i stua med babycallen avslått. Metoden jeg brukte var slik:

- lese bok, legge henne, si god natt, slokke lyset og gå ut.

- Hysterisk hyling og skriking. Vente 30 sekunder, gå inn, legge henne ned, si "nå skulle du legge deg, god natt" og gå rett ut.

- Mer skriking. Vente 1-2 minutter, gå inn og legge på nytt, gå rett ut.

- Mer skriking. Vente et par minutter, gå inn og legge, gå rett ut.

- Mer skriking. Vente 5 minutter. Gå inn, legge, gå rett ut.

- Osv osv osv osv osv.

For hver gang ventet jeg litt lengre, med mindre det skjedde noe spesielt, som at det høres ut som om hun holder på å klatre ut av senga, voldsom hosting eller lignende. Og for hver gang jeg gikk inn ble jeg "kortere" og mindre "kosete". Første gang var det kanskje "nå må du legge deg lille venn. Nå skal du sove. Natta." Femtende gangen var det kanskje bare "legg deg ned. Natta"

Tips for denne metoden:

- Følg med klokka! Bestem deg for hvor mange minutter du skal vente før du går inn, med mindre det skjer noe ekstraordinært. Hysterisk gråt er ikke ekstraordinært. Det er standard.

- Han en krakk/stol eller noe rett utenfor soveromsdøra, for dette kan ta tid, og da slipper du å gå så mye. Et blad er også supert. Å sette seg ned å kikke i et blad utenfor døra mens hun hyler hjalp enormt godt for å hjelpe meg å håndtere mitt eget stress i situasjonen, og gjøre at jeg ble mindre "berørt" av skrikingen og hylingen hennes.

Første kvelden satt jeg på en krakk utenfor soveromsdøra og hørte på hyling i 1,5 time. Andre kvelden tok det 50 minutter. Tredje kvelden 35 minutter. Fjerde kvelden 10 minutter. I løpet av ca 1 uke la hun seg stort sett uten protester.

Dette med at barn skal føle seg trygge og slippe å skrike er vel og bra. Men jenta deres begynner å bli 2 år og stor jente! Da må man gripe det an litt annerledes enn for en nyfødt baby, tror jeg. Jeg tror at en 2-åring *egentlig* vet at foreldrene er i stua, og at de passer på. Når det da blir nattetull, tror jeg man bør være noe mer bestemt. En 2 åring bør ikke trenge fysisk kontakt med en forelder for å føle seg trygg nok til å sove. Hun er ikke en baby lenger, så min mening er at mye av det man leser om "hvordan få babyen til å sove" er irrelevant. Hun er 2 år; det må gå an å begynne så smått å stille krav/forventninger til henne, og kreve at hun skal gjøre som VI bestemmer, og ikke omvendt.

Hvis man ikke har en spesiell grunn for å anta at hun er utrygg, ville jeg vært mere bestemt. Og ikke minst K-O-N-S-E-K-V-E-N-T !! Når du får orden på leggingen, så må du aldri, aldri, ALDRI tulle med den. Følg ritualet/systemet UANSETT hvor du er, hva som skjer osv. Du må ikke falle for fristelsen til å sitte inne hos henne hvis hun er litt småsyk og sutrete en dag f eks.

Jeg tror mere dette har blitt en uvane, og den må dere forsøke å bryte. Uten sammenligning forøvrig, er det litt med barn som med hundoppdragelse: Man må ikke belønne uønsket atferd.

Jeg prøver ikke å komme med noe fasitsvar, men dette har fungert for oss.

Beklager et i overkant langt innlegg, og lykke til! Vi har hatt 2 år med tidvis mange urolige netter vi også pga tenner, stadige forkjølelser osv etter at hun begynte i barnehagen osv osv. Du har min fulle medfølelse, fra en trøtt småbarnsforelder til en annen!

Lykke til!

Vennlig hilsen Vargen!

[kiri]

En sammenlikning av hvordan din datter har det datt ned i hodet mitt.

Når det er noe kjempeviktig jeg skal dagen etter og feks er redd for å forsove meg, så våkner jeg så UTROLIG mange ganger i løpet av natten og ser på klokka. Søvnen blir dermed veldig dårlig.

Det er vel omtrent som dette din datter har det, bare at hun våkner for å sjekke om mamma er der og gjør det mer og mer.

Når du nå tar en kamp (om den blir sånn eller sånn) så tenk så utrolig mye bedre HUN vil få det av å ikke måtte "passe på" å våkne opp hele tiden!

Håper dette gjør det enklere å holde ut når dere må gjøre noe som gjør vondt på kort sikt, men som er veldig bra på lang sikt.

Likte også tipset om blad og klokke. Det er mye lettere å holde ut i x-antall sekunder/minutter til om du har en klokke med sekundviser å se på.

[Gjest ronjajenta]

Her har jeg fått noen aha-opplevelser altså! Tusen takk kiri og Vargen!

Det er nok mulig at hun forventer at mamma skal være der hver gang hun våkner, selv om vi har gjennomført "strengemetoden" mer enn "sittemetoden"... Men vi har også sovet en del sammen med henne, enda mer enn "sittemetoden". Så det er nok den hun er ute etter når hun våkner om natta. Hun vil sove sammen med oss. Og særlig mamma.

Det går som regel mye bedre når pappa tar jobben. Jeg kjenner meg godt igjen Vargen... Herlighet jeg er glad for at jeg spurte her altså, får bedre perspektiv på hele greia.

Og det er klart det er mye uvaner her, dette har pågått over så lang tid. For lang tid sikkert og jeg skjønner at noen kan reagere på det. Men ville du latt din datter skrike natt etter natt hvis du tror hun har vondt i ørene? Usikkerhetsmomentet har vært en stor del av min holdning til dette i hvert fall. Hun har fått dren og går nå til jevnlige kontroller så da VET vi at det ikke er vondt og vi kan være strenge uten dårlig samvittighet. Hun gikk selvsagt til kontroll tidligere også men da hadde hun ikke dren, kunne ikke prate og si om det var vondt. Og å sove med dotter i begge ørene er uansett ikke behagelig for noen...

Og selvsagt kiri, vi vet at hun har det best når hun kan sove godt, hele natten, i sin egen seng. Så det er til alles beste. :-)

Vargen, det er noe sånt som din metode vi har praktisert. Men vi har nok ikke økt tidsintervallet så veldig, selv om vi har holdt på i timesvis. Hun har også kunnet være stille i et kvarter eller så, for å starte på nytt igjen. Snakk om å bli skuffa da, når vi har halvveis sovnet og tror på suksess. Hehe.

Vi får være mye mer konsekvente og holde på det samme opplegget uansett hva og hvor lang tid. Ting endrer seg, søvn endrer seg, livet endrer seg men det er jo viktig at hun vet hva hun har å forholde seg til fra vår side. Det gjelder jo ikke bare soving.

[Gjest Gjest]

Mulig det er noe jeg ikke skjønner her, men: Hvorfor kan hun ikke få sove hos dere?