Forelska eller forvirra?

[AnonymBruker]

Heisann! Dette blir megalangt, premie til alle som leser hele

Jeg lurer på om jeg har rota meg inn i noe skikkelig dumt her nå. På fredag ble jeg litt full og presterte å ligge med en kompis. Vi er ikke veldig nære venner, han er vel mer kompisen til venninna mi, men vi henger i samme gjeng, så jeg ser ham ganske ofte.

Han er veldig lite jentefut av seg, har faktisk aldri sett ham så mye som legge an på en jente engang, han har heller ikke nevnt noe som helst om ekser/forhold/sex - nada. På andre områder er han åpen, og vi snakker om mye rart, men ja...jeg har innimellom kanskje lurt på om han var på vei ut av skapet eller noe siden han virket så komplett uinteressert i jenter. Men, han viser seg å bare være gentleman og kjempesjenert.

Uansett, det som skjedde var: (det jeg husker, da) vi var ute og tok en fredagspils, jeg ble i overkant godt humør, han hadde nesten ikke drukket noe. Plutselig står vi og kliner og kort tid etter er vi hjemme hos ham. Sexen er faktisk helt topp, såpass bra at han foreslår at dette burde jo gjentas. Jeg er enig, og er egentlig på vei hjem når han plutselig blir veldig kosete. Var trivelig det altså, men jeg følte meg ganske rar neste morgen.

Han reiste hjem for å feire 25års bryllupsdagen til foreldrene i går, og blir borte til fredag. Vi snakka litt på telefonen på lørdagskvelden og jeg sa rett ut at jeg ikke er interessert i noe forhold, og ikke er forelska i ham. Han hørtes litt skuffa ut, men sa at han har litt følelser og håper det ordner seg med noen dager vekke fra hverandre, sånn at han ikke går oppi meg og ender med å bli forelska. Jeg fikk ganske dårlig samvittighet, men sa at vi kunne treffes og prate når han kommer tilbake hit, at det er viktig for meg å være venner. Han ville gjerne prate.

Men så kommer problemet. Jeg tror jeg har følelser likevel. Jeg er den typen som kjenner det først når jeg er langt unna en fyr, at jeg vil ha ham. Ååååh, så dum jeg er! Hva om han bare spilte en "Mosby" og sa han hadde følelser for å skremme meg vekk? Eller at han sitter der og kjenner at "hallo, dette er jo fett, jeg vil være singel, hun var en tabbe"?

Jeg vet jo at ingen av dere her kan svare på det, jeg må jo vente til jeg får prata med ham, men æsj altså. Blir jo helt rar her. Sitter og skjelver og får ikke sove og har ikke spist noe i hele dag og alt er bare kaos. Prøver å huske akkurat hva han sa, men kommer ikke på alt i farta. Husker han sa han var glad i meg, og det vet jeg han ikke har sagt til bestevenninna si engang (hun har "klaga" på det). Også var han så nervøs da vi lå sammen, herregud trodde hjertet hans skulle brekke ribbeina hans sånn som det hamra. Og han kyssa og klemte meg hele tida, aldri vært borti så sukkersøt sex før. Skulle tro jeg hadde ramla inn i twilight eller noe annet sånt urealistisk kliss.

Og jeg tenker og jeg tenker. På hvor god og snill han er, hvor morsom og hvordan vi kan sitte i timesvis og prate om noe som er så nørd at hele byen himler med øynene i kor. At han alltid vet hva han skal si hvis jeg er nedfor, og at han alltid er så blid når jeg ringer og glad for å se meg. Alltid klem, selv om vi bare ses tilfeldig på gata. Og at det var herlig å sovne inni armene hans og samtidig holde hender, mens han nusser meg i panna og hvisker at han er glad i meg og jeg er finest. Aldri hatt en engangs som har gjort det før, og han har sagt flere ganger tidligere at han er litt imot one-night-stands for sin egen del. Han liker å være seriøs liksom.

