Det sårer å bli kalt tynn også

[AnonymBruker]

velger å være anonym her.

Igår var jeg og trente på et helsestudio, slik jeg vanligvis gjør i hverdagene. Jeg er naturlig tynn fra naturens side, men ser både trent og sunn ut. Ble alikavel såret da jeg hørte to fremmede jenter stå å snakke om meg hvor det blandt annet ble sagt: " shitt så tynn hun er, hun der bør innlegges". Det fikk meg til å tenke over hvorfor så mange tynne automatisk blir stemplet som personer med spiseforestyrrelser. Og det sårer, det skal jeg love dere.

Kan jo ikke noe for det, og merker at selvtilliten knakk litt da jeg hørte det.

Så tenk over det, dere som sier at noen er altfor tynne. Det er like vondt som å høre at man er altfor feit.

Har du noengang opplevd at noen har kritisert kroppen din og blitt såret?

[AnonymBruker]

velger å være anonym her.

Igår var jeg og trente på et helsestudio, slik jeg vanligvis gjør i hverdagene. Jeg er naturlig tynn fra naturens side, men ser både trent og sunn ut. Ble alikavel såret da jeg hørte to fremmede jenter stå å snakke om meg hvor det blandt annet ble sagt: " shitt så tynn hun er, hun der bør innlegges". Det fikk meg til å tenke over hvorfor så mange tynne automatisk blir stemplet som personer med spiseforestyrrelser. Og det sårer, det skal jeg love dere.

Kan jo ikke noe for det, og merker at selvtilliten knakk litt da jeg hørte det.

Så tenk over det, dere som sier at noen er altfor tynne. Det er like vondt som å høre at man er altfor feit.

Har du noengang opplevd at noen har kritisert kroppen din og blitt såret?

Enig med deg. Jeg er også naturlig tynn. Jeg synes det er OK når venner og folk jeg har et godt fohold tuller og kaller meg spaghetti eller småen eller sånne kallenavn. Men når en kamerat av eksen sier til venninna mi at jeg burde begynne å spise proteinshake for jeg er så tynn, er ikke det så hyggelig. Jeg snakker da ikke stygt om folk som er feite og ber de slanke seg.

En lærer har sendt meg til helsesøster en gang også for hun trodde jeg hadde spiseforstyrrelser. Men min BMI er helt normal, så jeg er ikke for tynn heller.

Jeg ser ikke syk ut, men ja, jeg er tynnere enn folk flest. Bruker som regel str xs og s i det meste av klær så jeg er da ikke ekstrem heller.

Det sårer å bli kritisert pga vekten, samme om den er for høy eller for lav.

[AnonymBruker]

Jeg er og tynn, bruker small i tøy men det er pga graviditeter som har satt spor. Jeg blir ikke såret over kommentarer om at jeg er tynn bortsett fra når folk sier jeg må spise mere (ellers forsvinner jeg visst :gjeiper: ). Som barn og tenåring var det svært sårende å få kommentarer, mange av jentene i klassen kommenterte meg i dusjen "du er så tynn at jeg kan se ribbena dine". Vondt Klart man kunne se det, men jeg trengte så visst ingen påminnelse.

[Tullepia]

Så lenge man vet med seg selv at man er tynn fra naturens side kan man ikke gjøre annet enn å heve seg over kommentarene.

Det er utfordrende å akseptere den kroppen man har fått, men man kan ikke få noen nye gener. Derfor er det veldig viktig å lære å bli glad i seg selv og ikke la seg feste ved folks dumhet.

Så får man gjøre så godt man kan med det man er tildelt av gener. Er man veldig tynn kan man trene seg sterk og få litt større mål, men man kan neppe bli fyldig. Likeens sliter noen med å gå ned i vekt, da må man leve så sunt man kan og være glad for å ha en sunn og fyldig kropp selv om den aldri vil bli superslank.

Alle er vakre på hver sin måte, skjønnhet finnes i utallige utgaver!

[Myrthel]

Jeg har alltid vært veldig tynn, og som ungdom - fikk jeg ofte kommentarer som jeg følte var spydige. (Nå i ettertid, tror jeg ikke det var meningen...men....)

Det føles IKKE ok å være tynn som en strek som ungdom, men etterhvert fikk jeg former - og da fikk jeg mye mer selvtilitt også...

Da begynte jeg å "slenge litt" tilbake, når enkelte kommenterte meg... F.eks: "fy grisen hvor tynn du er..." - så svarte jeg: "ja, men jeg syntes det er mye penere enn å være for tykk.....", eller jeg syntes ikke det er noe pent å være lubben jeg..."- med en undertone som pekte på den som stilte spørsmålet...

