Lite attraktiv på singelmarkedet

[AnonymBruker]

Ja, det føler jeg meg.

For jeg er 32 år gammel, vært trygda i flere år. Men starter på studier til høsten, men skal da være student i minst 4 år.

Så har jeg 2 barn som jeg har ansvaret helt alene for, far er ikke der for de. Har og lite familie og sosialt nettverk, så få som kan passe barna. Og lever jo derfor ett kjedelig liv for en potensiell kjærste. For livet mitt vil jo da bare bestå av aktiviteter med barn, og studier. Sjelden jeg gjør noe annet.

Grunnet trygd og studier, så er også økonomien stram. Så ikke råd til barnevakt eller dyre aktiviteter.

Ellers er jeg pen, middels kropp, middels smart, men utrolig snill.

Men jeg vil jo ikke ta hva som helst heller. Jeg vil ha en fantastisk mann, og jeg har ikke urealistiske krav. Men vil jo ha en som jeg faller for, og behandler meg og barna bra.

Men sånn som min situasjon er, så ser jeg på det som vanskelig og finne den mannen.

Er omtrent så jeg tenker att jeg kan vente til jeg er ferdig med studier, og ute i jobb. Da er også barna blitt så store att det største barnet fint kan passe det minste. Vil da ha 2 skolebarn.

Bare lurer på hva deres erfaringer er med dette?

Andre som er i samme situasjon? Eller ville dere menn vært skeptiske til å innlede ett forhold til en som meg?

[Sunchild]

Jeg tror nå at dersom noen faller for deg, så takler de å få resten av pakka på kjøpet også

Ser ingen grunn til å droppe dating kun fordi du tror ingen vil være interessert.

[L. Kennedy]

Du har rett i at det for mange av oss ikke er attraktivt, men heldigvis for deg er vi forskjellige

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar.

Dette har jeg vel kommet fram til etter 2 år med dating. Har vel datet rundt 12 menn, og hver eneste en ville noe mer med meg, men ingen av de ønsket ett seriøst forhold til meg. Bare sex. Og jeg er klar på att det er forhold jeg er ute etter, ikke bare sex. Og meg må de uansett bruke en god stund på før de får meg i seng.

2 av disse mennene gikk jeg videre med, kanskje i håp om att det ville utvikle seg til noe mer. Men de begge kunne ikke få nok av meg, men forhold nei. Han ene varte i 6 mnd, og sa han var forelska og alt, men forhold ville han ikke ha. De begge har tatt kontakt i lang tid etterpå og. Men jeg har avist de da, for komme rjo fram att det bare er sexen de vil ha.

Og føler vel att utseendemessig og personlighetsmessig, har jeg ingen problemer å vekke interessen hos det motsatte kjønn. Men bagasjen min skremmer de alle vekk.

Har to gode kompiser også, som begge er single. Og de sier det vel begge to, att de gjerne kunne tenkt seg meg, hadde det ikke vært for barna mine, og det att jeg har så lite barnefri fra de.

Så jeg er nå i ferd med å gi opp, heller prøve igjen da barna mine er større, jeg er i jobb, og ting da kanskje er lettere.

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn som er aleine med, men så har faren de 50%. Jeg har ikke hatt problemer me då finne meg kjæreste. Tvert mot, men enkelte er nok skeptiske i starten. Nå er jeg singel igjen og tenker igjen hvem vil ha meg? Men jeg er helt sikker på at det finnes flotte menn der ute som tar oss for den vi er. Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg kjenner meg såå utrolig godt igjen i TS sin situasjon. Student, alene med barn store deler av tiden, dårlig råd og menn som vil mye helt til de skjønner at jeg vil ha noe seriøst og ikke bare sex...

Har slått meg til ro med at jeg kommer til å være singel i mange, mange år til...

[AnonymBruker]

Hovedårsaken er at du har barn. Garantert!

Mange (og da mener jeg mange) av oss single menn ønsker ikke ei kvinne med barn fra før. Vi ønsker oss ei kvinne som vi kan stifte familie med og der begge starter likt. Altså at vi kan bruke all vår tid og energi på å etablere et solid forhold, og at et eventuelt barn blir førstefødte for begge parter.

Ett eller flere barn hos den ene parten betyr jo at barna kommer i første rekke, naturlig nok, og en ny partner først kommer i andre rekke. Langt fra ideelt når man skal etablere et forhold. Med barn er man mye mer bundet til hjemmet og langt fra like fri til å gå ut på kino, restaurant, eller ta en weekendtur til f.eks. Paris.

Hadde dere bare ventet med å få barn til dere møtte den rette.

