Gjest Anonymous Skrevet 31. oktober 2003 #1 Skrevet 31. oktober 2003 Hei! Bare lurte på om det er noen som har erfaring med å få barn midt i studiene? Jeg og min samboer har vært sammen i tre år og ønsker oss nå barn. Han har et barn i skolealder fra før, så han vet hva det innebærer å få barn. Jeg derimot kan bare referere til erfaring fra å passe mine tantebarn. Men jeg blir helt "tussete" hver gang jeg ser små barn og jeg har hatt fryktelig lyst til å få barn i over et år nå. Vi har tenkt til å planlegge det slik at vi først finner en bolig vi kan kjøpe (istedet for å leie), og så sette i gang og prøve å få barn. Vi håper å få det til slik at jeg har et år igjen av studiene da barnet blir født og jeg tar et år permisjon. Siden jeg er litt skolelei vil det passe meg bra. Da får jeg både et fri år og jeg har ikke mye igjen når jeg skal begynne på skole igjen. Min samboer har relativt god inntekt, men både den og arbeidstiden hans er veldig uforutsigbar. Han har god mulighet til å passe barnet mens jeg er på forelesning eller trenger ro. Jeg tar en utdanning med god mulighet til å tjene relativt godt. Jeg er relativt ung av alder, men jeg mener selv og får stadig høre det av andre at jeg er voksen og reflektert. Noen som har noen gode råd? Eller erfaringer å dele med meg? På forhånd takk!
Eliza Skrevet 31. oktober 2003 #2 Skrevet 31. oktober 2003 Hei! Jeg har ikke barn selv, men jeg svarer likevel jeg... Jeg ville ikke fått barn mens jeg var student (jeg fullførte et ganske langt og krevende studium for tre år siden). Men jeg mener det er mye bedre å få barn midt i studiene enn å bli gravid etter bare noen uker i ny jobb (for da står du plutselig ikke ansvarlig kun for deg selv lenger). Grunnen til at jeg ikke ville ha barn når jeg var student var rett og slett at jeg ikke følte meg moden for det, at jeg hadde et veldig aktivt liv ved siden av studiene, og at vi ikke ville greie det økonomisk (min mann var også student). Men dersom dere føler dere modne for det, og økonomien er god, så synes jeg ikke det er noe i veien for at dere kan få barn nå. Men det er ganske viktig at du er hard med deg selv og fullfører studiene etter året i svangerskapspermisjon, hvis ikke tror jeg det kan bli hardt å ta det igjen senere... Lykke til! :D
Bounty Skrevet 31. oktober 2003 #3 Skrevet 31. oktober 2003 Hei! Jeg holder på å fullføre 5-årig høyskoleutdanning, og fikk min datter rett etter at andre året var fullført. Hun var ikke planlagt, men i ettertid ser jeg at det var den beste tiden å få barn på, selv om jeg da bare var 21 år. Som student er man mye mer fleksibel enn når man arbeider (har prøvd begge deler), og kan ta seg fri en dag og bare være med barnet om man ønsker det (noe man da må ta igjen senere...) Men, jeg opplevde at jeg var mye mer effektiv student etter at min datter var født, og jeg fikk ikke dårligere karakterer, men jeg brukte mindre tid på studiene enn før (mindre dill, mer struktur). Jeg har flere studentvenner med barn, og alle sier det var en god ide å få barn mens en eller begge studerer. Man får selvsagt ikke så god mulighet til å delta på kveldsting og kollokvier, men du som har mann vil nok likevel få lettere til det enn meg, som er alene med omsorgen, og uten familie i nærheten. Man ofrer naturlig nok en del, men all festing og sånn, vel det vokste jeg fra det første året, og ikke akkurat noe savn. Jeg kan egentlig bare anbefale å få barn nå dersom dere virkelig ønsker det. Studiene dine blir trolig ikke noe problem :D Lykke til! Hilsen student og nå snart tobarnsmor (siste kommer etter fullført utdanning da, og er dårlig planlagt :D )
Gjest *nurket* Skrevet 31. oktober 2003 #4 Skrevet 31. oktober 2003 Har ikke erfaring med å få barn under utdanningen, men jeg vet at man får fødselsstipend av lånekassen (hvis man har vært i utdanning siste 6mnd før fødselen). Så det gjør hvertfall økonomien lettere. Fødselsstipend :D 29+5
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2003 #5 Skrevet 3. november 2003 Tusen takk til dere som har svart meg. Nå bare gleder jeg meg til vi skal begynne å prøve
snoopy Skrevet 4. november 2003 #6 Skrevet 4. november 2003 Jeg fikk ikke barn mens jeg studerte, men tror likevel det ikke er så smart. Du vet f.eks. ikke om du bli mye dårlig i den tiden du er gravid, og det kan være tungt å komme i gang etterpå. Jeg vet ikke om dere har noe miljø i klassa, men om dere har det kan du kome utenfor det siden du skal vente et år. Du blir heller ikke rik av å være mor og student, men vil trolig klare deg. Dersom du i tillegg er ung sier jeg bare: LEV LIVET NÅ!
