Jeg dyrker tristheten

[Gjest Gjest]

Jeg er utrolig barnslig når det kommer til snurthet og tristhet. Det skal lite til for at jeg blir nedfor,trist og snurt. Og jeg dyrker disse følelsene som bare det. Det går utover meg,typen og forholdet. Jeg føler meg helt jævlig. Jeg vet jeg takler det meste helt feil.

Er det noen som har konkrete tips utenom å ta meg sammen? Når jeg er midt i det så tenker jeg at jeg må bare snu tankegangen men jeg klarer det ikke. Både kroppspråket og det psykiske stritter rett og slett imot. Pokker jeg er så teit!

[S@va]

Få det ut og gjør deg ferdig med det! Skriv et brev til deg selv og smør tjukt på med alt som er galt og brenn det etterpå, mumle for deg selv når du er alene og rett og slett VENTILER! Det tror jeg er sunt

[Teriyaki]

I stedet for å sitte der og grav deg mer ned, så finn på noe. Når de kjipe tankene kommer, ta deg en joggetur, legg deg sammen med kjæresten, lek med hundren hvis du har, gjør lekser osv. osv. Så framt at det ikke er noe underliggende som du bør jobbe med for å bli i bedre humør, så trenger du rett og slett å endre tankemønstrene dine, og det gjør du lettere ved å rett og slett ikke tillate deg å sitte der og tenke og kverne på alt det som er kjipt der og da.

Urrtykket "snap out of it" er i mange tilfeller en ganske lur ting å gjøre! Du sir jo du tenker at du må komme deg ut av det dårlige humøret når du havner der, men jeg tror at dersom du er litt mer bestemt så går det lettere.

Det er ikke dermed sagt at du skal undergrave alle vonde tanker. Men når du hele tiden blir snurt og lei deg for ting som ikke er noe å reagere på, så er det tankemønsteret ditt som må endres, og da hjelper det å finne metoder som gjør at man hopper over i en mer positiv fil!

Endret 21. mars 2011 av Teriyaki

[AnonymBruker]

Du høres ut som flere jeg har vært (uheldige) å treffe. Jeg sier ikke at du er en kjip person, men at det er kjipt å være rundt personer som er så nærtagende og snurte. Mamma og søster er sånn. Man må gå på eggeskall rundt dem, men ofte er ikke det nok engang...

Det er bare du som sitter på nøkkelen til å få det bedre og til å gjøre livet lettere for de rundt deg. At du er klar over at du er negativ er jo et kjepestort og positivt steg på veien. Da kan du kjenne igjen tegnene når spiralen begynner og gjøre ditt for å stoppe den.

Jeg var selv veldig deprimert en periode, og kjente hvordan jeg dyrket det vonde og gjorde det til en del av meg. Jeg kværnet på vonde ting som hadde skjedd og på ting folk hadde sagt.

Det jeg gjorde var at jeg aktiv begynte å legge merke til tankene mine og stoppe meg selv. Da gjorde jeg noe annet, sang en sang, gikk ut, satte på musikk. Ett eller annet. Poenget må være å kjenne igjen for deretter å bryte mønsteret.

Håper du klarer det:)