Er man en dårlig medarbeider ?...

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 31. Og jeg innser at jeg ikke er tyve lengre. Jeg er i et stabilt forhold, og vi har snakket om barn lenge. Nå ville skjebnen det slik at jeg har fått ny veldig godt betalt jobb, etter å ha hatt en jobb jeg ikke trivdes i de siste tre årene.

Nå har jeg kun vært en måned i den nye jobben, og hvis jeg skulle droppe p-piller nå og bli gravid med en gang (vet det ikke er vanlig, men...) Vil da arbeidsgiver føle seg lurt? Får litt dårlig samvittighet av å tenke på akkurat det. Hva sier dere?

[HopelessFear]

Jeg ville ha dritt i om jeg skulle bli gravid da. Ens biologi skal gå foran jobb. Sjefen har ingenting h*n skulle ha sagt om du ente med å bli gravid.

[angelou]

Enig! Om du blir gravid og skal ha permisjon så kommer du jo tilbake? Og når de ansetter barnløse kvinner i begynnelsen av 30-årene, ja da nærmest forventer de gravidannonsering før eller senere

[AnonymBruker]

Slemt nei..men respektløst ovenfor sjefen? ja

[AnonymBruker]

Slemt nei..men respektløst ovenfor sjefen? ja

Så du mener jeg bør vente et år?

TS

[AnonymBruker]

Så du mener jeg bør vente et år?

TS

Ihvertfall ett halvt år. Bli godt kjent med jobben før man evt ender opp med å bli masse sykemeldt(mange som ender slik når de er gravide)

[The Kitten]

Jeg mener også at du burde vente med å bli gravid.

[AnonymBruker]

Jeg mener også at du burde vente med å bli gravid.

Ja, jeg liker jo jobben - og føler på en måte at det er et tillitsbrudd mot dem som har ansatt meg. Ingen vet jo om de får komplikasjoner, eller går 9 måneder på jobb helt frisk og glad.

Men å vente et år, er det nok da?

TS

[The Kitten]

Ja, jeg liker jo jobben - og føler på en måte at det er et tillitsbrudd mot dem som har ansatt meg. Ingen vet jo om de får komplikasjoner, eller går 9 måneder på jobb helt frisk og glad.

Men å vente et år, er det nok da?

TS

Du må jo gjøre som du vil. Jeg personlig ville ikke blitt gravid med vilje, som nyansatt.

[Gjest MrsTux]

Jeg mener at en arbeidsgiver må regne med, og kunne håndtere profesjonelt, at kvinnelige arbeidstakere kan bli gravide når som helst.

For min egen del ville jeg imidlertid ventet litt, både for å kunne komme litt inn i jobben før jeg måtte ut igjen, og fordi jeg ville fått bedre samvittighet overfor arbeidsgiver. (Selv om jeg egentlig ikke synes at man burde ha dårlig samvittighet. )

[AnonymBruker]

Jeg synes kan vente et halvt år, og droppe pillene da. Du vet jo aldri hvor lang tid det tar, det kan fort gå et halvt år hvis du får ustabil syklus. men hvis du greier det med en gang så har det allikevel gått en liten stund, og da er det også fortsatt 9 måneder til babyen kommer

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke lett. Men det hjelper å "prate" litt om det. Og høre andres meninger. For det siste jeg vil er å ha dårlig samvittighet og virke som en snylter, som får fast jobb for å bli smelt på tjukken med en gang - folk prater jo og har meninger om alt.

Så da får jeg parkere tanken om barn litt - og fokusere på jobben.

32-33 år gamle kvinner kan jo også få barn...

TS

[AnonymBruker]

Det er verken slemt eller respektløst overfor sjefen.

Det er naturens gang, og ingen kommer til å bli overrasket. Om sjefen blir snurt, så er det verst for han.

Jeg sluttet på pillen etter 4-5 mnd i ny jobb. Gikk ut i permisjon 1,5 år etter jeg begynte. Alle var glade på mine vegne, til og med sjefen. Jeg kom tilbake etter et år, og siden har jeg vært der. :-)

[AnonymBruker]

Det er verken slemt eller respektløst overfor sjefen.

Det er naturens gang, og ingen kommer til å bli overrasket. Om sjefen blir snurt, så er det verst for han.

Jeg sluttet på pillen etter 4-5 mnd i ny jobb. Gikk ut i permisjon 1,5 år etter jeg begynte. Alle var glade på mine vegne, til og med sjefen. Jeg kom tilbake etter et år, og siden har jeg vært der. :-)

Litt barnslik holdning over sjefen. Kan hende de latet som de var glade.

