Bioingeniør og blod

[AnonymBruker]

Hei!

Hadde ikke trodd jeg skulle få så mange svar

Har nå lest side opp og side ned om biomedisin og kjemiingeniør. Og jeg tror nok bioingeniør er det beste (foruten denne blodprøvetakingen da.. )Er jo ikke SÅ flink i realfag, og det virker som kjemiingeniør fokuserer mer på det, og at biomedisin (kjempespennende!) er litt vanskelig å få jobb innen når man er ferdig. Litt mer usikkert, du får jo liksom ingen tittel, virker mer som et springbrett videre.

Da ville jeg mye heller blitt bioing og så tatt master i biomedisin.

Kjempeflott å høre fra en bioing at det er lov å syntes blodprøver er litt (eller veldig) ekkelt, og fortsatt få det til Du fikk meg til å få enda mer lyst til dette!

I mellomtiden vil jeg prøve å få jobb på et lab. Men hvordan? Kan jo ingenting Er bare veldig interessert. Kan jo kanskje bare kontakte de private og høre om jeg kan vaske utstyr eller noe sånt

Uansett, tusen takk for svar!! Skal kontakte HiO og spørre om det er mulighet for å komme en dag å delta i undervisning.

[Gjest Pantherinae]

Jeg er også interessert i labdelen i dette fagfeltet, og det er grunnen ti at jeg valgte bort bioingeniør. Men også fordi det er veldig dårlig betalt!

men som du sier då får man jo autorisasjon, og blir utdannet innenfor et spesifikt yrke. Men tror faktisk ikke det er så veldig lett å få jobb innenfor dette heller, ihvertfall hørte jeg en del snakk om det når jeg prøvde å finne ut av hva jeg skulle gjøre.

De andre retningene, som bioteknologi osv er fullt overkommelige, men man må jobbe hardt om man ikke er en som tar ting med en gang. Noe de færreste er.

Eventuelt kunne du kanskje tatt en kikk på farmasi? Da kan du også velge en del av de samme masterprogrammene, som biomedisin på HiO. Og du får en yrkestittel etter endt utdannelse. Med bachelor ender du vel opp på apotek, men med en master vil jeg tro det er gode sjanser for labarbeid! Eller så er det noe som heter laborant, men da må du vel tilbake på vgs og ta læretid etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg er også interessert i labdelen i dette fagfeltet, og det er grunnen ti at jeg valgte bort bioingeniør. Men også fordi det er veldig dårlig betalt!

men som du sier då får man jo autorisasjon, og blir utdannet innenfor et spesifikt yrke. Men tror faktisk ikke det er så veldig lett å få jobb innenfor dette heller, ihvertfall hørte jeg en del snakk om det når jeg prøvde å finne ut av hva jeg skulle gjøre.

De andre retningene, som bioteknologi osv er fullt overkommelige, men man må jobbe hardt om man ikke er en som tar ting med en gang. Noe de færreste er.

Eventuelt kunne du kanskje tatt en kikk på farmasi? Da kan du også velge en del av de samme masterprogrammene, som biomedisin på HiO. Og du får en yrkestittel etter endt utdannelse. Med bachelor ender du vel opp på apotek, men med en master vil jeg tro det er gode sjanser for labarbeid! Eller så er det noe som heter laborant, men da må du vel tilbake på vgs og ta læretid etterpå.

Er det vanskelig å få jobb også? Det trodde jeg ikke... Ja, får lese litt på de andre også. Men med både biomedisin og kjemiing fikk jeg litt sånn følelse at det ikke passet for meg. Er nemlig ikke sånn veldig stå på, jobbe seg oppover, selge seg selv - person. Vil bare jobbe på lab Hele dagen lang, analysere ting og med hvit frakk

Så du har tenkt å ta bioteknologi? Jeg skal jammen lese litt mer om det også

[AnonymBruker]

Jeg er bioingeniør og hater å ta blodprøver selv, så det går ann å være bioingeniør selv om man aldri helt klarer å vende det til seg. Jeg har alltid blitt kvalm av å ta blodprøver av andre, men ikke når andre har tatt av meg. Det er liksom at man kjenner at glasset fylles med varmt blod som jeg syntes er ekkelt å kjenne på. Så hvis det er bare blodprøvetakingen og ikke f.eks blod på et reagensrør som er ekkelt så er det ingen fare.

Jeg vil ikke skremme deg vekk fra det for det finnes så utrolig mange andre oppgaver en bioingeniør kan utføre. Jeg håper selv at blodprøvetakningen blir en sykepleierjobb i fremtiden, for det er ikke det som er hovedfokuset i vårt studiet. Det er ufattelig mange jobber hvor man ikke trenger å ta en eneste blodprøve og jeg vil råde det til å velge lurt under praksiser slik at du får erfaring på områder hvor du senere vil jobbe (og hvor man ikke vanligvis pleier å ta blodprøver).

Eks på avdelinger på sykehus som ikke pleier å utføre noe særlig blodprøvetakning:

-Genetisk lab

-Farmakologi

-Mikrobiologi

-Cytologi

-Patologi

Men så lenge du øver på blodprøvetakingen blir det nok bedre etterhvert. Og uansett må du desverre gjennom blodprøvetakning under studiet, men senere velger du jo selv hvilke avdelinger du ønsker å jobbe ved.

Ellers kan du jo tenke på utdanninger som bioteknologi (NTNU,UMB), molekylærbiologi (UIO), mikrobiolgi (UMB), biologiskjemi (UIS) osv..

Tusen takk for så fint svar, også fra en ekte bioingeniør da

Trives du i jobben? Hvilket felt har du valgt å jobbe med?

[AnonymBruker]

Labrotte er jeg, men ikke bioingeniør - jeg bare kjenner en del som har den utdannelsen.

Selv er jeg biolog, og jobber nå med bioteknologi.

Liker labrotter Skulle vært fler av de..

[Knitcat]

Kan du ikke få noen timer hos en psykolog eller en hypnotisør eller annet (tar sikkert bare ganske få timer og blir dermed ikke særlig dyrt heller) og bare kvitte deg med fobien en gang for alle? Da kan du ta den utdannelsen du ønsker

[bioing]

Tusen takk for så fint svar, også fra en ekte bioingeniør da

Trives du i jobben? Hvilket felt har du valgt å jobbe med?

Så bra du likte svaret:) Jeg holder på å ta en master i bioteknologi/genetikk, så jeg kan vel egentlig ikke skryte på meg lang jobberfaring. Men jeg har vært utplassert ved en farmakologisk lab og jobbet på medisinsk genetikk. Jeg likte begge jobbene svært godt og det var veldig interessant:) Ellers har jeg jobbet en hel sommer på biokjemisk avdeling hvor jeg tok en drøss av blodprøver, noe jeg presset meg til en hel sommer! Jeg er på en måte glad jeg gjorde det, men jeg syntes det var ganske kjedelig å stikke folk dagen lang. For å syntes slikt er gøy tror jeg man må være glad i småprate med folk, noe som jeg ikke er spesielt glad i. Jeg liker bedre å jobbe selvstendig på labben! Det er veldig mange triste sjebner man får innsikt i også, som noen takler bedre enn andre.

Mange fra bioingeniørklassen min har begynt med master i bioteknologi, molekylærbiologi og cellebiologi, men dette er ikke nødvendig for å få jobb. Det er temmelig enkelt å få jobb som bioingeniør per dags dato i hele landet, bortsett fra Trondheim.

Endret 11. april 2011 av bioing