[AnonymBruker]

Men med mindre du ønsker deg en ti år yngre mann, så vil jo de aller, aller fleste jevnaldrende menn også ha barn selv? Det finnes mange single fedre der ute som ønsker ny partner. De burde jo ikke bli mer skremt av deg enn du blir av dem... Tvert imot har jeg inntrykk av at single fedre ønsker seg kjæreste med egne barn. På samme måte som vi kvinner gjerne ønsker det samme. Ganske enkelt fordi en barnløs kanskje vil ha problemer med å forstå hva det innebærer å ha barn, og at barna må ha førsteprioritet. Med andre ord - jeg skjønner ikke helt problemet.

[AnonymBruker]

Hovedårsaken er at du har barn. Garantert!

Mange (og da mener jeg mange) av oss single menn ønsker ikke ei kvinne med barn fra før. Vi ønsker oss ei kvinne som vi kan stifte familie med og der begge starter likt. Altså at vi kan bruke all vår tid og energi på å etablere et solid forhold, og at et eventuelt barn blir førstefødte for begge parter.

Ett eller flere barn hos den ene parten betyr jo at barna kommer i første rekke, naturlig nok, og en ny partner først kommer i andre rekke. Langt fra ideelt når man skal etablere et forhold. Med barn er man mye mer bundet til hjemmet og langt fra like fri til å gå ut på kino, restaurant, eller ta en weekendtur til f.eks. Paris.

Hadde dere bare ventet med å få barn til dere møtte den rette.

Jeg ventet til jeg fant den rette og var rundt 30 da vi fikk vårt første barn. Senere fikk vi ett til. Jeg fikk barn med han fordi jeg trodde han var den personen jeg kom til å være sammen med resten av livet.

15 år senere finner han seg en jentunge på noenogtyve år. Jeg sitter igjen, midt i førtiårene med 2 barn. Føler meg meeeeget lite attraktiv på singelmarkedet. Føler ikke at det er min feil at det ble slik - jeg ventet med å få barn til jeg trodde den rette dukket opp. Så var han bare en vanlig frosk...

[AnonymBruker]

Kunne ikke tenke meg å starte noe seriøst med ei som kom drassende med et helt lass med unger som ikke var mine.

Mulig det er noe biologisk over det, "hvorfor brødfø en annen manns etterlatenskaper" liksom...

Ei dame som skulle hatt meg, kunne neppe hatt mer enn èn unge, hels ingen, tror mange menn har det sånn (tydeligvis).

[AnonymBruker]

Jeg ventet til jeg fant den rette og var rundt 30 da vi fikk vårt første barn. Senere fikk vi ett til. Jeg fikk barn med han fordi jeg trodde han var den personen jeg kom til å være sammen med resten av livet.

15 år senere finner han seg en jentunge på noenogtyve år. Jeg sitter igjen, midt i førtiårene med 2 barn. Føler meg meeeeget lite attraktiv på singelmarkedet. Føler ikke at det er min feil at det ble slik - jeg ventet med å få barn til jeg trodde den rette dukket opp. Så var han bare en vanlig frosk...

De er frosker og svin hele gjengen-jeg er så glad ingen av dem har greid å overtale meg til å få barn med dem

[AnonymBruker]

TS her.

Nå var jeg gift med far til barna, og sammen i 10 år, så jeg trodde jo virkelig jeg fikk barn med den rette.

Jeg har ingenting imot en mann som har barn. Men de jeg har møtt som har egne barn, har vel også hatt ett ønske om å bare leve livet, være frie, nå somd e endelig er blitt single etter mange år med samme.

Så blir nok bare sånn att jeg legger ikke dating fullstendig på hylla, men kommer vel ikke til å gå inn for å finn den rette ennå. Kommer han får det helelr bli en bonus. Så får jeg heller bruke min energi på barna mine, mens de er små, studier og venner.

[AnonymBruker]

Kunne ikke tenke meg å starte noe seriøst med ei som kom drassende med et helt lass med unger som ikke var mine.

Mulig det er noe biologisk over det, "hvorfor brødfø en annen manns etterlatenskaper" liksom...

Ei dame som skulle hatt meg, kunne neppe hatt mer enn èn unge, hels ingen, tror mange menn har det sånn (tydeligvis).

De fleste damer som har barn, vil uansett ikke ha deg. Fordi du ikke skjønner hva det innebærer å ha barn.

[AnonymBruker]

Virker ikke sånn, jeg er gjerne midt i blinken for alenemødre.

- Slutten av 30 åra

- Veldig god og stabil inntekt.

- God utdanning.

- Ferdig med partylivet.

- Snill, trofast og stabilt humør.

- Veletablert med egen leilighet.

