Er man en dårlig medarbeider ?...

[kakemonsteret]

Jeg sluttet på p-sprøyte for to år siden. Har fortsatt ikke blitt gravid. Nå er jeg 35 og kommer til å være minst 36 hvis jeg blir mamma. Jeg ville ikke ventet om tida føltes moden privat.

Tida begynner å renne ut for oss nå. Jeg skal utredes, kanskje blir det prøverør. Om ikke det heller går så begynner vi å bli for gamle til å gå gjennom den lange prosessen for å få lov til å adoptere. Kanskje har jeg ventet for lenge til å få oppleve å bli mamma. Nå har jeg faktisk blitt arbeidsledig midt i prøvingen, men vi prøver videre likevel. Det er rett og slett ikke rom for å vente mer nå.

Nå er jo jeg litt eldre enn deg, men tida går fort og ingen av oss vet hvor lang tid det tar å bli gravid. Noen blir jo gravid selv med prevensjon, mens andre sliter lenge.

Når det gjelder noe så viktig som å få oppfylt et ønske om å bli mor, og man har passert 30, så synes jeg det er helt ok å være litt egoistisk.

Heeeelt enig!

Plutselig kan det være for sent...

[AnonymBruker]

Du kan jo evt slutte på pillene nå, og bruke annen prevensjon i mellomtiden (kondom)? På denne måten gir du kroppen tid til å stabilisere seg, og slipper å vente på det når dere bestemmer dere for å prøve.

Jeg syns ikke man skal ta hensyn til arbeidsgiver, det er en skummel trend i Norge med at mange venter til det "perfekte tidspunkt" før de prøver seg på barn, noe som fører til at mange sliter med å bli gravide fordi de blir mindre fruktbare med tiden.

[juliane]

Jeg syns ikke du trenger å vente så lenge. Jeg ville ventet et par-tre mnd til før jeg droppet prevensjon (sikkert lurt som noen foreslår å bruke kondom i den perioden, sånn at jeg var sikker på at jeg ikke gikk ut i permisjon før jeg hadde jobbet et helt år i den nye jobben. Føler det er en veldig mental grense på et år, men det er kanskje bare meg.

[Gjest Blondie65]

Enig! Om du blir gravid og skal ha permisjon så kommer du jo tilbake? Og når de ansetter barnløse kvinner i begynnelsen av 30-årene, ja da nærmest forventer de gravidannonsering før eller senere

Betyr det at man ikke skal ansette barnløse kvinner i begynnelsen av 30-årene?

Er det virkelig for mye for langt at den nyansatte kan sette de første 6 mnd som "prøvefrie" slik at vedkommende i alle fall rekker skikkelig opplæring før de risikerer å bli indisponert som følge av svangerskapsplager (oppkast o.l.)?

[AnonymBruker]

Dere som mener at man skal drite i arbeidsgiver og bare fyre til og at arbeidsgiver bare skal smile og være fornøyde.

Jeg fikk nettopp høre av en av våre ansatte at opplæring skjedd før hun ble gravid ikke kunne regnes med. Hun ble planlagt gravid i vikariatet hun hadde for en annen som ble uplanlagt gravid.

Hva tror dere jeg tenker om en som sier og gjør sånt? Hun har fått fast jobb nå etter at hun kom igjen så lover og regler er blitt fulgt. Likevel er ikke hennes oppførsel (det er flere ting her som handler om å utnytte systemet helt til yttergrensen) noe som gjør at hun vil stå først i noen som helst kø når det gjelder å gå en ekstra meter på hennes vegne.