Men altså...kan han ha sagt alt det der med at han er glad i meg og har følelser og sånn for å skremme meg vekk? Er folk så innvikla? Han var jo ikke full heller. Og dersom han var ute etter et enkelt ligg ville han nok ha gjort det for lenge sida, han er dødspen og kan få hvem som helst for en natt. Eller er han så fantastisk høflig at han lå med meg fordi jeg hadde lyst? Og så sier han har følelser bare fordi han vil være snill?

Kloke eller fine ord, eller kanskje en dask i trynet mottas med takk!! Jeg kan ikke snakke med noen av venninnene mine heller - alle kjenner/vet av fyren. Nesten så jeg vurderte å ringe mamma, men tror hun helst vil spares for detaljene.

[9naah]

Hørest nå ut som om han liker deg. Tror ikke han vil skremme deg bort eller noe. Men det beste er jo å snakke med han om det. Kanskje dere blir ett søtt kjærestepar Han virker ikke som en sånn typisk gutt som vet at han er pen, og det er veldig bra! Tror han liker deg jeg! Si meg hvordan det ender da

[Gjest made4u]

Ser ikke for meg et hannkjønn som forteller noen at dem er glad i den andre, bare i den hensikt å skremme dem bort. Snarere heller er det slik at vi hannkjønn forteller slikt i håp om å komme nærmere en jente... Om man vil skremme bort noen, så ville en gutt gjort dette på helt andre måter enn å fortelle noen at de er glad i dem. Dessuten er det ord som gjerne kan sitte litt inne for mange, at dem derimot kom til deg er bare et tegn på at han virkelig vil noe mer med deg, han ville oppført seg annerledes om ikke.

At du sa til han at du ikke var interessert i et forhold med han, og at du ikke hadde slike følelser for han (var ikke forelsket), kan ha ødelagt mye for dere som kan være hardt å bygge opp igjen. Slike ord kan stikke dypt og selv om dere blir sammen så kan dette stikke i han i lang tid fremover, rett og slett fordi han kan være usikker på hva du virkelig føler for han tross dere blir sammen - kan lett ende med at han for en lang periode vil være usikker på hvor stor gnist det er i deg da... Dog kan og vil dette jo kunne gjøres godt, mitt råd til deg er i så fall å være veldig tydelig på det positive og virkelig gnistre med han dersom dere blir sammen. Om ikke kan dere komme i en situasjon i starten av et forhold, hvor selv om det er dere som et par, kan han tenke som så; "Utnytter hun meg bare nå, og hvor attraktiv finner hun meg, er jo ikke så lenge siden hun sa at hun ikke følte noe for meg." Har selv vert i en slik situasjon og det tok sin tid å evne å føle meg elsket av henne jeg ble sammen med den gangen, så de ordene var fra din side noe av det minst taktiske og mest ødeleggende du kunne kommet med, dersom du virkelig føler for han og vil innlede noe med han.

Mitt inntrykk er nemlig at gutter som er minst frempå med jenter, og som snakker minst om dem, ikke gjør det fordi dem er homofile som enda ikke er kommet ut av skapet. Men snarere fordi dem er usikker på seg selv i forhold til jenter. Det absolutt siste han da skulle opplevd er å høre noen si at dem ikke føler noe for dem i den grad at dem vil innlede ett forhold med dem. Så hva jeg tror, er at du på sett og vis har ødelagt en god del for dere i en startfase, dersom dere blir sammen. Mener du derfor noe med han og vil innlede noe med han, så forklare han at de ordene var løgn og gjør det med at du var redd og utrygg på deg selv - slik kan du snu masse for han og dere og han slipper å dvele med hva du virkelig føler - ergo om du er sammen med han mer fordi han vil det, eller om du virkelig føler den store gnisten (det du sa vitner jo ikke om det).

Gå gjerne i tenkeboksen og finne ut av hva du vil... Slik jeg ser det er jeg overbevist om at han vil noe med deg og virkelig er glad i deg, nå er det du som eventuelt må overbevise han om du velger å satse på han etter usikkerheten du gav han når du sa det du fortalte han tidligere om at du ikke følte det riktige for han. For tilbakemeldingen du gav er som kjent det verste en som er forelsket kan møte.

