Å si nei takk til usunn mat - tabu?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg jobber på en arbeidsplass hvor jeg er den eneste under 40(!). De fleste er damer og de fleste har en god del ekstra vekt å bære på for å si det sånn. I snitt er det nok så ofte som annenhver dag at det serveres kjeks, sjokolade, is eller kake. Bursdager kommer i tilegg. Det er en kultur der hvor alle i pausen går å forsyner seg og sitter sammen og spiser, men det virker nesten som om det provoserer dem at jeg ikke forsyner meg. Så godt som hver gang får jeg spørsmål om jeg ikke liker det, om det ikke er bra nok eller om mitt livssyn ikke tillater meg å spise det!

Jeg har prøvd å bare si høflig at jeg har ikke så veldig lyst på, og tenkte at de tar vel snart ett hint, men et par måneder etter er det fortsatt det samme! Det jeg virkelig har lyst til å si er jo at jeg bryr meg faktisk om utseende mitt og vil ikke spise kaker på jobben annenhver dag, men man kan jo ikke si det til en gruppe hvor alle er tyngre enn deg selv!

Jeg syns ofte det er sånn i familie sammenhenger også. Jeg har til og med opplevd å bli kjeftet ned flere ganger av mine besteforeldre fordi jeg "ikke setter pris på det arbeidet min mor har lagt ned i å bake og stelle i stand med kaker". Jeg blir også kritisert for å være fanatisk og urimelig da jeg ikke kan "kose meg ordentlig" på bursdager en gang. Fakta er at jeg er ikke spesielt glad i kaker og når det er såpass usunt i tilegg ser jeg ikke noe poeng i å spise disse enorme mengdene.

Noen andre som opplever det samme?

[kontorstol]

Helt fint å si nei til kaker i hverdagen men å ikke kunne ta et kakestykke i en familiebursdag en gang syns jeg er å trekke det for langt.

Endret 25. mars 2011 av kontorstol

[Gjest Consensio]

Helt fint å si nei til kaker i hverdagen men å ikke kunne ta et kakestykke i en familiebursdag en gang syns jeg er å trekke det for langt.

sier meg enig her.

Endret 25. mars 2011 av Consensio

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Jeg ønsker heller ikke å trykke i meg sukker og usunn mat mange ganger i uka, og ville garantert også sagt nei takk. I bursdager smaker jeg på kakene, men ikke mange stykker. Heldigvis er min familie slik at det er lov å si nei takk om man ikke har lyst på, uten at man blir uglesett. Ingen av oss spiser mye usunt.

Hvorfor må man absolutt "kose" seg med kaker og usunn mat? Synes det blir feil at "kos" bestandig skal være mat. Blir dårlig av det.

Når vi koser oss med mat, så lager vi sunn mat fra bunnen av, og koser oss med det.

[Ylvamor]

Enig med deg, jeg liker faktisk ikke kaker, med unntak av noen få typer. Samme maset og spørrende uttrykk, hver eneste gang når jeg takker nei.. -Redd for å bli tykk eller?? Nei, jeg er ikke så veldig glad i kaker... What???? Hva feiler det deg da???

Huff, blir så lei, heldigvis er det ikke så ille når jeg er i familieselskaper da, for de vet jo at jeg ikke er glad i kaker og aksepter det. MEN gi meg sjokkis og annet snavel da ))))

[AnonymBruker]

At du ikke vil spise snop og kaker på jobb syns jeg er helt greit. Er jo bare å si at du prøver å spise sunt, så du står over. Men i selskap går det ann å ta et lite kakestykke, du trenger ikke spise "enorme mengder". Er høflig å ta imot det en blir servert i selskap.

[AnonymBruker]

Forsåvidt enig. Men jeg er likevel av den oppfatning at man kan forsyne seg litt når man er invitert i bursdager eller lignende.

Selv lager jeg all mat fra bunnen, og det virker visstnok provoserende på folk det også. Man skal ikke være for flink på noe område.

[Tabris]

Jeg er også enig med dem som sier at det er (eller bør være) uproblematisk å takke nei til kaker og snop i hverdagen. Det er jo bare sunt, og man viser at man er bevisst eget kosthold og helse. Men når det kommer til bursdager så mener jeg også at det blir litt annerledes. Å takke ja til mat man får servert som gjest er en del av det sosiale samspillet, det kan tolkes som en fornærmelse om man alltid takker nei. Det har jeg faktisk forståelse for, spesielt når det er snakk om mat (kaker) man har laget selv. Da er det ikke lenger bare egen helse som er inne i bildet, men at man bryter en sosial norm og fornærmer verten. Det er heller ikke usunt å ta et lite stykke kake i bursdager, i motsetning til å spise kake flere dager i uka på jobb.