[flickan]

Ja, det er egoistisk å bli gravid i dette tilfellet. Akkurat som jobben er egoistisk hvis de mener at du ikke burde bli det. Men etter mitt syn er det helt greit å være egoistisk når det kommer til akkurat dette. Familieplanlegging er et privat anliggende og ikke noe man kan forvente at andre skal gjøre når det passer seg (bedriften) best. Husk at det er ingen som kommer til å takke deg hvis du venter med å få barn, du blir ikke månedens ansatt eller lønnsforhøyelse av den grunn. Bedriften kommer heller ikke til å bry seg om deg hvis du senere skulle slite med å få barn. Betale lege- og medisinutgiftene dine, osv. Det er kun du som kan passe på deg og dine interesser, ingen andre kommer til å gjøre det for deg.

Kvinner i fruktbar alder får barn, og da er de en ulempe for bedriften uansett. Det er prisen å betale for å ha kvinner i arbeidslivet. Kanskje bør samfunnet gjøre noe for å kompensere for dette, men det er ikke en bør du skal bære.

[SmallTalk]

Jeg synes det er vanvittig korttenkt å bli gravid med en gang man er ny i jobben. Man signaliserer indirekte at man ikke bryr seg om jobben sin, og ikke er villig til å prøve å komme inn i den engang før man forsvinner igjen.

Ja, jeg synes du er ego som i det hele tatt tenker tanken. Husk at du sikkert har en prøvetid på 6 mnd. Selv om du per definisjon er fast ansatt, så er terskelen for å finne et påskudd for å bli kvitt deg igjen mye lavere i denne perioden. Det er i denne perioden du skal bevise at du faktisk var verdt å satse på, og det gjør man ikke ved å bli gravid med en gang.

Endret 3. april 2011 av SmallTalk

[Gjest Blondie65]

Ja, jeg synes du er ego som i det hele tatt tenker tanken. Husk at du sikkert har en prøvetid på 6 mnd. Selv om du per definisjon er fast ansatt, så er terskelen for å finne et påskudd for å bli kvitt deg igjen mye lavere i denne perioden. Det er i denne perioden du skal bevise at du faktisk var verdt å satse på, og det gjør man ikke ved å bli gravid med en gang.

Det påskuddet kan arbeidsgiver stikke opp der man er nærmest solen når man plukker jordbær. Husk at arbeidsmiljøloven gir rom for å anta at enhver oppsigelse av en gravid skyldes at man ikke liker graviditeten.

Selv synes jeg ikke at en arbeidsgiver skal tenke slik om graviditet siden graviditeter kan være både tilfeldige, planlagte som uplanlagte. Jeg synes imidlertid at den nyansatte kan være såpass hensynsfull at de går gjennom opplæringen sin før det må ses etter vikar for dem. Man må i et slikt tilfelle lære opp to - både den som er gravid og dennes vikar.

[HopelessFear]

Jeg mener å ha lest at arbeidsgiver ikke har rett til å sparke en ansatt for graviditeten, om det er eneste grunnlag. (Med mindre hun allerede har gått ut i perm.)

Og som sagt tidligere, det tar gjerne en stund før syklusen bedrer seg. Vil du vente et år med å slutte, og heller ikke bli gravid før bortimot to år? Du burde ta din alder i betraktning, siden en blir mindre og mindre fruktbar med alderen.

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet prevensjon allerede idag. Du begynner å bli gammel, og har ingen tid å miste. Hva med søsken? Det er en grunn til at folk får problemer med å bli gravide, og det er ALDER. Det har til og med leger sagt.

[Kosemose]

Å være gravid er fortsatt ingen sykdom, og det finnes faktisk enda de som ikke blir sykemeldte mens de er gravide, så syns det er tullete å ta for gitt at man som gravid blir sykemeldt slik noen over her mener.

Fra jobbens perspektiv tenker jeg at det spiller liten rolle når du blir gravid. Det er "ubeleilig" kynisk sett fra arbeidsgivers side, men samtidig er det en ubeleilighet som man vet kommer når man ansetter barnløse kvinner i den alderen. Det er en naturlig del av livet og av arbeidslivet. Jeg håper virkelig ikke du setter arbeidsplassens ve og vel foran ditt ønske om å få barn, du aner ikke hvor lang tid dere må bruke, og det er nok av eksempler på par som har ventet forlenge fordi det ikke passet karrieremessig. Den type lojalitet er det etter min mening ingen arbeidsplass som fortjener.

