Hund, snart 9 mnd gammel...

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som er godt over 8 måneder nå. Hun er en Jack Russell terrier. En veldig livlig og glad hund, elsker mennesker og andre hunder. Blir overhyperglad når jeg kommer hjem igjen fra skole/jobb osv. Slikker meg klissvåt i trynet hver morgen av glede og virker som en frisk og glad hund. Samboern og jeg har aldri vært noe slemme mot henne, vi er heller litt for snille... men hun vet nei og ja og hva som er reglene her i huset. Hun er altså klar over hvem som er sjefen her.

MEN... for litt over 1 måned siden ca. har hun vært så rar noen ganger? Kan være det at hun er i tenårene, som jeg har forstått. Det forsvant litt i 2 uker eller noe, hun ble altså "seg selv" igjen, men nå er det tilbake igjen. Hun er lettskremt, skvetter lett, skjelver noen ganger, gjemmer seg under senga noen ganger. Men med en gang vi sier "Gå tur?" så hopper hun opp av glede, logrer med halen og er SÅ klar for å gå ut. Så er det inn igjen og hun trekker ørene sine bakover og ser ut som en usikker hund som tror noe fælt skal skje... Jeg får litt vondt av henne og skjønner ingenting! Hun burde ikke frykte NOENTING i dette huset. Verken samboern min eller jeg behandler henne dårlig. Langt ifra.

Også i disse siste dagene tørr hun ikke å gå bort til matskåla si? Hun pleier å pipe og være veldig på når vi lager mat til henne, men nå i det siste når ejg sier "Sulten? mat?" som hun da vet hva betyr, har hun blitt så usikker og vet ikke om hun skal gå fram eller ei... løper ut til gangen eller senker hodet nedover. Og da må ejg liksom flytte matskåla et annet sted og lokke henne fram. Jeg roser henne til tusen og sier "Ja! Spis! åå så godt!" hehe, hun pleier å bli veldig glad når jeg snakker til henne med en lys og søt(irriterende haha) stemme.

Er dette vanlig kanskje? Håper det går over snart... det virkrr som hun er så lei seg eller noe

[Sugerøret]

vanskelig å si,kan være spøkelsesalderen. Da er alt farlig,alt skummelt for en periode.Som matmor /far bør dere da konsentrere dere om å ignorere det som er farlig så godt det går (ikke klappe trøste vovva når den er redd)Men prøv å vise at tingen ikke er farlig. Min fikk nesten panikk av en stein som hadde blitt flyttet.Den var farlig som fy. Men jeg satt meg ned ved steinen,snakket til "den" og gav steinen go'bit.Da turte vovva komme bort og snuse.

Repetere kommandoer,ikke lære inn noe nytt. De har nok med å konsentrere seg om det de faktisk har lært i denne perioden.

En normal frisk hund sulter ikke ihjel foran matskåla,så la hunden få lære seg å gå bort og spise selv.

Men om du er bekymret og tror dette kan være noe fysisk galt,ta en tur til vetrinær.

*edit* kansje løpetid på gang ? Har lite kunnskap om tisper så det kan være en mulighet??

http://www.canis.no/innlegg.php?nr=65930&start=1

http://hundesonen.no/forum/topic/47942-spoekelsesalder-eller-rett-og-slett-uoensket-atferd/

Endret 23. mars 2011 av Kårky

[AnonymBruker]

vanskelig å si,kan være spøkelsesalderen. Da er alt farlig,alt skummelt for en periode.Som matmor /far bør dere da konsentrere dere om å ignorere det som er farlig så godt det går (ikke klappe trøste vovva når den er redd)Men prøv å vise at tingen ikke er farlig. Min fikk nesten panikk av en stein som hadde blitt flyttet.Den var farlig som fy. Men jeg satt meg ned ved steinen,snakket til "den" og gav steinen go'bit.Da turte vovva komme bort og snuse.

Repetere kommandoer,ikke lære inn noe nytt. De har nok med å konsentrere seg om det de faktisk har lært i denne perioden.

En normal frisk hund sulter ikke ihjel foran matskåla,så la hunden få lære seg å gå bort og spise selv.

Men om du er bekymret og tror dette kan være noe fysisk galt,ta en tur til vetrinær.

*edit* kansje løpetid på gang ? Har lite kunnskap om tisper så det kan være en mulighet??

http://www.canis.no/innlegg.php?nr=65930&start=1

http://hundesonen.no/forum/topic/47942-spoekelsesalder-eller-rett-og-slett-uoensket-atferd/

Tusen takk for svar! Betryggende å høre... Hun HAR løpetid, hehe. Hatt det en god stund nå, virker som hun blør mindre, snart er ferdig. Men da får vi håpe det bare er spøkelsesalderen da... hehe! Hun bjeffer i mørket ja, der kjenner jeg meg igjen. Men ellers bjeffer hun sjeldent, bare hvis hun er glad eller hvis noen banker/ringer på døra, men det er vel litt normalt. Prøver å lære hun å ta det rolig når folk banker på da. Men hun er mer den som skvetter og blir redd for den minste ting eller for all del; redd for INGENTING.

Nå istad var hun plutselig seg selv igjen. Løp som bare det bort til matskåla si når jeg skulle helle mat oppi, og lekte med kosebamsen sin på stueteppet som hun pleier å gjøre ellers. Koselig å se Men igjen, takk for svar!