[kaprifolen]

Enig med de fleste over! Si pent nei takk, og om nødvendig si at du passer på sukkeret i hverdagen.

Jeg ble faktisk overrasket da jeg sluttet å si "nei takk, jeg prøver å gå ned/spiser lavkarbo" og gikk over til "nei takk, jeg spiser ikke sukker". Det siste har faktisk ført til MINDRE innsigelser og spørsmål! Har stort sett bare fått imponert ros over hvor flink jeg er!

[Inx]

Sjeldent kake på stasjon her, så jeg gafler i meg når jeg kan hehe. Jeg hadde blitt overrasket over at noen hadde takket nei til kake her - vi har kake kanskje en gang i måneden eller sjeldnere

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg jobber på en arbeidsplass hvor jeg er den eneste under 40(!). De fleste er damer og de fleste har en god del ekstra vekt å bære på for å si det sånn. I snitt er det nok så ofte som annenhver dag at det serveres kjeks, sjokolade, is eller kake. Bursdager kommer i tilegg. Det er en kultur der hvor alle i pausen går å forsyner seg og sitter sammen og spiser, men det virker nesten som om det provoserer dem at jeg ikke forsyner meg. Så godt som hver gang får jeg spørsmål om jeg ikke liker det, om det ikke er bra nok eller om mitt livssyn ikke tillater meg å spise det!

Jeg har prøvd å bare si høflig at jeg har ikke så veldig lyst på, og tenkte at de tar vel snart ett hint, men et par måneder etter er det fortsatt det samme! Det jeg virkelig har lyst til å si er jo at jeg bryr meg faktisk om utseende mitt og vil ikke spise kaker på jobben annenhver dag, men man kan jo ikke si det til en gruppe hvor alle er tyngre enn deg selv!

Jeg syns ofte det er sånn i familie sammenhenger også. Jeg har til og med opplevd å bli kjeftet ned flere ganger av mine besteforeldre fordi jeg "ikke setter pris på det arbeidet min mor har lagt ned i å bake og stelle i stand med kaker". Jeg blir også kritisert for å være fanatisk og urimelig da jeg ikke kan "kose meg ordentlig" på bursdager en gang. Fakta er at jeg er ikke spesielt glad i kaker og når det er såpass usunt i tilegg ser jeg ikke noe poeng i å spise disse enorme mengdene.

Noen andre som opplever det samme?

Jeg spiser ikke ferdigkjøpte kaker og kjeks. Ikke å anbefale. Jeg sier ikke neitakk til hjemmelagede kaker.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i søtt, er mitt svar. Men selvfølgelig spiser jeg kaker hvis jeg har lyst på eller hvis det er en spesiell anledning. Men til daglig har jeg ikke lyst på kaker. Ofte får jeg lyst på noe salt når jeg har spist sukker og er ikke så ofte jeg takker ja til dessert heller, hvis det ikke er en flerretters middag og det forventes at man skal spise.

Men på et uformelt besøk hos mine tanter, takker jeg oftest nei til hjembakt. de har alltid masse hjembakt i fryseren og flere sorter og tar det ikke som en fornærmelse.

[Gjest HLHD]

Jeg er ikke spesielt glad i kaka, ei heller har vi det ofte her jeg jobber. Men jeg bruker å forsyne meg med et lite stykke når jeg er på besøk og slikt - mest fordi det er høflig og det er kleint å sitte der å se på at de andre spiser. Hender jeg får kommentarer på at jeg tar små stykker, men det er aldri klagende - bare typ "må la noe kake være igjen til oss da!" :-)

[Gjesten]

Jeg synes det er helt greit at du ikke spiser dette på jobb, men i familieselskaper o.l. må du da kunne ta et lite "høflighetsstykke"? Det er litt spesielt for de som lager selskaper for andre og baker kaker til den sammenhengen. De legger som regel litt stolthet i det og prøver å gjøre det ekstra godt, og da er det klart det svir litt når noen velger å ikke røre det som blir satt frem. Du blir ikke feit av å ta et kakestykke i et bursdagsselskap i ny og ne.

[AnonymBruker]

Jeg liker kake selv, men jeg regner egentlig ikke kake som MAT av kategorien en absolutt bør forsyne seg av når en tilbys det (middag o.l). Det blir mer som kaffe og alkohol, liker man det ikke, så bør det være akseptabelt å takke nei. Samboern min er ikke glad i kake, og pleier ikke ta dersom det f eks er kakebord i bursdager og bryllup, for da er det kanskje ikke så mange som legger merke til det. Han er ikke sær i matveien ellers, og forsyner seg stort sett godt av alt som serveres av lunsjer, middager etc. Kake er jo fullt av fint mel, sukker og div. fett, det er nok noen som reagerer negativt fysisk på slike ingredienser uten at de kan slå i bordet med diabetes, intoleranser, dietter etc.