[AnonymBruker]

Tuuusen takk til dere snille natteravner som svarer en insomniac i nød

made4u: jeg tror absolutt du har veldig rett! Jeg fikk rett og slett fullstendig angst da jeg snakka med ham - og jeg får fortsatt hjertebank når jeg tenker tilbake på den samtalen...skulle ønske jeg kunne skrudd tilbake klokka

Jeg synes at han er alt for bra for meg, kan ikke se for meg at en som ham skulle like meg, og for å ikke bli såra og avvist valgte jeg den feige løsninga, og sa at jeg ikke er klar for noe forhold, og at jeg ikke er forelska i ham, så han trenger ikke være redd for at han skal såre meg.

Og da svarte han at han visste jo egentlig at jeg ikke var det, men at det var litt vanskelig for ham akkurat nå siden han føler litt..og han trenger noen dager med avstand for at han ikke skal bli kjempeforelska. Måtte la det roe seg litt, liksom. Han har nemlig brent seg på en lignende situasjon før, og han var redd for at det skulle skje igjen.

En av oss er vel i det minste ærlig.

Jeg har hele tida bare overbevist meg selv om at han sier det for at det skal bli lettere for meg, at han er overbevist om at jeg er dødsforelska i ham og at han ikke vil såre meg, uansett hva jeg har sagt tidligere.

Jeg sa at vennskap er viktig, og han sa at vi må berge vennskapet, han sa det mange ganger. Og da tenkte jeg at han bare lot som han var enig i det jeg sa sånn at jeg skulle slutte å være så forelska som jeg trodde han trodde jeg var.

Og jeg tenkte selvsagt automatisk at den situasjonen han nevnte (hvor han ble brent) var at jenta var forelska i ham og han ikke ville noe mer og at det ble trasig for henne. At han var redd for å såre meg på samme måte liksom. Ikke at det kanskje var HAN som ble såra.

Herregud, dette er jo bare latterlig. Min egen dårlige selvtillit gjør at jeg sårer andre. Helt utrolig teit!

Og nå aner jeg virkelig ingenting. Hva gjør jeg når jeg ser ham? Helst skulle jeg bare holdt ham inntil meg og sagt at alt blir bra, men jeg vet jo ikke engang om han vil gi meg en klem Eller om han ikke vil se meg, eller kanskje han faktisk er sint på meg.

Jeg fortjener en ambolt på foten nå! Ville hvertfall gjort mindre vondt...

[AnonymBruker]

TS igjen...

Han er jo helt perfekt også, selvsagt. Ferdigutdannet til høsten, og har allerede fått tilbud om en fast jobb han har lyst på, har spart og er klar for å kjøpe seg leilighet, ryddig økonomi, ambisiøs og engasjert, vi har masse felles interesser (de viktige interessene, som vi driver mye med), liker de samme filmene og bøkene, ønsker oss like mange unger, samme kjæledyr...han er rett og slett fantastisk! Og utrolig kjekk og populær, karismatisk og rolig, fester ikke over styr, røyker ikke engang! Bra humor og fantastisk omsorgsfull og uselvisk. Han stiller opp uansett hva venner eller familie trenger. Og han spiller gitar. Flink, til og med. Og verdens største grønne øyne, som jeg ikke engang hadde lagt merke til fargen på før alt dette skjedde.

Alt jeg kunne ønsket meg, bortsett fra at jeg sikkert har rota til alt nå.

[AnonymBruker]

Tror ikke du har ødelagt noe, men prøv forsiktig frem og spør om han vil finne på noe når han kommer tilbake. Vil muligens tro han har vært småforelska i deg ei stund hvis det er som du sier at han ikke har lagt seg etter noe jenter når du har vært rundt og han faktisk sier han er glad i deg.

