Lite attraktiv på singelmarkedet

[nettvenninnen]

Også jeg kjenner meg igjen i TS der man er student, blakk og alenemor. Om det er ett eller flere barn har nesten ingenting å si. For sjansen til å være på sjekker`n er lik null.

Uansett vil jeg si at det ikke er noen vits i å deppe for tidlig. Selv bestemte jeg meg for å innfinne meg med situasjonen og vente med såkalt egne behov til barnet mitt ble stort.

Jeg klarte ikke å holde helt på det løftet. Falt pladask for en på butikken (av alle ting) og han falt også for meg. Men han hadde tre barn på 50%. Og på bakgrunn av erfaringer der, så har jeg full forståelse for at enkelte velger partner uten barn.

Dette gjorde i hvertfall meg mer innstilt på at jeg skulle vente noen år til. Og det løftet har jeg holdt. Nå er barnet mitt tenåring. Og jeg ser mer og mer at han begynner å bli mer selvstendig,ønsker å overnatte hos venner i helger, bruker en del tid på hobbyer og lignende. Dette gjør at jeg brått har mye mer tid og at jeg nå etterhvert føler meg litt mer klar for en partner.

Vi som mødre blir også eldre. Noe som tilsier at eventuelle kandidater for oss også har større barn. Kanskje barn som også er utflyttingsklare. Og tiden dit går mye fortere enn du aner.

Selv er jeg 33 år og slett ikke urgammel eller uattraktiv. Tvert imot ser jeg nesten bedre ut enn tidligere. Småbarnsperioden er faktisk veldig kort. Det vil du se når barna blir større. Og da er det faktisk ikke så lenge å vente med en partner. Du kan se på det som en kort periode der det er nødvendig å sette alt sitt fokus på barna og seg selv litt til side.

Om man aksepterer situasjonen blir det mye lettere. Selv har jeg aldri savnet en partner. Men det begynner jeg å gjøre nå. Og jeg vil tro at man er mer attraktiv på markedet når barna er større. For det er sant som mange her sier. Man kvier seg for å innvolvere seg med noen som har små barn. Selv ikke jeg kan tenke meg å innvolvere meg med en som har små barn.

Og som sagt. De mennene som eventuelt er aktuelle for min aldersgruppe nå - har enten barn som er like gamle eller eldre. Så problemet er nok ikke det at du har barn, men at de krever såpass av deg akkurat nå at du knapt har anledning til å være helt ordentlig på sjekker`n. Samtidig som alenemødre med små barn kan være litt avskrekkende.

[AnonymBruker]

Ja, det føler jeg meg.

For jeg er 32 år gammel, vært trygda i flere år. Men starter på studier til høsten, men skal da være student i minst 4 år.

Så har jeg 2 barn som jeg har ansvaret helt alene for, far er ikke der for de. Har og lite familie og sosialt nettverk, så få som kan passe barna. Og lever jo derfor ett kjedelig liv for en potensiell kjærste. For livet mitt vil jo da bare bestå av aktiviteter med barn, og studier. Sjelden jeg gjør noe annet.

Grunnet trygd og studier, så er også økonomien stram. Så ikke råd til barnevakt eller dyre aktiviteter.

Ellers er jeg pen, middels kropp, middels smart, men utrolig snill.

Men jeg vil jo ikke ta hva som helst heller. Jeg vil ha en fantastisk mann, og jeg har ikke urealistiske krav. Men vil jo ha en som jeg faller for, og behandler meg og barna bra.

Men sånn som min situasjon er, så ser jeg på det som vanskelig og finne den mannen.

Er omtrent så jeg tenker att jeg kan vente til jeg er ferdig med studier, og ute i jobb. Da er også barna blitt så store att det største barnet fint kan passe det minste. Vil da ha 2 skolebarn.

Bare lurer på hva deres erfaringer er med dette?

Andre som er i samme situasjon? Eller ville dere menn vært skeptiske til å innlede ett forhold til en som meg?

Tja du...synes jeg ser mange menn ha kjærster som hadde barn fra før av, der kanskje utdannelsen/jobben/skarpheten/utseendet ikke var på topp, men de fant sikkert noe de behøvde hos den kvinnen!

Selv har jeg like store problemer som deg, ennå jeg vil faktisk si at utseendet er på topp, har ingen barn, er 30++, økonomien ordnet og utdannelse/jobb i orden. Får ikke de mennene jeg ønsker noe lettere av den grunn.

