Et mareritt å dra i butikken

[AnonymBruker]

Kom nå hjem fra butikken og hadde med 10-åringen og 12-åringen og må si at det var et mareritt. Har ikke hørt makan til mas. "kan vi få brus, potetgull, godteri, hva med en liten sjokolade, jeg vil ha peanøtter, og ,ja, sånn holdt de på. Hva er det som går av dem? Er jeg for mild? De er ikker alltid sånn, det går litt i perioder, men de er mest spånn når de er med meg. Er faren med er det visst andre boller og man hører ikke et pip fra dem. Enda de aldri får noe på hverdager av meg heller og det vet de.

[AnonymBruker]

Er ikke alle barn sånn?

Si nei. Ikke værre enn det..

[Gjesten]

Synes ikke det høres unormalt ut. De er unge og de er med mor i butikken en fredag, selvfølgelig vil de spørre og godsaker.

[Løvetanten]

De tester deg, for du har lengre strikk enn faren og derfor tøyer de så langt du lar de. For dette er faktisk din egen feil;)

Vet det høres litt eplekjekt ut å si noe sånn, men dette hadde aldri skjedd om du ikke hadde hatt en konsekvent holdning.

Selv om du ikke "gir etter" på butikken så gjør du det kanskje i andre sammenhenger? Ihvertfall er det ett eller annet ved deg som gjør at ungene pusher grensene dine.

Ungen skal teste deg, det er liksom jobben deres det. Men det er DU som bestemmer hvor langt du lar deg dras før du sier ifra. De handler ikke bare om å ha klare grenser for ungene men om å ha klare grenser rundt deg selv; a la "Dette er ikke greit for meg".

Hvis du er en utydelig person som setter andres behov foran dine egne så er det mye lettere å sno deg enn om du er klar og tydelig i kommunikasjonen din. Å være klar og tydelig hjelper også dine barn til å bli det samme.

[Gjest]

Denne metoden fungerer meget godt "in public", hvis du tør !!! Brukte den på sønnen min da han var 4 - regner med at reaksjonen ikke vil bli annerledes fordi om barna dine er eldre.

Jeg trengte bare gjøre det EN gang (litt "synd" egentlig, for det var fryktelig morsomt for meg - men veeeeeldig pinlig for sønnen min.)

Poden hadde mast og surva seg igjennom butikken en vanlig tirsdag - og jeg responderte rolig hver gang med at han måtte vente til godteridag på lørdag.

Han ga seg ikke, og da vi kom til kassa - hvor det stod ENDA flere fristelser - gjorde jeg som han : trampet i gulvet,veivet med armene og survet og sa høyt med klagende stemme: "Men du fååår ikke godteri nåååå. Du måååå vente til lørdag. Jeg haaaar sagt nei!"

Han ble veldig paff, veldig stille - og gikk veldig flau gjennom kassa og venta på meg utenfor butikken. Jeg fikk mange bifallende smil og nikk - bare et par nedstøva gamle damer snurpa munnen og så rart på meg.

Sønnen min maste aldri om godteri i butikken mer.

[AnonymBruker]

Denne metoden fungerer meget godt "in public", hvis du tør !!! Brukte den på sønnen min da han var 4 - regner med at reaksjonen ikke vil bli annerledes fordi om barna dine er eldre.

Jeg trengte bare gjøre det EN gang (litt "synd" egentlig, for det var fryktelig morsomt for meg - men veeeeeldig pinlig for sønnen min.)

Poden hadde mast og surva seg igjennom butikken en vanlig tirsdag - og jeg responderte rolig hver gang med at han måtte vente til godteridag på lørdag.

Han ga seg ikke, og da vi kom til kassa - hvor det stod ENDA flere fristelser - gjorde jeg som han : trampet i gulvet,veivet med armene og survet og sa høyt med klagende stemme: "Men du fååår ikke godteri nåååå. Du måååå vente til lørdag. Jeg haaaar sagt nei!"

Han ble veldig paff, veldig stille - og gikk veldig flau gjennom kassa og venta på meg utenfor butikken. Jeg fikk mange bifallende smil og nikk - bare et par nedstøva gamle damer snurpa munnen og så rart på meg.

Sønnen min maste aldri om godteri i butikken mer.

Haha!!! måtte le litt av denne fantastisk...tipper det fungerte ganske bra ja

[AnonymBruker]

Denne metoden fungerer meget godt "in public", hvis du tør !!! Brukte den på sønnen min da han var 4 - regner med at reaksjonen ikke vil bli annerledes fordi om barna dine er eldre.

Jeg trengte bare gjøre det EN gang (litt "synd" egentlig, for det var fryktelig morsomt for meg - men veeeeeldig pinlig for sønnen min.)

Poden hadde mast og surva seg igjennom butikken en vanlig tirsdag - og jeg responderte rolig hver gang med at han måtte vente til godteridag på lørdag.

Han ga seg ikke, og da vi kom til kassa - hvor det stod ENDA flere fristelser - gjorde jeg som han : trampet i gulvet,veivet med armene og survet og sa høyt med klagende stemme: "Men du fååår ikke godteri nåååå. Du måååå vente til lørdag. Jeg haaaar sagt nei!"