Ellers høres deg jo ut som at du har skutt gullfuglen Ikke tenk tanker som: han er perfekt, han er for god for meg. Så å si alle mennesker tenker mindre om seg selv enn hvordan de faktisk er, og om han liker deg er opp til han, ikke deg

[Steinar40]

Kloke eller fine ord, eller kanskje en dask i trynet mottas med takk!! Jeg kan ikke snakke med noen av venninnene mine heller - alle kjenner/vet av fyren. Nesten så jeg vurderte å ringe mamma, men tror hun helst vil spares for detaljene.

Redd jeg ikke får noen premie her gitt hehe

Men hvorfor trenger du å legge ut om alle detaljene til mora di?

Det er bare å sensurere det som ikke er nødvendig å opplyse noe om.

Og forhåpentligvis vil mora di bare ditt eget beste

[Gjest made4u]

Du har ikke ødelagt noe, alt er opp til deg nå og hva du viser han. Dog må han overbevises, da han åpenlyst virker usikker på seg selv, og det du sa på en måte bekreftet at han ikke var god nok for deg.

At han vil ha litt avstand nå, er muligens fordi det er vondt for han å være med deg. Kanskje har han dypere følelser for deg enn hva han gir uttrykk for å ha, enhver vil forsøke å neddysse egne følelser dersom den andre ikke føler det samme og vil innlede noe eller ikke kan gjengjelde følelsene (og det var jo det du sa at du ikke kunne).

Ergo, tenker han ikke at du er forelsket i han. Snarere heller så har du overbevist han om at du ikke er det. Så i hans hode er det du som har såret han, og ikke slik at han tenker i baner av at han kan være redd for å såre deg... Du har med det bekreftet hva du føler for han, med å si at du ikke følte forelskelse for han - ingen kan gå rundt å tro at noen elsker dem om dem får en slik tilbakemelding, den rimer jo ikke med at du skal ha følelser for han. Så det er det han tenker og tror nå, snarere vil jeg si at han vet det i og med at du sa det.

Så vil du innlede noe med han, så rette det opp og fortell hva du virkelig føler for han - ser ingen grunn til at du ikke skal gi dere en sjanse dersom begge føler forelskelse overfor hverandre... Men da må du som sagt være overbevisende denne gangen, og da mener jeg virkelig overbevisende.

Det siste du skal få han til å fundere på, dersom dere blir sammen, er hva som var reelt? Følelsene du sa at du ikke hadde for han når du sa at du ikke var forelsket i han, eller det at du plutselig er villig til å prøve. Sagt med andre ord, så kan han lett bli usikker dersom du søker han nå, usikker på hva du virkelig føler. Kanskje kan han se tilbake på det du sa, og tenke at hun sa jo at hun ikke hadde følelser for meg, hvorfor vil hun bli sammen med meg likevel? Ikke la han tro det er fordi du ikke ville såre han og fordi han er en venn, det siste han trenger er å lure på slik da slik du beskriver han så virker han bare usikker.

Jeg har mange kamerater jeg har kjent siden vi var små. Felles for både dem og meg er det at jentesnakket i størst grad kom da vi begynte å få oss kjærester - de av oss som fikk kjærester senest er også dem som begynte å snakke om og vise interesser for jenter senest. Jeg har selv en kamerat på +30 som aldri har hatt en kjæreste, ingen prater mindre om jenter og sex m.m. enn han (uten at jeg mistenker han å være homse som ikke er kommet ut av skapet av den grunn, jeg ser bare at han er usikker på seg selv i forhold til det med jenter, og redd for dere... Samme kan det være med han du skriver om, at han så tørte å vise interesse for deg kan ha vært et stort steg for hans del som var vanskelig å ta, og han kan ha tatt det hardere enn du tror da han uansett vil bagatellisere det for å redde vennskapet og ikke komplisere det for mye.

Alt er opp til deg nå, intet er ødelagt men det krever at du er tydelig overfor han så han ikke tror du velger han av vennskap og fordi du ikke vil såre han, men at han virkelig innser at du virkelig har følelser for han og løy sist. Det er ikke farlig å være åpen om dine følelser for han, snarere tvert imot så tror jeg det vil bringe dere sammen i noe fint.