[angelou]

Betyr det at man ikke skal ansette barnløse kvinner i begynnelsen av 30-årene?

Er det virkelig for mye for langt at den nyansatte kan sette de første 6 mnd som "prøvefrie" slik at vedkommende i alle fall rekker skikkelig opplæring før de risikerer å bli indisponert som følge av svangerskapsplager (oppkast o.l.)?

Poenget mitt- og jeg har ansatt noen av de barnløse kvinnene selv de siste årene - er at de passer like forbanna dårlig UANSETT når de kommer og forteller at de er gravide :gjeiper:

Men man regner jo med at det skjer før eller senere. Og jeg forventer ikke at arbeidstakere skal sette jobben FØR sitt personlige liv. Selv valgte jeg å jobbe noen år før jeg fikk barn, jeg valgte også å vente litt mellom barn nummer en og to. Men det var mitt valg og noe jeg ønsket. Men så var jeg endel yngre en TS når jeg begynte i jobben min også.

[Gjest Gladjenten30]

Vil bare ønske dere masse lykke til videre!!!!!!

Ja, håper det ordner seg for dere!

[Gjest mari kontrari]

Jeg ville ventet litt, for eksempel et halvt år, litt av respekt for jobben, men også fordi du da får sjansen til å bli etablert og trygg i jobben din. Kan se for meg at om du er maks uheldig (eller kanskje heldig), og blir gravid med engang, og dette skulle medføre sykemeldinger, føles det fort som å begynne på nytt i ny jobb når du begynner igjen. Tipset om å bruke alternativ prevensjon i noen måneder før du begynner å prøve for alvor høres smart ut.

Du kan jo også bruke denne tiden til å forberede kroppen best mulig på å være gravid, ingen dum idé å være i god form og ha gode kostholdsvaner alt før graviditeten (om du ikke har det fra før da), det gjør svangerskapet lettere, og minker sjansene for å bli sykemeldt. (Selv om man selvsagt ikke kan trene bort morgenkvalme og mye annet).

PS: Mener ikke at personer som blir uplanlagt gravide i ny jobb skal ha dårlig samvittighet på noe vis.

[lillemia]

Å være gravid er fortsatt ingen sykdom, og det finnes faktisk enda de som ikke blir sykemeldte mens de er gravide, så syns det er tullete å ta for gitt at man som gravid blir sykemeldt slik noen over her mener.

Syns det er minst like tullete å ta for gitt at man er frisk gjennom hele svangerskapet. Det det var snakk om var jo at man kan risikere å bli sykemeldt ganske tidlig i svangerskapet. I TS tilfelle ville dette medføre at hun omtrent ikke får begynt i jobben før hun allerede er i permisjon/sykemelding.

Syns også TS kan vente noen måneder, evt slutte med p-pillen nå og fortsette med kondom et halvt års tid. Til de som syns at arbeidsgiver bare kan drite og dra; joda, TS har retten på sin side, men på en arbeidsplass ønsker man vel også å komme godt overens med kollegaer og sjef. Å bli planlagt gravid umiddelbart etter ansettelse i ny jobb kan lett oppfattes kynisk og respektløst.

[Kosemose]

Syns det er minst like tullete å ta for gitt at man er frisk gjennom hele svangerskapet. Det det var snakk om var jo at man kan risikere å bli sykemeldt ganske tidlig i svangerskapet. I TS tilfelle ville dette medføre at hun omtrent ikke får begynt i jobben før hun allerede er i permisjon/sykemelding.

Syns også TS kan vente noen måneder, evt slutte med p-pillen nå og fortsette med kondom et halvt års tid. Til de som syns at arbeidsgiver bare kan drite og dra; joda, TS har retten på sin side, men på en arbeidsplass ønsker man vel også å komme godt overens med kollegaer og sjef. Å bli planlagt gravid umiddelbart etter ansettelse i ny jobb kan lett oppfattes kynisk og respektløst.