Det har iallefall åpnet øynene på de som har "kritisert" min kropp...

Man har liksom ikke lov å slenge med leppa til tykke mennesker - men til oss tynne - kan de slenge hva som helst...

Nå etter 3 graviditeter, er jeg stolt av min kropp....Nå kan de "tjukkedeisene" som "mobba" meg for å være tynn, bare gå der å vagge.....

Jeg må bare legge til litt her... Jeg går ikke rundt og slenger med leppa til overvektige altså....(jeg svarer bare på tiltale...)

Endret 17. mars 2011 av Myrthel

[Gjest hai]

Ja. Jeg har fått kommentarer både for å være for slank, og for å se gravid ut som lubben.

Sistnevnte skjedde ganske ofte, og til tross for at jeg ellers er en veldig stek person fikk dette meg til å få helt tårer i øynene. Måtte avogtil bare gå hjem fra der jeg var, følte meg jo totalt verdiløs og uattraktiv.

[FantasDick]

Jeg er også tynn/slank og har fått høre mye rart. Skjelett, anoreksia-offer, bulemiker osv. Har alltid vært slank, men spiser godt og synes kroppen min er fin!

Nesten alle mine venninner har "litt for mye", og de kan være litt ekle når vi f.eks er ute å shopper. Type holde opp jeans i str. 25 og le rått av at den er så liten, eller å le seg ihjel og foreslå at jeg burde spise mer på McD når buksa jeg prøvde i str. XS var for stor. Det er ikke gøy.

[Gjest Madikken]

Jeg er også tynn/slank og har fått høre mye rart. Skjelett, anoreksia-offer, bulemiker osv. Har alltid vært slank, men spiser godt og synes kroppen min er fin!

Nesten alle mine venninner har "litt for mye", og de kan være litt ekle når vi f.eks er ute å shopper. Type holde opp jeans i str. 25 og le rått av at den er så liten, eller å le seg ihjel og foreslå at jeg burde spise mer på McD når buksa jeg prøvde i str. XS var for stor. Det er ikke gøy.

[Tussilago_2]

var veldig tynn i grunnskole perioden, og læreren min anbefalte på en foreldresamtale at jeg burde ta på meg flere lag med klær, for å slippe kommentarer...

Levde med å være liten og tynn uten ekstra klesplagg. Men husker fortsatt kommentaren...

Har nå vokst opp til å være "normal" spiser fortsatt hva jeg vil;-)

[AnonymBruker]

Jeg tror folk småerter fordi de er misunnelige. 'Alle' jenter vil jo være tynne, så da rakker de ned på de som faktisk er det.

[Rainbow90]

Er også tynn fra naturens side, samt jeg ble enda tynnere når ejg gikk fra skolebenken til en svært aktiv og fysisk krevende arbeidsdag. Spiste som en hest, men tynn som en strek.

Det som slet mest på meg var mistanke fra andre som spiseforstyrrelser og et evig mas om at jeg måtte spise mer. Virker som at ingen tror meg den dag i dag på at jeg spiser nok. Slitsomt.

[Periwinkle]

Er ikke tynn. Er vel normalvektig, men har slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 12år. Jeg har vært alt i fra undervektig til overvektig etter å ha fått diagnosen. Ni år siden nå, og fremdeles ikke frisk.

En spiseforstyrrelse kan ramme alle, de diskrimenerer ikke høyde, vekt eller kjønn. De fleste, jeg tror det er 90% av alle som er rammet av en spiseofrstyrrelse er normalvektige. Altså ikke radmagre. Jeg skjønner godt at det sårer å bli kalt tynn. Det sårer å bli kalt tykk og, det sårer å bli kalt flott, pen, slank, nydelig. ALT SÅRER!

Fordi, når noen sier til meg: Så flott og slank du har blitt, så begynner jeg nesten å gråte. Fordi den flotte slanke jenta de ser, er en refleksjon av mine sultedager og bulimiske episoder. De dagene jeg ser vakrest ut er ofte de dagene jeg har spist minst. De dagene jeg ser hovven ut i ansiktet, men kragebeina er veldig markerte er de dagene jeg har hatt lange bulimiske perioder.

SELVTILLIT er stikkordet. Bli fornøyd med den man er. Fornøyd med skavankene, fornøyd med å være tynn, fornøyd med å ha litt ekstra. FORTELL DEG SELV AT DU ER FLOTT! Fortell deg selv at du er vakker. Det tar tid å bli fornøyd med seg selv - jeg vet det så altfor godt fordi jeg er ikke der, men alt bunner ned i selvtillit og det å være fornøyd med den man er. Stor, liten, tykk, tynn, mørk, lys.