Kast all frykt, og kontakt han og få dere til å møtes - så kan du bare hoppe i det og fortelle rett ut alt hva du føler. Sikker på at det vil føre til den fineste kvelden dere noen gang har tilbragt sammen.

[AnonymBruker]

TS her igjen,

Redd jeg ikke får noen premie her gitt hehe

Men hvorfor trenger du å legge ut om alle detaljene til mora di?

Det er bare å sensurere det som ikke er nødvendig å opplyse noe om.

Og forhåpentligvis vil mora di bare ditt eget beste

Hehe, da går du glipp av den åndelige marsipangrisen de andre får

Neida, trenger ikke legge ut om alle detaljene, men mamma har en tendens til å bli litt "overivrig" på mine vegne med en gang det blir snakk om en gutt, så jeg tror jeg holder henne utenfor inntil jeg evt har noe seriøst å melde Mamma er utrolig støttende, men etter et par havarerte forhold er hun både veldig ivrig etter at jeg skal treffe noen som er skikkelig, og redd for at jeg skal bli såret.

Kast all frykt, og kontakt han og få dere til å møtes - så kan du bare hoppe i det og fortelle rett ut alt hva du føler. Sikker på at det vil føre til den fineste kvelden dere noen gang har tilbragt sammen.

Jeg håper virkelig virkelig du har rett her altså Jeg tenker jo på ham konstant, og grugleder meg til han kommer hjem i helga. Samtidig er jeg så redd for hvordan det blir når jeg ser ham - hva vil jeg føle, er det bare oppi hodet mitt nå fordi han er langt unna? Har han kommet over meg allerede? Har jeg såret ham "beyond repair"? Forveksler jeg gode, vennskapelige følelser for en kompis med forelskelse fordi jeg tilfeldigvis har tilbragt en fantastisk natt med ham? Evt gjør han det?

Lei av å gruble nå, altså :gjeiper: Nå vil jeg se ham, og få det "overstått". Er bare så fryktelig redd for å bli avvist...eller at han bare skal ringe meg og si at alt har ordnet seg og alt er som før og vi ikke trenger å prate om det. Er jeg da masete og klengete om jeg sier at jeg har behov for å prate?

Jeg vet at han er veldig åpen mot meg om alt annet i livet sitt - jeg tror nok at jeg er den i gjengen han prater mest åpent med, bortsett fra bestevenninna hans, men hun sier også at han er en litt lukket bok.

Huff, den telefonsamtalen spilles bare om og om igjen oppi hodet mitt. Jeg sa til slutt, før vi la på, at jeg er glad i ham og da ble han bare stille, lenge. Før han svarte at han er en mann av få ord. Han sa et eller annet om at han ville kjøpe med en liten gave til meg også, rare gutten.

Nei, på tide å forlate sofagrotten og ta en kaffe med venninner i finværet. Setter veldig pris på alle dere som leser og svarer - selv om jeg ikke får noen definitive svar før han er tilbake, er det godt å gruble litt sammen med noen som ikke kjenner ham

Liker meg på KG, jeg Marsipangris til dere

[Gjest KateW]

Ikke fortell noe til Mor før det blir rimelig skikkelig. Tro meg, den fella har jeg gått i... Ellers, lykke til!

[Steinar40]

TS her igjen,

Hehe, da går du glipp av den åndelige marsipangrisen de andre får

Neida, trenger ikke legge ut om alle detaljene, men mamma har en tendens til å bli litt "overivrig" på mine vegne med en gang det blir snakk om en gutt, så jeg tror jeg holder henne utenfor inntil jeg evt har noe seriøst å melde Mamma er utrolig støttende, men etter et par havarerte forhold er hun både veldig ivrig etter at jeg skal treffe noen som er skikkelig, og redd for at jeg skal bli såret.

Ja, og derfor er det sannsynlig at hun vil kunne se saker og ting betydelig klarere enn det du makter å se selv.

[AnonymBruker]

TS igjen,

Dagene har gått tregt, altså. Men føler meg mye roligere i dag enn de foregående dagene. Fornuften begynner kanskje å ta tak. En annen ting er at jeg har jo ikke hørt et ord fra ham siden han dro, og det får meg til å tenke at han trolig ikke er så interessert som han ga uttrykk for.

