Skammen

[AnonymBruker]

Bare noen tanker jeg måtte få ut.

Hvordan forklare noen følelsen av totalt håpløshet,

ingen ende,

alt helt svart.

Ord kan ikke brukes for å få et innblikk i en slik følelse.

Verden raser, alt raser rundt deg.

Tenk deg at noen dytter deg fra alle kanter samtidig som noen drar grunnlaget under deg vekk.

Helt alene står du, i et kaos, et hav av kaos.

Vet ikke hvor man skal gjøre av seg.

Ingen kan vel komme seg unna det, derfor må man alltid gripe tak.

Klamre seg fast med alt man har og komme seg tilbake på beina.

Lett er det faen meg ikke, men har man noe valg.

Et snev av håp er alt man trenger, når man omsider har kommet seg opp igjen er det bare et tidsspørsmål om neste gang.

Gang på gang på gang.

Aldri en siste gang, for hver “siste gang” blir også det lille snevet av håp mindre.