Jeg fikk en spørsmål fra terapauten min. Vil du være fornøyd med deg selv om du var tynnere? Ja, kan jeg si, nei er det rette svaret.

Jeg har hatt BMI på 17 og jeg har hatt BMI på 29 - jeg var aldri fornøyd. Ikke nå heller, når BMI'en sier normalvektig. Det jeg så i speilet er og var det samme. Det kan være vanskelig å forstå, men det jeg så i speilet med BMI på 17 og det jeg så i speilet med en BMI på 29 var akkurat det samme. Jeg så ei like feit jente i speilet unsett.

Så - som jeg har sagt før - vær fornøyd med deg selv. Ja, det sårer å bli kalt tynn, men om du er fornøyd med deg selv, bærer kroppen din med selvtillit, vil kanskje ikke kommentarene bli like mange. Kanskje blir flott ordet de leter etter og ikke tynn? Og om kommentarene kommer: tenk, OK, jeg er tynn og stolt av det! Du er ikke en dårligere person selv om du er stolt av kroppen din som den er.

[KaDust]

Samma, får høre det hele tiden. Sammen med "Du må spise mer" "Herregud, spiser du ikke jente?" osv osv.

[Gjest Linda sofie]

Jeg vet utrolig godt hvor mye dette sårer. jeg var veldig tynn før (fra naturens side) og gud så lei jeg ble av å få kommentarer som "herregud å tynn du er. Spiser du ingen ting? Får du ikke mat hjemme? Legg på deg" Det er IKKE noe gøy å få slike kommentarer og at folk tror du har en spiseforstyrrelse. Læreren på ungdomskolen tok meg til sides og spurte om alt gikk greit og om jeg hadde spiseforstyrrelser!!! Virker ikke som folk vet at man kan være naturlig tynn og at man ikke sulter seg for å være så tynn. Slike kommentarer er frekke og det sårer! Akkurat som det sårer at noen sier til en stor person "Gud så feit du er. Slank deg osv"

Nå er jeg heldigvis ikke sånn super tynn lengre. Nå ser jeg noraml ut. Jeg er fortsatt tynn og slank, men ikke på langt nær så tynn jeg var på ungdomskolen og VGS. Får ikke kommentarer på hvor spinkel jeg er lengre og om jeg ikke spiser i det hele tatt. Deilig er det å slippe slike kommentarer!

[Gjest Linda sofie]

Jeg er også tynn/slank og har fått høre mye rart. Skjelett, anoreksia-offer, bulemiker osv. Har alltid vært slank, men spiser godt og synes kroppen min er fin!

Nesten alle mine venninner har "litt for mye", og de kan være litt ekle når vi f.eks er ute å shopper. Type holde opp jeans i str. 25 og le rått av at den er så liten, eller å le seg ihjel og foreslå at jeg burde spise mer på McD når buksa jeg prøvde i str. XS var for stor. Det er ikke gøy.

Hadde fristet meg mye å nesten tatt opp en bukse i de sin str og le rått pga den er så stor og foreslå de burde spise mindre Mdc mat! Så kanskje de kan skjønne at slike kommentarer sårer!

[Lillemeg25]

Hadde fristet meg mye å nesten tatt opp en bukse i de sin str og le rått pga den er så stor og foreslå de burde spise mindre Mdc mat! Så kanskje de kan skjønne at slike kommentarer sårer!

Jeg var å kjempe tynn før og det som jeg erfart er det at de store jentene er ofte de som kommer med slike kommentarer og kaller deg for tannpirker osv. Og at det er helt feil å kommentere de sin vekt men de kan erte og kommentere din vekt. Det er vist helt okey Sier du noe tilbake får du bare kjeft og sånn gjør man da virkelig ikke

Sånn var det i hvert fall for meg. Var ofte de store jentene på skolen som skulle le og erte meg pga jeg var så tynn. Sa man noe tilbake, så ble de bare sure.

[Gjest Heloise]

Jeg synes de kommentarene var kjempefrekke, TS. Det er klart det gjør vondt å høre! jeg er "normal", men har slitt med overvekt. Jeg vet også hvor vondt det er å være "for tynn" da jeg har en kjæreste og nært familiemedlem som sliter med komplekser fordi de er tynne og ikke greier legge på seg.

Kropp er et sårt tema for de aller fleste, uansett størrelse.

Jeg blir så kvalm av "lubne" mobbe-jenter som kommenterer jenter som er mindre enn dem i str., det kan jo ikke være annet enn dårlig selvbilde - Rakke ned på de for å løfte seg selv op et hakk.

Blæ! (Ja det var en generalisering men det skjer jo rett som det er det også.)

[Mamaloco]

Helt enig med deg TS!

Jeg har alltid vært naturlig tynn. Spinkle bein, tynne armer, veldig liten rumpe.. Har alltid fått høre kommentarer som: "du må spise mer jente", "er du sikker på at du har det bra, du er jo så tynn", "du har ikke spiseforstyrrelser vel".. Når jeg var yngre tok disse kommentarene fullstendig knekken på selvtilliten min, jeg følte meg fæl som var så tynn. Prøvde ALT for å legge på meg, jeg spiste nok for fire en periode, jeg trente etterhvert en del styrke for å bygge masse, passet på å spise nok proteiner og karbohydrater.. Ingenting hjalp. Men dette skjønte ikke andre, jeg var tynn og syk i deres øyne, ferdig med det.

Etterhvert som jeg ble litt eldre og ble sammen med kjæresten min, begynte jeg å ikke bry meg lenger. Jeg var den jeg var, uansett. Selvtilliten min ble bygget opp til nye høyder og jeg ble etterhvert veldig fornøyd med hvordan jeg så ut.

Nå, etter snart to svangerskap har jeg litt mer på kroppen, men det faktum at jeg var inni mine gamle jeans bare noen få uker etter fødsel, fikk folk til å få hakeslipp. Jeg er fortsatt tynn, BMI'en min er visst litt for lav, men hva så? Det er slik jeg er, og jeg er fornøyd med kroppen min

Det er så mange som ikke tenker over at det er like vondt å høre at man er sykelig tynn osv, som å høre at man er feit. Spesielt da man ikke kan noe for det. Det sårer MYE mer enn folk tror. Men dette blir sjelden snakket om, man hører liksom aldri om de som blir mobbet pga å være for tynn. Hvorfor? Aner ikke, men det er ikke riktig. Begge deler er viktig å få snakket om.

Overvekt eller undervekt - LA VÆRE å komme med stygge kommentarer. La folk få være som de er, ofte kan man faktisk ikke noe for det. Og veldig ofte er det utrolig vanskelig å gjøre noe med. Mobbing er IKKE kult, uansett.

(edit: jeg har ikke lest noen svar i denne tråden, kun TS sitt innlegg.)

Endret 18. mars 2011 av Mamaloco

[AnonymBruker]

velger å være anonym her.

Igår var jeg og trente på et helsestudio, slik jeg vanligvis gjør i hverdagene. Jeg er naturlig tynn fra naturens side, men ser både trent og sunn ut. Ble alikavel såret da jeg hørte to fremmede jenter stå å snakke om meg hvor det blandt annet ble sagt: " shitt så tynn hun er, hun der bør innlegges". Det fikk meg til å tenke over hvorfor så mange tynne automatisk blir stemplet som personer med spiseforestyrrelser. Og det sårer, det skal jeg love dere.

Kan jo ikke noe for det, og merker at selvtilliten knakk litt da jeg hørte det.

Så tenk over det, dere som sier at noen er altfor tynne. Det er like vondt som å høre at man er altfor feit.

Har du noengang opplevd at noen har kritisert kroppen din og blitt såret?

Dette er nok bare av sjalusi. De fleste store, som jeg har hørt, drømmer om å bli så tynne at folk sier de må spise MER. Jeg har vært på begge sier, men jeg må innrømme at det føles mer sårende å bli kalt feit, enn for tynn, fordi verdens sier at å være tynn er det riktige.

[AnonymBruker]

TS her !

Tusen takk for mange flotte svar og gode innspill.

Har valgt å bare heve meg over kommentarene, og prøve å være fornøyd med kroppen min akkurat som den er.

Var på helsestudioet idag også, og så faktisk de samme jentene som kom med uttalelsene som såret meg, og gud som de stirret! Ubehagelig selfølgelig, men hva skal man gjøre? Fikk egentlig lyst å skjelle dem ut på vegne av meg selv og andre som føler de har blitt kritisert for å være for tynne (slik som mange i denne tråden har blitt utsatt for). Noen av dere har skrevet at det ofte de som er litt kraftigere som slenger dritt til de som er tynnere, og det stemte i dette tilfellet også gitt..

Vil bare avslutte med å igjen takke dere, Dere fikk meg til å åpne øynene slik neste gang noen kritiserer kroppen min skal jeg gå med tenke at det viktigste er at jeg selv er fornøyd med kroppen min, for det er jo jeg som skal leve med den!