Syns du det? Så hvis du ønsker deg barn, må du slutte å prøve fordi du er jobbsøker eller nettopp har fått ny jobb? Så mye hensyn kan man ikke ta til arbeidsgiver, et svangerskap og en barselpermisjon varer like lenge uansett om man har jobbet tre måneder eller to år. For arbeidsgiver vil jeg ikke tro det gjør mye forskjell. Jeg tror faktisk at jeg ville foretrukket at en nyansatt ble gravid og gjorde seg ferdig så fort som mulig, framfor at vedkommende fikk full opplæring for så å gå ut når man endelig er ferdig med opplæring. Og, jeg mener da ikke at "arbeidsgiver kan drite og dra" som du skriver, jeg mener bare at man ikke bør ofre det å få barn til fordel for arbeidsgiver, og at det ikke spiller så stor praktisk rolle om man blir gravid etter tre måneder eller etter 8 måneder, liksom. Men, det er nå bare min mening.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kynisk å blir gravid med en gang man har fått en ny jobb. KG har lært meg at terskelen for når gravide ønsker sykemelding er lav.

Det er ett av to. Du skulle ha holdt deg i den gamle jobben og fått barn der. Du bør jobbe minst 6 mnd, helst 1 år før du blir gravid i ny jobb.

[Envy]

Jeg er en kvinne på 31. Og jeg innser at jeg ikke er tyve lengre. Jeg er i et stabilt forhold, og vi har snakket om barn lenge. Nå ville skjebnen det slik at jeg har fått ny veldig godt betalt jobb, etter å ha hatt en jobb jeg ikke trivdes i de siste tre årene.

Nå har jeg kun vært en måned i den nye jobben, og hvis jeg skulle droppe p-piller nå og bli gravid med en gang (vet det ikke er vanlig, men...) Vil da arbeidsgiver føle seg lurt? Får litt dårlig samvittighet av å tenke på akkurat det. Hva sier dere?

Klem på! Sjefen trenger ikke vite at dere prøver. Blir du gravid og det dukker opp noe spørsmål kan du jo bare forklare det med et uhell, og si at du ikke vil ta abort

Synes det er mer lureri med de som skyndter seg avgårde på intervjuer når de nettopp har oppdaget en graviditet, for å få fast jobb før graviditeten er synlig, selv om jeg fullt ut forstår dem også.

[Gjest Blondie65]

Klem på! Sjefen trenger ikke vite at dere prøver. Blir du gravid og det dukker opp noe spørsmål kan du jo bare forklare det med et uhell, og si at du ikke vil ta abort

Synes det er mer lureri med de som skyndter seg avgårde på intervjuer når de nettopp har oppdaget en graviditet, for å få fast jobb før graviditeten er synlig, selv om jeg fullt ut forstår dem også.

Nå er det andre tråden her i dag der jeg ser at det er helt ok å lyve - ja det faktisk viktigere enn å stå på sine rettigheter.

Hvorfor forklare en planlagt graviditet med et uhell? Kan man ikke stå for det man gjør istedet?

[AnonymBruker]

Kjør på! Det skal ikke være noe problem om du blir gravid med en gang, da går du uansett ut i permisjon etter å ha jobbet der i nesten ett år.

Jeg vet om en som fikk seg ny jobb og var gravid i 6. måned når hun startet, fordi det var oppsigelse i den forrige jobben visste ikke arbeidsgiver at hun var gravid da hun ble ansatt. Det går ikke an å sparke noen pga. det, og stort sett går det helt fint.

Jeg reagerer nok litt negativt når jeg hører slikt som jeg nevner over, synes også det å komme tilbake etter permisjon gravid er litt spesielt.. Det tenker jeg er å utnytte systemet.