Gjest Anonymous Skrevet 5. november 2003 #7 Skrevet 5. november 2003 Jeg tror ikke at det blir noe stort problem å komme igang igjen. Kommer bare til å ha 3 semestere igjen. Og det er da for det meste fag jeg kan velge selv og interesserer meg for. Vi er en meget stor klasse og det er ikke noe spesielt nært miljø. Kjenner bare en brøkdel og disse er de jeg har mye kontakt med også utenom skolen. Det som er kjekt med å være student er jo at man har mye frihet. Det er ikke noe must å dra på forelesninger. Derfor kan man bli hjemme og lese om man er syk. Jeg kommer til å være 22 år når barnet blir født om alt går som planlagt. Jeg syns kanskje at det er litt for tidlig, men likevel så føler jeg meg klar. Det gikk helt fint for min søster. Jeg er mer glad i å kose meg hjemme sammen med kjærsten min og familien min i helgene enn å dra ut å drikke meg full. Er gjerne med venner på vorspiel, men fortrekker som oftest å dra hjem og kose meg etterpå. Hmm dette ble veldig detaljert. Jaja. Jeg setter hvertfall pris på alle som svarer meg. Jeg vil være helt sikker før jeg tar et så stort valg. Leser alt jeg kommer over som kan hjelpe meg med denne avgjørelsen.
Solstrålen Skrevet 5. november 2003 #8 Skrevet 5. november 2003 Heisann! Jeg er 22år, har 5 semestre igjen av utdannelsen min, nygift og har selvfølgelig lyst på barn.. Men som så mange sier; "det passer litt dårlig akkurat nå". Vi har snakket endel om dette med å få barn i det siste, og det må sies at min mann er den mest logiske på dette punktet :D Det er jo en stor sensasjon i seg selv, hehe.. Jeg kommer til å fullføre studiene mine først og så få barn etterpå. Tror det er mange som ikke helt har tenkt over hvor vanskelig det vil være ETTER barnet er født, og forelsker seg i tanken på en liten baby som er så søt og myk, og så deilig det må være å gå gravid (som ikke er sikkert!) En baby er masse arbeid og du blir bundet på en måte som gjør at du mister endel muligheter du ellers vil ha. Når det gjelder en studiesituasjon, ser jeg mange som nettopp har fått barn som jeg studerer sammen med. Og det er tungt! Det er ikke bare bare å være hjemme med en liten en og forvente at man skal klare å ta igjen det man mister av forelesninger! Og hva med barnet? Et planlagt barn har vel krav på at begge foreldrene har muligheten til å ta vare på det hver for seg? Tenkt hvis noe skjer med en av dere? Jeg tror at det er vanskelig å komme igang igjen etter at man har hatt friår fra studiene, eller at man får barn før man kommer igang med studiene i det hele tatt. Selvom fagene er noen du interesserer deg for, er de nok tunge uansett! Hvis du bare vil ha 3 semestre igjen når barnet blir født, hvorfor ikke vente de 3?? Det er jo bare 3 semestre!! Tenk så mange forutsetninger som ligger bedre tilrette for både deg og barnet?? En utdannelse er ikke noe man tar for gitt. Tenk om dere når barnet kommer ikke har råd til at du skal sitte på skolebenken og ender opp med en kjip jobb som butikkarbeider (ingenting vondt til dere altså !!) eller som vaskedame eller noe sånn.. Har du da måttet jobbe i 5 år blir det iallefall vanvittig vanskelig å sette seg på skolebenken igjen!! Jaja, håper jeg gav deg noe å tenke på.. Er ikke meningen å være kjip og ta gleden vekk fra deg, men jeg synes du skal tenke godt igjennom dette før du/dere får et planlagt barn! Vi har snakket masse om det, og vi har funnet ut at vi vil vente til jeg er ferdig (mannen er ferdig nå til sommeren). Dette er både for min del, hans del og ikke minst barnets del! Uansett hva du bestemmer deg for så håper jeg dere har tenkt nøye igjennom det og tatt en bestemmelse på bakgrunn av fakta og ikke babyer-er-så-søte-og-gode-greien!! Lykke til!!
Joplaya Skrevet 5. november 2003 #9 Skrevet 5. november 2003 Etter to år på skolen fødte jeg en nydelig liten jente. Hun er nå 16 mnd og jeg er i gang med trefje og siste året. Kunne ikke passet bedre at vi fikk barn akkurat da. Jeg tok et års permisjon og fikk dermed være hjemme fra hun ble født i juni til august i år. Når jeg er ferdig utdannet er det for meg å få meg en jobb uten å tenke på å få barn med en gang igjen. Jeg hadde deltidsjobb før jeg ble gravid, så jeg fikk både fødselsstipend fra lånekassen + permisjonspenger fra jobben. Så økonomisk klaffet alt helt perfekt. Jepp, kunne ikke passet oss bedre å få barn enn akkurat da :D
Solstrålen Skrevet 5. november 2003 #10 Skrevet 5. november 2003 Og bare to små ting til: 1: Dette er ingen alderssak. Mange sier at "du er for ung til det og det". Det er ikke det jeg mener! Dette er basert kun på studier og framtiden!! Selv giftet jeg meg i juni i år, var 22 år og fikk høre ofte at du er for ung til det.. Men men! 2: Du skriver at det gikk bra for din søster som fikk barn tidlig: Min mor var 19 når hun fikk meg, og var alene og det har gått kjempebra. Min søster er 22 og har en 1 år gammel datter og de klarer seg og kjempebra. Hun er en kjempebra mamma! Men det er jo ingen drømmesituasjon økonomisk sett. BARN ER DYRT! Har man en utdannelse er man iallefall litt mer sikret framover! Man må selvfølgelig ta valget selv, men du som meg er unge og har enda muligheten til å gjøre ferdig et solid grunnlag før man får et planlagt barn!