Skjønner godt hva det innebærer å ha barn, det er jo også grunnen til at jeg ikke har ønsket barn, enda, og iallefall ikke noen som ikke er biologisk mine egne.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere kjærester som ikke har barn og jeg har flere barn selv. Det har vært meg som har trukket meg ut, for det har blitt for intens og de var tidlig klar for egne barn så dette er veldig individuelt. Mangen menn ser på det som en bonus å få barn inn i livet sitt og ser påsitivt på det, at det er mer glede en stress av at barn blir knyttet/glad i dem og omvendt. Uansett en sånn mann med de holdningene ovenfor er ikke en mann vi vil ha heller Dersom man treffer noen man klaffer bra med og som man blir forelsket i er ikke barn en hindring, men sef en utfordring. Lykke til

[AnonymBruker]

Og for min del har vi delt omsorg så har god tid til kjæresten og det er bare synd med litt tid fra hverandre, men ser jo at du ikke har avlastning så skjønner det blir mer komplisert da. Seps i startfasen, men er det rett så går alt

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere kjærester som ikke har barn og jeg har flere barn selv. Det har vært meg som har trukket meg ut, for det har blitt for intens og de var tidlig klar for egne barn så dette er veldig individuelt. Mangen menn ser på det som en bonus å få barn inn i livet sitt og ser påsitivt på det, at det er mer glede en stress av at barn blir knyttet/glad i dem og omvendt. Uansett en sånn mann med de holdningene ovenfor er ikke en mann vi vil ha heller Dersom man treffer noen man klaffer bra med og som man blir forelsket i er ikke barn en hindring, men sef en utfordring. Lykke til

Sier du som selv har barn. Ser for meg en narkis som sier det samme: å være i forhold med en narkis er ingen hindring, men selvfølgelig en utfordring. Ikke det samme selvfølgelig, men du ser poenget: lett for deg å be andre håndtere problemer eller "utfordringer" du selv fører med deg.

Og hva er galt med holdningene hans? Mange menn tennker likedan: vi vil ikke ruge frem en annen manns egg. Barna er ikke VÅRE. Hadde du vært mann med egne barn ville det vært et kobbel av damer her som hadde sagt at da kan du ikke forvente at damer vil bli kjæreste med deg, de vil jo starte fra scratch selv må vite. Men en mann derimot, nei han må jo tålmodig og saktmodig godta hva som helst. Noen av dere kvinner er bare så navlebeskuende og selvopptatte at jeg ikke har ord.

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke singel mer, og har funnet min drømmemann.

Men en ting er jo greit at det heldigvis finnes mer av de menn i 30-årene som skjønner at de fleste damer på deres alder kommer med barn enn uten

Som enslig mor hadde jeg minimalt med "fri fra" ungene. Derfor ble også datingen deretter. Men jeg traff en mann som virkelig var det rette for både meg og ungene.

Ikke traff jeg ham på en plass man skulle tro man treffer menn heller. De dukker opp de fleste steder Kanskje bringer studiene en mann du treffer, eller sjekk i kassa på matbutikken - de er overalt

[AnonymBruker]

Sier du som selv har barn. Ser for meg en narkis som sier det samme: å være i forhold med en narkis er ingen hindring, men selvfølgelig en utfordring. Ikke det samme selvfølgelig, men du ser poenget: lett for deg å be andre håndtere problemer eller "utfordringer" du selv fører med deg.

Og hva er galt med holdningene hans? Mange menn tennker likedan: vi vil ikke ruge frem en annen manns egg. Barna er ikke VÅRE. Hadde du vært mann med egne barn ville det vært et kobbel av damer her som hadde sagt at da kan du ikke forvente at damer vil bli kjæreste med deg, de vil jo starte fra scratch selv må vite. Men en mann derimot, nei han må jo tålmodig og saktmodig godta hva som helst. Noen av dere kvinner er bare så navlebeskuende og selvopptatte at jeg ikke har ord.

Dette gjelder ikke kun menn. Det er damer som finner seg menn med flere barn fra før også. Synst det er tåpelig å sammenligne med en narkoman. Dersom de vil gi opp sin mulingens største kjærlighet pga det er barn innibilde er det deres valg. Jeg tror ikke man kan styre sånnt, men sef holde seg unna damer/menn med barn fra før. Ungene vokser til og man skal jo forhåpentligvis være sammen i mangen år. Heldigvis er det ikke alle som har slike holdninger, men somsagt jeg ville aldri hatt en slik man uansett

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke singel mer, og har funnet min drømmemann.

Men en ting er jo greit at det heldigvis finnes mer av de menn i 30-årene som skjønner at de fleste damer på deres alder kommer med barn enn uten

Som enslig mor hadde jeg minimalt med "fri fra" ungene. Derfor ble også datingen deretter. Men jeg traff en mann som virkelig var det rette for både meg og ungene.

Ikke traff jeg ham på en plass man skulle tro man treffer menn heller. De dukker opp de fleste steder Kanskje bringer studiene en mann du treffer, eller sjekk i kassa på matbutikken - de er overalt

Herlig historie og det er håp for oss alle. Må hvertfall tro på det, men heller aleine en i et ulykkelig og halvbra forhold/match. Det jeg ser på meg selv at jeg er en mye bedre person nå en når jeg var sammen med min eksmann, mye mer erfaring, tolmodighet og kjærlighet å gi. Jeg vet hva som kreves i et forhold og hvilken person jeg ikke vil være.