Vel, får se om han gir lyd fra seg når han kommer hjem. Hvis ikke er det jo hvertfall ingenting å tenke på. Blir bare småflaut neste gang vi møtes.

[Gjest made4u]

Du tenker helt feil.

Du sier bl.a. at; "Dersom han ikke tar kontakt, da er han kanskje ikke så interessert likevel".

Hva du glemmer helt, er at han har vist deg interesse, men du responderte den ikke ved å fortelle han at du ikke følte det samme.

At han ikke tar kontakt er naturlig i en slik situasjon, intet er verre enn når den andre ikke gjengjelder følelsene. Det er på grunnlag av dine følelser han ikke tar kontakt, du har kanskje såret han...

Det er ikke han som bør ta kontakt, men du. Det hender ofte at gutter når dem blir avvist på sine følelser og får vite at dem ikke er gjengjeldt, holder avstand til jenta. Det er en forsvarsmekanisme, man ønsker å beskytte seg selv for å komme i en sårbar situasjon, er hardt å ha følelser for noen og få vite at følelsene ikke kan gjengjeldes. Da er ikke akkurat det første man ønsker å omgås jenta og kjenne på smerten og kanskje falle enda dypere for noen som ikke føler det sammen.

Sikker på at du hadde hørt masse fra han, dersom du hadde gitt uttrykk for å kunne gjengjelde følelsene for han. Synes det var tydelig det du gav uttrykk for jeg, og selv hadde jeg i samme situasjon trukket meg tilbake.

Så det siste du bør gjøre er å avvente han etter at det er blitt slik at han kanskje tar avstand nå, i hodet hans foregår kanskje en prosess for å komme over deg.

Om du virkelig føler noe for han, da bør du komme på banen etter hvert og være åpen mot han - avventer du han så kan du bare glemme at det skal bli dere om dette skjer for lenge - alt er opp til deg nå egentlig.

Hva føler du for han?

[Violet Hill]

Dask!! Hvis du ikke har tatt kontakt med ham allerede, håper jeg at du gjør det snarest!

[AnonymBruker]

TS igjen

Fikk melding på face fra ham i går kveld, han lurte på om telefonen min var gått i stykker, eller blitt stjålet/sperret, for han har visst prøvd å ringe meg flere ganger, men får bare en rar lyd før det brytes. Og nå viser det seg at ene venninnen min har hatt samme problem hele uka - jeg prøvde selv å ringe min tlf fra hennes i dag, og det kommer bare en merkelig pipelyd før linjen blir brutt. Blir ikke registrert som ubesvart på min tlf. Skal ringe Chess på mandag, siden det er to forskjellige (de to har ikke samme leverandør) som har samme problem tipper jeg det er hos meg det er noe feil.

Såeh...aner ikke hvor mange ganger han har prøvd å ringe, men han sa det var hvertfall et par ganger. Han kommer hjem sent i kveld, så vi skal møtes i morgen. Gruer meg skikkelig, er så nervøs at jeg tror jeg skal vrenges.

Jeg sa at jeg var glad i ham, og lurte på om han synes det var rart at jeg sa det. Da tenkte han litt og svarte at han har grubla masse de siste dagene, og vi måtte prate skikkelig i morgen. Og da sank alt helt til bunnen av magen, jeg tror nok han nå har funnet ut at jeg ikke var så stas likevel, og at han skal si han bare vil være venner. Jeg er også redd for at det er kun det jeg kommer til å se i ham når jeg møter ham også. Eller at jeg kommer til å se ham, falle pladask og deretter bli såra.

Vurderer å flytte til Uzbekistan. Sikkert fint der på denne tiden av året.

[Gjest made4u]

En ting skal du vite før du møter han, og det er at ting ikke nødvendigvis er slik han kan komme til å gi uttrykk for.

Det er du som må bryter igjennom nå, ikke avvente han som du hele tiden gjør, i så fall saboterer du alt og distanserer han.