Så uansett hvem vi er av oss single: vi tror ikke noen menn vil ha oss. Og i Norge ser det ut til å være tilfellet.

[AnonymBruker]

Tja du...synes jeg ser mange menn ha kjærster som hadde barn fra før av, der kanskje utdannelsen/jobben/skarpheten/utseendet ikke var på topp, men de fant sikkert noe de behøvde hos den kvinnen!

Selv har jeg like store problemer som deg, ennå jeg vil faktisk si at utseendet er på topp, har ingen barn, er 30++, økonomien ordnet og utdannelse/jobb i orden. Får ikke de mennene jeg ønsker noe lettere av den grunn.

Så uansett hvem vi er av oss single: vi tror ikke noen menn vil ha oss. Og i Norge ser det ut til å være tilfellet.

Jeg og. Er 34+, utseende er ok, utdannelsen snart, økonomien i orden (ingen gjeld), men likevel- hvor er alle mennene a?

[suzie]

Jeg tror problemet er at du har vært trygdet i mange år... Tror mange blir skeptisk av at man ikke er i stand til å sørge for seg selv... Det ville i alle fall jeg blitt...

[AnonymBruker]

Virker ikke sånn, jeg er gjerne midt i blinken for alenemødre.

- Slutten av 30 åra

- Veldig god og stabil inntekt.

- God utdanning.

- Ferdig med partylivet.

- Snill, trofast og stabilt humør.

- Veletablert med egen leilighet.

Skjønner godt hva det innebærer å ha barn, det er jo også grunnen til at jeg ikke har ønsket barn, enda, og iallefall ikke noen som ikke er biologisk mine egne.

Du sier du skjønner godt hva det innebærer å ha barn, men jeg har mine tvil.

Du er i hvertfall ikke i min "målgruppe", for å si det sånn. Aldersmessig, ja, men ettersom jeg har to små barn jeg er alene med, ville jeg ikke ønsket meg en barnløs mann. I utgangspunktet. Jeg utelukker det ikke, om alt ellers hadde vært "riktig", men øverst på ønskelisten stiller menn som har barn selv.

[AnonymBruker]

Jeg og. Er 34+, utseende er ok, utdannelsen snart, økonomien i orden (ingen gjeld), men likevel- hvor er alle mennene a?

Fordi dere har kronisk prinsessesyndrom, gjør et søk på prinsessesyndrom her på KG og du skjønner kapt hvorfor du "ikke finner noen som duger"

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet er at du har vært trygdet i mange år... Tror mange blir skeptisk av at man ikke er i stand til å sørge for seg selv... Det ville i alle fall jeg blitt...

TS her. Tror ikke det er det store problemet. For jeg er på vei ut i studier, jeg er frisk nå, trener 4-5 ganger i uka. Og jeg har orden på økonomien. Eier mitt eget hus, eier en nyere bil. Men økonomien er ganske stram i hverdagen, mesteparten av de pengene jeg har ekstra går til barna, men jeg har da litt til meg selv og.

Tror nok det er det med små barn, og nesten ikke noe barnefri som er det største problemet. Også det jeg har fått inntrykk av, fra de jeg har data.

[Kjetil S.]

Det er helt naturlig at folk i en viss alder har fått et visst antall barn, men det er jaggu fanken ta meg ikke naturlig at de har ligget med 400-og-ørti-fjørten andre menn i sitt forsøk på å finne den rette...!!! ;-)

[Hanne20]

Du må ikkje lete etter den rette. Den rette kommer av seg selv. Plutselig en dag, treffer du kanskje den rette på en kafe, parken, butikken...osv..bare ta tiden til hjelp. Når du treffer den rette , sier det bare "klikk"

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig at folk i en viss alder har fått et visst antall barn, men det er jaggu fanken ta meg ikke naturlig at de har ligget med 400-og-ørti-fjørten andre menn i sitt forsøk på å finne den rette...!!! ;-)

TS her. Og hvor i tråden kommer det fram att jeg har hatt sex med alle på min vei, for å finne den rette. Tro meg, er ikke mange som får ha sex med meg. Går fint an å ha flere dater med en mann uten sex. Har hatt sex med få menn i løpet av mitt liv, og barna har samme far.