[Amélie E.]

Klart kakeknaskerne vil ha med seg deg også - det er jo ikke noe gøy for de som spiser kake at du minner de om et sunnere alternativ ved å avstå ;-)

Var jeg deg ville jeg ikke tatt en eneste kakebit for syns skyld, men forsatt å si ifra på en grei måte at du ikke vil spise kake så ofte. Hvis dette ikke blir respektetr, da er det kakespiserne som er uhøflige, ikke du :-) Det er jo din kropp og kun opp til deg å passe på den, og å bestemme over hva du ønsker å putte i den. Derimot er det litt slemt å friste deg hvis du (som de aller fleste andre ville ha gjort også) legger på deg av en slik kassiv kakespising.

Ja, jeg har opplevd liknende, både når det gjelder kaker og animalske produkter (er veggis), men aldri i familiesammenheng! Ved vedvarende kakemas ville jeg sagt sagt ifra på en grei men nokså bestemt måte.

[Sign]

Har opplevd akkurat det samme, synes det er helt utrolig hva enkelte legger seg opp i og hva de kan få seg til å si. For en god del år siden la jeg om kostholdet og jeg er nå veldig bevisst på hva jeg spiser. Det manglet ikke på kommentarer på lunchrommet og mange spurte etter en tid om jeg "ikke snart var ferdig med det slankestyret?" eller hvordan det var å kun "spise slankemat?". Jeg forsøkte først å forklare at det ikke var noe jeg kom til å bli "ferdig" med, eller at det ikke var "slankemat". Det var det kostholdet jeg hadde. Til slutt orket jeg ikke å forklare/unnskylde mer og gidder faktisk ikke svare når folk maser.

Jeg skjønner ikke hvorfor de mener de kan tillate seg å oppføre på en slik måte. Jeg sier jo ikke noe til dem som sitter og spiser mat som jeg ikke kunne tenke meg å putte i meg. Eller som spiser bakerivarer og kaker annenhver dag. Det skulle vel bli balluba dersom jeg begynte å spørre når de hadde tenkt å slutte med det....

Har også fått reaksjoner på at jeg lager nesten all mat fra bunnen av, bruker omtrent ikke halvfabrikata eller poseprodukter. Det er nesten slik at enkelte blir provosert når jeg sier det, og igjen; jeg skjønner ikke hvorfor. Er det kanskje fordi de har dårlig samvittighet? Eller føler de det som kritikk av den livsstilen de selv har valg?

Ikke vet jeg, jeg vet bare at jeg ikke gidder å bry meg om hva andre mener om mitt kosthold og hva jeg putter i meg. Det er mitt liv og jeg gjør det jeg synes er best for meg!

[Mayah]

Jeg skjønner godt hva du mener, for i enkelte jobbmiljøer kan det bli ganske mye usunt som blir satt frem på pauserom o.l. i løpet av en uke. Å si nei til kaker og slike ting midt i uka synes jeg er helt greit, det er jo ditt valg. Jeg tenker vel forsåvidt det samme om familiesammenkomster og selskap, men i slike situasjoner er det jo litt koselig eller høflig å ta seg et lite stykke, det trenger ikke være stort. Én ting er jo å ikke like kake, men hvis man ikke spiser et kakestykke i et selskap fordi det er usunt, synes jeg kanskje det blir litt hysterisk. Men i hverdagen synes jeg absolutt det er lurt å kjøre en sunn linje, det kan bli mange ekstra kalorier i løpet av en uke!

[Gjest Serena]

Helt fint å si nei til kaker i hverdagen men å ikke kunne ta et kakestykke i en familiebursdag en gang syns jeg er å trekke det for langt.

Hvis høflighet sidestilles med å spise eller ikke spise ett kakestykke , mener jeg er å trekke det for langt.

[Jinta]

Helt fint å si nei til kaker i hverdagen men å ikke kunne ta et kakestykke i en familiebursdag en gang syns jeg er å trekke det for langt.

Kakepresset i Norge er ganske sterkt, "bare ta eeeen, det gjør vel ikke noe..." Man føler seg faktisk litt slem noen ganger hvis man sier nei takk. Litt vanskelig for de med diabetes, folk med laktoseintoleranse(noe som gjelder ganske mange), eller andre som har allergier eller rett og slett ikke liker kake eller velger en annen livsstil å si nei uten å bli sett på som frekk eller annerledes. Jeg synes vi burde slutte å forvente at alle vil ha kake, for sånn er det faktisk ikke lenger.