Hvorfor så negativ? Jeg mener... Synes innleggene dine er formet slik at du er usikker på deg selv og hva han kan føle for deg.

Men han har alt gitt uttrykk for følelsene sine for deg. Ved å fortelle at du ikke kunne besvare dem, du fortalte jo han at du ikke følte det samme for han, så har du satt han i en situasjon der han er nødt til å beskytte seg selv overfor deg og følelsene han har for deg. Ser du ikke det?

Følelsene han snakket om for deg sist, dem var og er reelle dem, selv om du var usikker på dem.

For alt jeg vet, kan han når dere møtes igjen gi uttrykk for at han ikke føler det han gav uttrykk for sist. Ergo kan han komme til å si alt fra at han elsker ei annen eller at han ikke føler slik for deg m.m. Slik kan han gjøre selv om han skulle ha dype følelser for deg, rett og slett for beskytte seg selv samt gjøre situasjonen enklere med tanke på å skulle omgås deg.

Dine forventninger er helt feil. Det er du som må bryte gjennom nå, er ikke sikkert han er så sikker på seg selv at han orker ett til nederlag. Hvorfor skal han opprettholde følelser for deg og sitte tilbake som såret en gang til, du sa rett ut sist at du ikke hadde følelser for han.

Det lureste du kan gjøre nå, er å si at du har følelser for han ut over vennskap. Og de ordene bør komme før han får kommet på banen, for han kan komme til å ønske å brenne broer om jeg skal uttrykke det slik - bare for å gjøre situasjonen og samvære mellom dere enklere. Og jeg er redd for at dersom han gjør det, så vil du bli enda mer usikker på deg selv og alt vil bli virkelig komplisert.

Så føler du mer for han enn vennskap, og ønsker å prøve et forhold med han, ja da må du bryte gjennom og da med noe annet enn å si at du er glad i han. Å høre at noen er glad i enn betyr intet det, dersom man har følelser ut over det å bare være glad i den andre. Da kan rett og slett ordene være vonde å høre, man vil ikke høre at noen bare er glad i enn dersom man vil at den andre heller skal elske enn - glad i blir da veldig forsterket i den forstand at man bare hører at den andre ikke vil ha annet enn vennskap.

Jeg har selv vært forelsket og opplevd at jenta ikke følte det samme i retur. Hva jeg gjorde, jo, jeg fortalte henne som usant var i ettertid, at jeg hadde tenkt mye på saken og syntes ikke vi hadde passet så bra sammen uansett. Sa også at jeg ikke hadde de følelsene jeg i første omgang hadde, og betrodde henne følelser for ei annen bare for å ytterligere understreke det hele... Det var bare slik jeg kunne beskytte meg selv og gjøre det at vi møttes ofte mindre komplisert. Men det var vondt som pokker, for jeg elsket henne virkelig og hvordan jeg brente broer på var mer en beskyttelsesmekanisme og noe jeg måtte, heller enn noe jeg ville.

Hva han vil snakke med deg vet jeg ikke, men jeg vet at du har gitt han grunn til å måtte beskytte seg overfor følelsene du har sagt til han at ikke er der så du kan gjengjelde han.

Det blir helt feil av deg å være usikker på hva han føler for deg, slik jeg ser det er du usikker på deg selv og at du ikke er bra nok for han - vell... Om du virkelig vil risikere å sabotere dette, så la være å bryte gjennom til han i sterkere ord, i så fall ender dere opp i et vennskap der begge vil bli tydelig på det . og skulle det en gang utvikle seg til et forhold slik så vil det ta sin tid å bli trygg på hverandre.

Jeg anbefaler deg virkelig å betro han dine følelser, dersom du virkelig føler noe ut over vennskap med han - om ikke ender du fort opp med å sabotere det hele. Opplever jo han som usikker som jeg skrev tidligere, og stemmer det så vil han gjøre mye for å ikke fremstå sårbar overfor deg, noe som inkluderer at han blir nødt til å distansere deg følelsesmessig.

