Gå til innhold

Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.


pusilus

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Her går det i lav tett tåke, regn og vin ;) Mangesmertene prøver jeg å ignorere så godt jeg kan, så de snakker jeg ikke om... Det e lov å håpe at de forsvinner sammen med blødningene snart :pls:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig godt med fri, et par uker ferie hadde ikke vært vondt akkurat.

Endret av pusilus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for klemmer jenter :klem:

I dag er jeg kjempe sliten, det var nok en hektisk dag på jobb :daane:

Jeg har også fått en stor dose med frisk luft, så i dag tror jeg ikke det blir noen problemer med å sove slik som det var i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det slik at jeg ikke klarer å sette ord på mine egne tanker? Når jeg prøver blir det bare et stort sammensurium, ikke noe sammenheng. Ikke en liten rød tråd en gang, den ene tanken avløses av den andre før den er ferdig tenkt. Det er godt mulig det er slik fordi det rett og slett blir for vondt å trekke tanken hele veien ut.

Ikke er det noen som spør meg om hvordan det går lenger heller, det er vondt å ikke kunne snakke om det med noen andre enn kjære.

Jeg får meg noen klapp på skulderen av en engel av en kollega en gang i blant når vi slumper til å treffe på hverandre i koridorene, men det har ikke passet med noen pratestund på alt for lenge. Slik er det når vi er travelt opptatt med ulike arbeidsoppgaver begge to.

Så her var det; et sammensurium.... Ingen sammenheng.

For mange timer tilbragt med høygravide nå er ikke noe sjakktrekk akkurat. Det er utrolig sårt.

Endret av pusilus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spammer min egen dagbok litt jeg.

Fikk lyst til å ta en real runde med kjefting på verden :frustrert::sur::kjefte::sinna::kjempesinna::angry::krangle::fy_fy::rope: :fise: :trampe::balltre::pisk::rasende:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klemmer:

Det er ikke lett å sette ordene i sammenheng bestandig. Spesielt når det er så mange forskjellige vonde tanker surrer samtidig i hodet.

Tenker på deg!

:troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenker på deg, Pusilus! :klem:

Livet er ikkje rettferdig, det er iallfall heilt sikkert. Men ein dag skal det nok også bli din tur til å bli mamma, sjølv om alt følest håplaust akkurat no! :klemmer:

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klematis, Småkjekset,dreia, Gossip, Missiw, Mirabella og Lucky. Dere er god å ha hver og en av dere :hug:

Ble ikke noe mere søvn i natt, så nå er jeg sliten etter nok en hektisk dag på jobb. Hadde jeg lagt meg nå kunne jeg ha sovet til i morgen, men jeg har en avtale litt senere så det går ikke. Jeg skal ta meg en liten power-nap, kanskje det funker :pls:

Jeg sover så mye bedre når kjære ikke er på jobb, så i natt blir det sammenhengende lang søvn på meg igjen ;) Det skal bli godt :Nikke:

Akkurat nå virker det som målet er så langt unna som det aldri har vært. Graviditeten med isrosen virker som en fjern drøm, men likevel så nært. Høsten er bare en stor tåke, jeg gikk rundt som en zoombie store deler av tiden pga kvalme og utmattelse og resten av tiden sov jeg bort eller hadde hodepine. Jeg har ikke mange knagger å henge ting på, men en helg var fylt med både gleder og bekymringer. Jeg var i bursdag til ei venninne, hadde mamma på besøk og den mørke utfloden kom. Jeg fikk trumpet meg til en UL en søndag kveld, og den beste følelsen jeg noen sinne har hatt var da vi så lille sprelle og veive med armer og ben. Så liten, og allerede et perfekt menneske som bare skulle vokse seg stor og sterk. Den lille snutten vi fikk se på ultralyden er svidd fast i hukommelsen min, vår nydeligste lille :rodmer: Det er også ultralyden mange uker senere, svidd fast. En perfekt kropp der ikke noe manglet, to arme, to ben, munn, nese, øyne, ti fingre og ti tær, ikke noe utenom det mest essensielle.. Hjerteslagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Pusilus, jeg gråter for deg.

Hadde jeg hatt en tryllestav så hadde jeg strødd litt ekte baby- og gledestøv over deg nå, eller aller helst for lengst.

Du er så god, og når jeg leser dagboka di så syns jeg du gir et godt inntrykk av hvordan det er. Ikke minst med de nydelige diktene. Husk iallfall at det du skriver skal du skrive for at du vil, ikke med tanke på oss som leser. Men det vet du vel.

Eg ser du har det vondt

Men eg kan ikkje grina

Alle tårene for deg

Du må grina de sjøl

Men eg vil grina med deg

Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp

Men eg kan ikkje leva

livet for deg

Du må leva det sjøl

Men eg vil leva med deg

Eg vil leva med deg

Vi er mange som gråter med deg. Husk det, om alle der ute skulle tro at denne sorgen er gått over nå, så husk at vi er her.

:hug: :hug: :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...