Gjest Anonymous Skrevet 5. november 2003 #11 Skrevet 5. november 2003 Jo jeg vet at det er dyrt å få barn (nevnte jeg at min samboer har barn?) og jeg vet muligheten for at jeg ikke orker tilbake til studiene er der. Jeg har en deltidsjobb nå som jeg tjener det jeg kan uten at jeg mister stipendet. Jeg har jobbet der i flere år og jeg vet at jeg kan få en heltidsjobb der når jeg måtte ønske det. Og jeg vil da få relevant arbeidserfaring i forhold til studiene. Så det er ikke det verste som kan hende. Jeg er en smule skolelei nå, så om jeg ikke får barn, tror jeg at jeg kanskje tar et friår. Jeg tror ikke at det er særlig smart å få barn rett etter studiene. Da har man forhåpentligvis en ny jobb og det er mye å sette seg inn i. Dermed kan man jo egentlig alltid si at "det passer dårlig". Kanskje det passer når man er i 35 år, hvis ikke man da prøver å få en høyere stilling osv. Og når man er 40 er det kanskje ikke helt ideelt å få sitt første barn pga risiko for downs eller lignende. Jeg vet jeg setter det litt på spissen her. Ikke misforstå, jeg har ikke fortatt noe valg ennå. Det er interessant å høre andres erfaringer.
Padmee Skrevet 6. november 2003 #12 Skrevet 6. november 2003 Selv fikk jeg et barn to år før jeg begynte på høyere utdanning, og det gikk helt fint. Nå venter jeg mitt andre barn, og har 1 år igjen når ungen er født. Jeg kommer ikke til å ta et friår, barnet har jo en far som kan være hjemme med det de timene jeg er på skolen. Alt går hvis en bare er innstillt på det. Selvfølgelig er det kanskje ikke alltid like lurt økonomisk, men en kan ikke bare bruke fornuften heller når det kommer til det å få barn. Hvis en tenker helt fornuftig på det, så passer det vel egentlig aldri, og så en dag er det for sent. Nei, følg hjertet ditt sier jeg, men vær forderedt på at det er masse arbeid og at det vil bli krevende på en helt annen måte enn det du er vant til.
Gjest Anonymous Skrevet 6. november 2003 #13 Skrevet 6. november 2003 Jeg tror ikke at det er særlig smart å få barn rett etter studiene. Da har man forhåpentligvis en ny jobb og det er mye å sette seg inn i. Dermed kan man jo egentlig alltid si at "det passer dårlig". Kanskje det passer når man er i 35 år, hvis ikke man da prøver å få en høyere stilling osv. Og når man er 40 er det kanskje ikke helt ideelt å få sitt første barn pga risiko for downs eller lignende. quote] Ikke sant? Det passer jo egentlig aldri. Jeg er i samme situasjon som den som startet tråden. Snart ferdig med et langt studie, og vurderer å få barn. Tror det kan være like vanskelig å få barn i det man forsøker å etablere seg i arbeidsmarkedet! Ikke enkelt, dette her!
Gjest Zalomine Skrevet 6. november 2003 #14 Skrevet 6. november 2003 Jeg trur jeg hadde gjort det, dersom jeg var i din situasjon. Jeg hadde lyst til å gjøre som flere (flere er ikke mange altså, kansjke max 5 av en gruppe på 300...) av mine medstudenter, få et barn og ta en pause når det var et år igjen (eller, noen av den tok ikke en pause heller da) Men jeg traff ikke min samboer før jeg hadde bare ett år igjen av utdannelsen jeg, så det lot seg liksom ikke gjennomføre... Nå er jeg ferdig utdannet, jobber, og det passer slett ikke med en unge. Jeg er midlertidig ansatt, med gode muligheter for forlengesle, men en baby passer ikke helt inn i det da (uansett hva loven sier om det) særlig ikke dersom jeg ikke FÅR forlenget kontrakten.... Og vips så går tida. Jeg er 24 år, og synes det er på tide for meg å få en baby, jeg har vært klar for det i mange år, men ting rundt meg har ikke vært like klare (og min samboer er ikke klar før økonomien er på plass, det er viktig for ham) så jeg må vente, og vente. Dersom dere vil dette, mener dere kan klare det, er forberedt på at det blir hardt.... ja så ER det faktsik lettere å være student og mor enn arbeidende mor, sier alle som har prøvd begge deler. Lykke til!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå