Glasurgenerasjon og Curlingforeldre

[Carrot]

Den såkalte glasurgenerasjonen er selvopptatte, bidrar ikke hjemme og er vanskelige å håndtere i arbeidslivet, ifølge mytene...

Men er det bare myter?

Dette begrepet, eller andre som «generasjon meg» eller «divagenerasjonen», blir brukt om dem som er født mellom 1980 og 2000. Mange av dem er på vei ut i studie- eller arbeidslivet i dag.

I en artikkel i Dagblader kan man lese;

- De er vant til å få ting lagt i hendene. De er flinke og selvstendige, men er samtidig vant til en ramme rundt det de gjør. De forutsetter at det er en meny de kan plukke fra, Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, han kaller det for «tiltaksgenerasjonen». Han ser blant studentene han selv underviser at tendensen bare øker.

Det er en grunn til at det finnes slike begreper som «glasurgenerasjonen», selv om jeg ikke er enig i et skremmebilde av en hel generasjon. Men det er noen som flipper ut. Noen ganger er det svikt i systemet som har skylda, andre ganger er det dumsnille foreldre, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

De er vant til å få ting lagt i hendene. De er flinke og selvstendige, men er samtidig vant til en ramme rundt det de gjør. De forutsetter at det er en meny de kan plukke fra, sier han.

Artikkel

Er du en curlingforelder? Våger du innrømme at ditt barn er en del av denne bortskjemte gruppen unge? Eller tror du at du er en av de særdeles få som har gjort en "bedre jobb"

Hvor sansynlig er det at du som forelder har samme syn på dine egne barn som det evt utenforstående vil ha?

Jeg er selv mor til en på 20, han får (heldigvis for meg sett i denne sammenhengen) gode skussmål fra arbeidsgiver og tidligere fra skole, han hjelper til hjemme men sier selv han er forkjælt og bortskjemt,, har hatt en enkel oppvekst og vært heldig. Jeg tror han ville sagt han delvis passer inn i beskrivelsene om at mor og far har jevnet ut ujevnheter og passet på at han unngår de store "gå på tryne" faktorer som vi selv måtte face som unge..

Men er det egentlig så ille?

Jeg mener - han har jobb, tjener sine egne penger og styrer sin egen økonomi, planlegger sin egen utdanning (med litt veiledning hvis han spør) og betaler for seg hjemme både i form av arbeid og penger, han er fornuftig, veloppdratt som de sier og en "grei fyr" med masse venner og et sosialt nettverk så noe må vi vel ha gjort riktig også?

Blir slike artikler vinklet for negativt, eller er det foreldre som meg som er blinde og ikke innser hvor problemet ligger?

Da som regel hos oss selv...

[AnonymBruker]

The children now love luxury; they have bad manners, contempt for

authority; they show disrespect for elders and love chatter in place

of exercise. Children are now tyrants, not the servants of their

households. They no longer rise when elders enter the room. They

contradict their parents, chatter before company, gobble up dainties

at the table, cross their legs, and tyrannize their teachers

-Sokrates

[Carrot]

såå - siden sokrates har dette vært et problem da eller?

[Kråkesaks]

Jeg tror det ligger mye i det, men at det selvfølgelig ikke er en fasit som gjelder alle. Jeg har inntrykk av at dagens ungdom/unge voksne er veldig opptatt av krav fremfor plikter. Mannen min har jobbet som lærer på videregående og det var omtrent umulig å få ungdommene til å gjøre det de fikk beskjed om. De snakket om advokater og rettigheter. Likevel så kjenner jeg ungdom som jobber og sliter. Jeg kjenner til et søskenpar som nærmest er blitt trakassert av moren sin, ved at de har fått så mye plikter at de knapt fikk slappe av.

Vi har nok tilfeller her på forumet også. "Jeg har friår. Hva har jeg krav på?". Da jeg var i slutten av tenårene kan jeg ikke huske at jeg kjente en eneste en som tok seg et friår og surte hva h*n hadde krav på. Det er ikke det at jeg nødvendigvis tror alle passer til å gå videregående skole og ta utdannelse, men det hander om å prøve å stå på egne ben. Om det så er å stå i kassa på Rimi, Jeg tror kanskje man heller skal sette fødselsårene fra 1985 enn 1980, for jeg har inntrykk av at dette gjelde de under 25 og ikke folk på 30.

[Kråkesaks]

Det er typisk at det kommer som et argument hver gang man skal diskutere unges oppførsel. Ja, folk har klaget over unges oppførsel i "alle" tider, men det gjør ikke at vi ikke kan diskutere dagens ungdom. I kveld kommer det et program om disse curlingungdommene og jeg tror det kan være en del av de ungdommene som ødelegger sin egen framtid ved å stå fram som late og frekke.

Endret 17. mars 2011 av Kråkesaks

[Gjest Heloise]

Jeg er selv innenfor den "generasjonen" og synes det er litt skremmende å bruke den betegnelsen på en "hel generasjon". Jeg har hørt om og sett mange eksempler på, la meg kalle de glasur-barn, i mange forskjellige generasjoner Men jeg vil nok tro det er litt flere av de nå til dags. Selv er jeg ikke en av de, jeg har aldri blitt behandlet/oppdratt slik av mine foreldre.

[Carrot]

mer gullunger

Når første arbeidsoppdrag er på en bondegård, uteblir ikke reaksjonene: «Hvem går og bærer på høy, liksom? Hallo! Du putter ikke en byjente inn i en gård».

tror nesten jeg må se på tv i kveld....

[Kråkesaks]

mer gullunger

Når første arbeidsoppdrag er på en bondegård, uteblir ikke reaksjonene: «Hvem går og bærer på høy, liksom? Hallo! Du putter ikke en byjente inn i en gård».

tror nesten jeg må se på tv i kveld....

Jeg også. Det kan blir spennende. "Må vi lage mat, lissom!"

Endret 17. mars 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp gått gjennom en bunke søknader til en stilling som krever minimum 3 års høyere utdanning. De fleste søkerene var mellom 25 og 30. Var sjokkerende dårlige søknader med et gjennomgående høyt fokus på "hvorfor det er bra for meg å jobbe hos dere", og veldig fraværende fokus på "hvorfor er det bra for dere å ansette meg". Jeg kommenterte dette til min leder, og han sa dette var blitt helt vanlig for denne generasjonen... Meg og min utvikling/ karriere i fokus.

[suzie]

...". Så kjøres det på med en sitatkavalkade som får deltakerne på «Paradise Hotel» og «Jersey Shore» til å fremstå som kvantefysikere."

Sitat fra den lenkede anmeldelsen av programmet.

he he... tror kanskje jeg må se dette

[AnonymBruker]

Selv oppdrar jeg barna mine etter prinsippet "med motstand blir man sterk" - selvsagt i moderert versjon.

Og jeg kan ikke med beste vilje forstå hvorfor drittungene og deres foreldre frivillig deltar i et TV-program hvor både manglende evne til å oppdra og resultat av det blir eksponert.

[Gjest Heloise]

Jeg har nettopp gått gjennom en bunke søknader til en stilling som krever minimum 3 års høyere utdanning. De fleste søkerene var mellom 25 og 30. Var sjokkerende dårlige søknader med et gjennomgående høyt fokus på "hvorfor det er bra for meg å jobbe hos dere", og veldig fraværende fokus på "hvorfor er det bra for dere å ansette meg". Jeg kommenterte dette til min leder, og han sa dette var blitt helt vanlig for denne generasjonen... Meg og min utvikling/ karriere i fokus.

Dette merker jeg også når jeg møter folk fra min generasjon. Er veldig stort fokus på å oppnå og få. Ikke like mye på å prestere, gi av seg selv og utvilke seg, og veldig lite på å være en "medspiller" og god kollega/ansatt. Er mye strebere ute og går virker det som. Jeg blir litt mutt av det, for det er ikke slike jeg er selv. Mennesker med slik innstilling sliter meg litt ut.

Men de tror det er så veldig fint og flott selv, de tror jo det er slik det skal være nå. Og når de kommer til topps og tar over, så er det slik det vil bli også mest sannsynlig.

Jeg var på et jobbintervju en gang, og siden jeg er mer av typen "Jeg vil bidra, jeg vil være med på..." etc. enn "Jeg skal oppnå, jeg skal ha" - Det fikk jeg svi for, for h*n som intervjuet meg så etter den typen du beskriver, ikke den typen jeg er. Jeg fikk ikke jobben hadde det vært for h*n, men siden h*n sluttet gav h*n en annen person muligheten til å avgjøre det, og den andre personen ansatte meg.

Endret 17. mars 2011 av Heloise

[Carrot]

Kjenner jeg er glad jeg kommer hjem til "kjøttkaker i brun saus med kålstuing" i dag laget av min 20åring og gleder meg over hans evner til å formulere en søknad....

*takknemlig*

Lurer på hvordan han har lært alt dette :gjeiper:

- seriøst ser jeg som anonym over her også stor forskjell på søkere til stillinger hos oss og hvor fokuset ligger, men de fleste evner selge seg selv og sine kvaliteter i de jeg har sett - det mangler derimot mer når det kommer til intervju på forberedelsene og hvor mye de har satt seg inn i hva firmaet står for, gjør, profil, stillingens innhold etc - det virker som om de er mer opptatt av å (i noen tilfeller) selge seg selv og sine kvaliteter enn å tenke på selve jobben og hva den betyr...

[Gjest Annaires]

Jeg er innenfor denne generasjonen, men hverken jeg eller noen i min omgangskrets er slik dere beskriver.

Vi er høffelige, godt oppdratte mennesker, som eier leiligheter/hus, jobber, har småbarn osv.

Å ta alle i alderen 31-13 år under ett, gir ikke et helt riktig bilde. Det er vel like stor forskjell på oss, som på foreldregenerasjonen vår.

Noen foreldre har videreført gode grunnleggende verdier, mens man i motsatt ende av skalaen har foreldrene som har kjøpt seg fri.

Akkurat som foreldregenerasjonen over der igjen.

[AnonymBruker]

Tror jeg må se dette jeg også, etterhvert. Mitt inntrykk av dagens ungdom er at det er mange kjekke arbeidsomme ungdommer som både er selvstendige og setter sin ære i å gjøre en skikkelig jobb. Men jeg har også et inntrykk av at enkelte er mer barn enn jeg var på samme alder.

I fjor måtte datteren til en venn av meg ha hjelp av pappa til å kjøre flyttelass fra en hybel til en annen. Det høres jo ikke så galt ut sånn i første omgang, bortsett fra at nevnte flytting var noen kvartaler bort i en ikke så veldig stor by, datteren er 24-25 år og faren bor over 20 mil unna studiestedet hennes. Jeg bytta hybel i en alder av 21 og fikk en kompis til å kjøre og andre venner til å være med på å pakke. (Så hjalp selvsagt jeg dem når de trengte pakkehjelp.)

Et annet tilfelle er en ung dame jeg er blitt kjent med gjennom jobb ettersom hun har hospitert hos oss en stund. Hun er også i midten av 20 årene, ferdig med en ganske omfattende utdannelse og i jobbeøyemed er hun veldig selvstendig og flink, men innimellom så kommer jo praten inn på mer private ting og da er omkvedet: "Nei, det må jeg gjøre sånn for det har pappa'n min sagt". OK, på samme alder diskuterte jeg jo ting med mine foreldre jeg også (og det gjør jeg jo forsåvidt ennå) men jeg tok da mine egne bestemmelser og gjorde ikke ting bare fordi "pappa hadde sagt det".

[Gjest Raindrops]

Det som er litt komisk i vår familie er at broren min har blitt glasurbarn, og jeg har ikke blitt det.

Han hjelper ikke til hjemme, jeg har laget cv'n hans og skriver jobbsøknader for han, han tar ikke ansvar eller tilpasser seg andre som bor her på noen måte. Han klarer ikke en gang å bære sitt eget fat på kjøkkenet etter middag. Han bruker helt usjenert moren vår sitt bankkort på røyk og snop til seg selv, hvis han får låne det til å kjøpe mat til hele familien. Han er 23 år.

Uten at jeg prøver å fremstå som perfekt, så er jeg helt motsatt av han, og jeg lurer på hva som gjør at gjevnaldrene søsken som vokser opp sammen, blir så totalt forskjellige. Vi har jo fått samme oppdragelse. Men isteden for å jobbe for det han vil ha, og ta ansvar for sin egen situasjon, sitter han å venter på at alt skall falle i fanget på han. Alt han gjør er å prate om hva han har krav p åmed nav. At de skal betale regninger han ikke gadd å betale selv, at de skal ordne jobb og leilighet til han, betale depositummet og gjerne litt av husleien i tillegg, samtidig som han skal ha minst 10 000 i dagpenger pr mnd.

Dette ble litt lengere innlegg enn jeg hadde tenkt, men frustrasjonen over dette har bygget seg opp en stund

[Kråkesaks]

Det som er litt komisk i vår familie er at broren min har blitt glasurbarn, og jeg har ikke blitt det.

Han hjelper ikke til hjemme, jeg har laget cv'n hans og skriver jobbsøknader for han,

Hvorfor lager du CV-en hans og skriver jobbsøknadene hans? Har han dysleksi eller ikke kan skrive av andre grunner? Hvis ikke så er det ikke rart han ikke gjør det selv. Hvorfor gjøre selv det man kan få andre til å gjøre for seg?

[Carrot]

@ raindrops - venner, jeg tror påvirkning fra venner er med på å avgjøre i tillegg til foreldre og deretter hvordan foreldrene reagerer på denne påvirkningen...

Dersom venner sier at "du har krav på fra nav" og gullungen kommer hjem og sier "de sier at" så er foreldrenes reaksjon avgjørende for utfallet - tror jeg... Og det selv om basisoppdragelsen er lik fordi barn a ikke har slike venner og aldri kommer hjem med en slik holdning trenger ikke foreldrene yte den "ekstraoppdragelsen" mens barn b konstant kommer med slikt.. for eksempel...

Det at din mor gir han tilgang på kortet sier meg at hun kanskje ikke syns det er så ille? Kanskje "han er jo gutt" er en holdning?

[Gjest Heloise]

jeg lurer på hva som gjør at gjevnaldrene søsken som vokser opp sammen, blir så totalt forskjellige. Vi har jo fått samme oppdragelse. Men isteden for å jobbe for det han vil ha, og ta ansvar for sin egen situasjon, sitter han å venter på at alt skall falle i fanget på han.

Haha, det lurer jeg på også

Min kjæreste har en 10 år eldre bror. Min kjæreste er 22, broren er da 32. Begge bor hjemme foreløpig, og de har jo samme foreldre + samme oppdragelse... Men storebror er helt ubrukelig, desverre. Høres sikkert fryktelig slem ut nå, men han klarer altså ingen ting selv. Jo, han jobber - har 2 jobber, men ikke noe normal jobb. Det er mer "kosejobbing" med venner, for å si det sånn. Han gjør aldri noe i hjemmet, tar aldri ansvar, får hjelp til absolutt alt, og min kjæreste som er 10 år yngre har alltid vært den som må gjøre alt.

Min kjæreste har ekstremt stor ansvarsfølelse og fullfører alt han tar for seg. Fullført skole, kommer aldri forsent på jobb ++. Det kan ikke sies om storebror.

Så jeg lurer på det samme som deg - Hva gjør at to barn blir så stikk motsatte når de er blitt oppdratt likt, av samme foreldre. Det er fascinerende å se på når jeg er der. Nå flytter snart min kjære til meg, så da slipper han å være "barnevakt" for storebror noe mer, jeg håper det blir en avlastning for min kjære å komme seg vekk

[Gjest Raindrops]

Hvorfor lager du CV-en hans og skriver jobbsøknadene hans? Har han dysleksi eller ikke kan skrive av andre grunner? Hvis ikke så er det ikke rart han ikke gjør det selv. Hvorfor gjøre selv det man kan få andre til å gjøre for seg?

Fordi hvis ingen andre gjør det, så gjør han det ikke selv uansett. Akkurat nå bor han hjemme hos moren vår (jeg er på vei til å flytte ut), og her er det trangt om plassen siden jeg har tre yngre søsken i tillegg. Moren min har ikke råd til å fø på alle sammen, og han tar opp mye plass som moren min trenger til de andre som bor her, som fortsatt går på barneskolen.

Så saken er at for han så er det helt greit å bo her. Han bor gratis, spiser gratis og slipper å gjøre noe i huset, så hvorfor skulle han gidde å få seg jobb å flytte? Han har det jo flott her. Jeg har prøvd i flere mnd å få han til å skrive søknader selv, og nå må han rett og slett ut av huset, derfor gjør jeg det for han.

Mye av dette kan nok skyldes moren min. Hadde det vært sønnen min hadde jeg kastet han ut for lenge siden.