Han ble veldig paff, veldig stille - og gikk veldig flau gjennom kassa og venta på meg utenfor butikken. Jeg fikk mange bifallende smil og nikk - bare et par nedstøva gamle damer snurpa munnen og så rart på meg.

Sønnen min maste aldri om godteri i butikken mer.

Glimrende!!

Håper jeg er modig nok til å gjøre det samme om (når..) mitt avkom begynner å mase i butikk.

[Gjest gjest]

Jeg har bare ett barn og han er riktignok bare 6 år, men likevel...

Han var en periode veldig vanskelig å ha med i butikken. Maste og maste om alt mulig, selv om han visste han ikke fikk noe før lørdag. Så jeg avtalte med han at hvis han ikke greide å gjennomføre en tur i butikken uten hyling og masing måtte han sette seg i bilen mens jeg handlet. Som sagt så gjort, hyling og masing ble det, men da måtte han ut i bilen og vente der til jeg var ferdig. Om jeg så måtte bære han under armen og fullt spetakkel (han synes det er veldig gøy å være med i butikken så jeg visste jo at dette var riktig konsekvens som han kunne lære noe av). Dette gjorde jeg to ganger og han har vært en engel i butikken siden. Lager gjerne avtale med han om at han kan gå og se hva han vil ha til lørdag mens jeg handler. Så drar vi da på lørdagen og kjøper det han har bestemt seg for. Av og til lager vi også hver vår handleliste sammen, tar hver vår handlevogn og møtes i kassa.

Fungerer utmerket for både han og meg :-)

[Sugerøret]

hmm hvor ble det av at Nei betyr nei?

Mine kan spørre om ting,men vet at nei betyr nei

Da de var yngre og virkelig maset (gråt osv ) la jeg bare fra meg varene og gikk ut av butikken.Så forklarte jeg barnet at det ikke var lørdag og det blir ikke noe godteri uansett hvor mye barnet maser.

En gang gikk vi tomhendt hjem fordi barnet ikke ville gi seg,men jeg lot da far passe barn mens jeg gikk tilbake til butikken.Har ikke hatt problemer etter det. Barna må lære seg at det er OK å spørre men at nei betyr nei

[Jade]

Det er viktig at du ikke gir etter. Det kan jo virke som du gjør det siden de ikke maser når de er i butikken med faren? Uansett. Si at det er godteridag på lørdag. Ikke kjøp det uansett på andre dager. Etterhvert skjønner de at du mener det, og at det er bortkastet å mase.

[Gjest Eurodice]

Kom nå hjem fra butikken og hadde med 10-åringen og 12-åringen og må si at det var et mareritt. Har ikke hørt makan til mas. "kan vi få brus, potetgull, godteri, hva med en liten sjokolade, jeg vil ha peanøtter, og ,ja, sånn holdt de på. Hva er det som går av dem? Er jeg for mild? De er ikker alltid sånn, det går litt i perioder, men de er mest spånn når de er med meg. Er faren med er det visst andre boller og man hører ikke et pip fra dem. Enda de aldri får noe på hverdager av meg heller og det vet de.

Hvorfor har du med deg barna i butikken i det hele tatt? De er store nok til å være hjemme når du gjør ærend. Da kan du gjøre dine ting i fred og ro.

[Gjest Lykkeliky]

Her er ungene oppdratt til å forstå at et nei er et nei. Skulle de komme til å mase får de beskjed om å kutte ut. Det enkle er ofte det beste!

[Gjest Eurodice]

Her er ungene oppdratt til å forstå at et nei er et nei. Skulle de komme til å mase får de beskjed om å kutte ut. Det enkle er ofte det beste!

Jeg er helt enig. Noe jeg ikke ser hensikten og fornuften i, er å forhandle med små barn. De kan ikke overskue konsekvenser. Skulle jeg ha holdt på på den måten med alle mine barn, hadde vi antagelig vært nervevrak alle sammen . Barn trenger tydelige foreldre som setter klare grenser som kan justeres etterhvert som barnet blir større.

Endret 18. mars 2011 av Belladonna

[Ciara]

Denne metoden fungerer meget godt "in public", hvis du tør !!! Brukte den på sønnen min da han var 4 - regner med at reaksjonen ikke vil bli annerledes fordi om barna dine er eldre.

Jeg trengte bare gjøre det EN gang (litt "synd" egentlig, for det var fryktelig morsomt for meg - men veeeeeldig pinlig for sønnen min.)

Poden hadde mast og surva seg igjennom butikken en vanlig tirsdag - og jeg responderte rolig hver gang med at han måtte vente til godteridag på lørdag.

Han ga seg ikke, og da vi kom til kassa - hvor det stod ENDA flere fristelser - gjorde jeg som han : trampet i gulvet,veivet med armene og survet og sa høyt med klagende stemme: "Men du fååår ikke godteri nåååå. Du måååå vente til lørdag. Jeg haaaar sagt nei!"

Han ble veldig paff, veldig stille - og gikk veldig flau gjennom kassa og venta på meg utenfor butikken. Jeg fikk mange bifallende smil og nikk - bare et par nedstøva gamle damer snurpa munnen og så rart på meg.

Sønnen min maste aldri om godteri i butikken mer.

Det funket tydeligvis i den forstand at sønnen din sluttet å mase, men jeg har likevel ikke sansen for metoden. Dersom jeg tolker situasjonen riktig latterliggjorde du sønnen din - noe jeg aldri er fan av, og spesielt ikke ute blant andre mennesker. Han må da ha følt seg fryktelig dum og flau?

Nei, da ville jeg heller beholdt roen og sagt nei, så fikk han heller surve litt. Han ville lært av det etterhvert også.

[AnonymBruker]

Det funket tydeligvis i den forstand at sønnen din sluttet å mase, men jeg har likevel ikke sansen for metoden. Dersom jeg tolker situasjonen riktig latterliggjorde du sønnen din - noe jeg aldri er fan av, og spesielt ikke ute blant andre mennesker. Han må da ha følt seg fryktelig dum og flau?

Nei, da ville jeg heller beholdt roen og sagt nei, så fikk han heller surve litt. Han ville lært av det etterhvert også.

Helt enig.

[litle_my]

Kom nå hjem fra butikken og hadde med 10-åringen og 12-åringen og må si at det var et mareritt. Har ikke hørt makan til mas. "kan vi få brus, potetgull, godteri, hva med en liten sjokolade, jeg vil ha peanøtter, og ,ja, sånn holdt de på. Hva er det som går av dem? Er jeg for mild? De er ikker alltid sånn, det går litt i perioder, men de er mest spånn når de er med meg. Er faren med er det visst andre boller og man hører ikke et pip fra dem. Enda de aldri får noe på hverdager av meg heller og det vet de.

De var vel sultne, da!

[lille katt]

Jeg er helt enig. Noe jeg ikke ser hensikten og fornuften i, er å forhandle med små barn. De kan ikke overskue konsekvenser. Skulle jeg ha holdt på på den måten med alle mine barn, hadde vi antagelig vært nervevrak alle sammen . Barn trenger tydelige foreldre som setter klare grenser som kan justeres etterhvert som barnet blir større.

Men trådstarters barn er jo 10 og 12. De er jo nesten ungdommer. Det er da ikke så uvanlig at så store barn maser hull i hodet på foreldrene sine når man har dem med ut.

Det enkleste er vel bare å dra på butikken uten dem. "Jeg orker ikke ha dere med flere ganger når dere maser slik", kan man jo si til så store barn.

[Gjest Eurodice]

Men trådstarters barn er jo 10 og 12. De er jo nesten ungdommer. Det er da ikke så uvanlig at så store barn maser hull i hodet på foreldrene sine når man har dem med ut.

Det enkleste er vel bare å dra på butikken uten dem. "Jeg orker ikke ha dere med flere ganger når dere maser slik", kan man jo si til så store barn.

Jeg tenkte i ettertid at innlegget mitt hadde passet bedre i en annen tråd hvor en mor forteller om sin treåring, og andre som svarer at man må forklare barna sine om farer og konsekvenser, og sette i verk forskjellige tiltak, til dels lenge etter den aktuelle hendelse.

For å ta utgangspunkt i dette med ikke å ha faste grenser, men drive med forhandlinger med barna fra de er så små, og som oftest gi etter, da er man garantert umulige, kravstore, masete barn når de blir eldre.

[lille katt]

For å ta utgangspunkt i dette med ikke å ha faste grenser, men drive med forhandlinger med barna fra de er så små, og som oftest gi etter, da er man garantert umulige, kravstore, masete barn når de blir eldre.

Er slett ikke uenig med deg, men tenker at når barna nærmer tenårene får de fort meninger/væremåter/atferd som ikke helt samsvarer med det gode arbeidet foreldrene har gjort med oppdragelsen i alle år . Kan godt tenkes at TS har vært superkonsekvent i alle år, men at barna har blitt noen masekopper i sine større år likevel .

[cilja]

Kom nå hjem fra butikken og hadde med 10-åringen og 12-åringen og må si at det var et mareritt. Har ikke hørt makan til mas. "kan vi få brus, potetgull, godteri, hva med en liten sjokolade, jeg vil ha peanøtter, og ,ja, sånn holdt de på. Hva er det som går av dem? Er jeg for mild? De er ikker alltid sånn, det går litt i perioder, men de er mest spånn når de er med meg. Er faren med er det visst andre boller og man hører ikke et pip fra dem. Enda de aldri får noe på hverdager av meg heller og det vet de.

Dette blir plagsomt i lengden. Enten tar du dem ikke med eller så må du la dem forstå at "ok, vi blir fristet av det ene og det andre til stadighet, men vi må holde oss litt i sjakk og ikke gnage hull i hodet på mamma". Så ja, du kan sikkert være noen smuler mer bestemt med dem.