[AnonymBruker]

Husk at enkelte trenger opp mot et år for å stabilisere kroppen etter å ha gått på p-piller også, er ikke noen automatikk i at du blir gravid så snart du slutter.

Synes absolutt ikke det er respektløst overfor sjefen, jeg ville tenkt mer på hvor lang tid du føler du trenger på å sette deg inn i arbeidsoppgaver og sånn

[~white lady~]

Med tanke på at det kan ta opptil et år å bli gravid, samt at du for alt vi vet kan være i stand til å jobbe frem til permisjonstart, synes jeg bare du skal hoppe i det.

Jeg hadde aldri tilgitt meg selv om jeg skulle få problemer med å bli gravid pga alder bare fordi jeg ville ta hensyn til arbeidsgiver.

Man har da rettighetene på sin side uansett.

Skjønt, det skader sikkert ikke å vente et halvt års tid...

[AnonymBruker]

Litt barnslik holdning over sjefen. Kan hende de latet som de var glade.

Jeg sa ingenting om at jeg hadde en sånn holdning til sjefen min den gang da. Men hvis han hadde blitt snurt, så hadde jeg trolig fått en sånn holdning. Om de på jobben min latet som de var glade, så skjulte de det godt.

Jeg har en kollega som ble ansatt med kul på magen, hun var på jobb i to måneder før hun gikk ut i permisjon et år. Det var ikke noe problem det.

Det er naturens gang at kvinner føder barn, og regelverket er lagt opp til at man ikke har noen bindingstid til arbeidsgiver før dette skjer. Man skal begynne å planlegge barn når man føler det passer for seg selv, ikke for arbeidsgiver. Kanskjer man opplever at det ikke var så enkelt å bli gravid, og man strever i mange år. Da vil man hvertfall angre på at man ventet for å ikke være "respektløs" overfor arbeidsgiver.

Tar man permisjon i ett år, så er dette ett år uansett om det er neste år eller om 2-3 år.

[nickless]

Du er faktisk ikke pliktig til å fortelle at du er gravid en gang på jobb intervju. Om du og samboer ønsker dere barn , så syntest jeg du skal slutte på p pillen-det kan desverre ta lengre tid en du ønsker å bli gravid. Og skulle dere lykkest fort-gratulerer! Det er det en proffesjonell arb giver også bør si.Du er absolutt ingen dårlig medarbeider fordi du ønsker å bli mor!!!

[AnonymBruker]

Jeg sluttet på p-sprøyte for to år siden. Har fortsatt ikke blitt gravid. Nå er jeg 35 og kommer til å være minst 36 hvis jeg blir mamma. Jeg ville ikke ventet om tida føltes moden privat.

Tida begynner å renne ut for oss nå. Jeg skal utredes, kanskje blir det prøverør. Om ikke det heller går så begynner vi å bli for gamle til å gå gjennom den lange prosessen for å få lov til å adoptere. Kanskje har jeg ventet for lenge til å få oppleve å bli mamma. Nå har jeg faktisk blitt arbeidsledig midt i prøvingen, men vi prøver videre likevel. Det er rett og slett ikke rom for å vente mer nå.

Nå er jo jeg litt eldre enn deg, men tida går fort og ingen av oss vet hvor lang tid det tar å bli gravid. Noen blir jo gravid selv med prevensjon, mens andre sliter lenge.

Når det gjelder noe så viktig som å få oppfylt et ønske om å bli mor, og man har passert 30, så synes jeg det er helt ok å være litt egoistisk.

[nickless]

Jeg sluttet på p-sprøyte for to år siden. Har fortsatt ikke blitt gravid. Nå er jeg 35 og kommer til å være minst 36 hvis jeg blir mamma. Jeg ville ikke ventet om tida føltes moden privat.

Tida begynner å renne ut for oss nå. Jeg skal utredes, kanskje blir det prøverør. Om ikke det heller går så begynner vi å bli for gamle til å gå gjennom den lange prosessen for å få lov til å adoptere. Kanskje har jeg ventet for lenge til å få oppleve å bli mamma. Nå har jeg faktisk blitt arbeidsledig midt i prøvingen, men vi prøver videre likevel. Det er rett og slett ikke rom for å vente mer nå.

Nå er jo jeg litt eldre enn deg, men tida går fort og ingen av oss vet hvor lang tid det tar å bli gravid. Noen blir jo gravid selv med prevensjon, mens andre sliter lenge.

Når det gjelder noe så viktig som å få oppfylt et ønske om å bli mor, og man har passert 30, så synes jeg det er helt ok å være litt egoistisk.

Vil bare ønske dere masse lykke til videre!!!!!!