Det er du som påvirker hvem han er fremover nå - du må ha mot til å være veldig åpen og tydelig dersom du mener noe med han nå... Se han som en du kan åpne opp eller lukke totalt, for det er det som er faren nå - forskjellen på at han skal kunne komme til å gi uttrykk for følelser for deg eller ha fokus på at han ikke føler noe for deg.

Det beste du kan gjøre, er før han sier noe, å si at du har savnet han og tenkt mye på han. Kanskje fortelle han at du føler ting ut over et vanlig vennskap, men bare dersom du virkelig gjør det altså... Hoppe i det, og gjør det før han får kommet på banen.

Sist han berettet om følelser for deg, så sa du at du ikke kunne gjenngjelde dem - det er ikke sikkert han makter en slik avvisning eller mangel på gjenngjeldelse en gang til. Dete r da mye enklere å distansere deg....

Ikke la han kanskje skulle komme til det, for det er ikke sikkert han vil det selv om han skulle komme til å gjøre det - og da vil dere begge være så usikker på hverandre at mye er veldig komplisert.

[Dalila]

Så spennende

Håper virkelig det ordner seg, jeg får en god følelse av det jeg leser her... Fortell oss hvordan det går da

[AnonymBruker]

Tja, gikk vel ikke så bra dette. Vi hadde en lang prat i kveld, og det eneste han sa var at han ikke kunne ha et PV-forhold, og at han utfra hva jeg hadde sagt, mente det var best om vi prøver å bevare vennskapet. Jeg sa at jeg synes det var litt rart, og at det nok ville være det en stund. Han sa at alt var greit for ham, og null stress, osv. Han gjentok egentlig bare det samme flere ganger, helt til jeg sa at jeg angret på at jeg hadde sagt at jeg tok "lett" på det som skjedde. Jeg sa at jeg ikke akkurat ser på ham som typen som ligger rundt, og han svarte at det stemmer, men at med meg var alt veldig trygt og det føltes på en måte naturlig likevel.

Etter mye frem og tilbake sa jeg at jeg jo hadde tenkt at dersom jeg ikke var så redd for forpliktelser og har en usikker fremtid foran meg (har søkt skole i Berlin)...vel, at jeg kanskje ikke var helt fremmed for tanken på at vi kunne fått det fint sammen. Nevnte at jeg synes kjemien er bra, og at jeg trives sammen med ham. Han snudde ganske brått og sa at jo, de neste 5 mnd kunne bli de beste i livet hans, men hva når jeg plutselig reiser? Jeg får ikke svar på skolesøknaden før om en måneds tid, og han gruer seg veldig. Selv før det skjedde noe mellom oss merket jeg at han ble stille hver gang jeg nevnte noe som hadde med Tyskland å gjøre. Han sa også: "hva om det funker mellom oss? Jeg er ferdig utdannet nå, og har fått jobb - er ikke lett å få jobb i Berlin når jeg ikke kan tysk." - som om det var en selvfølge for ham å vurdere å flytte etter meg. Han fortalte at han allerede har sjekket litt rundt, og det er ikke bare-bare når man ikke snakker språket.

Det er ikke sikkert jeg kommer inn, det er en vanskelig skole å komme inn på, men det finnes ingen tilsvarende studier i Norge, og andrevalget mitt (her hjemme) vil bare bli en pit-stop før jeg søker på nytt neste år. Han virket lettet over at jeg i det hele tatt har søkt i Norge, men sa at han ikke kunne komme i veien for fremtidsplanene mine.

Ble veldig trist alt, jeg ga ham en klem, og han ville liksom ikke slippe. Hadde et lite øyeblikk der med litt for intens øyekontakt, og plutselig sa han "vi kan ikke gjøre dette, jeg klarer det ikke" før han dro. Han ba meg ringe hvis jeg ville prate senere, men jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå. Fikk ganske mye å tygge på, og jeg vet at dersom jeg kommer inn på skolen kunne det aldri falle meg inn å takke nei.

Jeg sa at jeg har følelser for ham, men jeg er ikke sikker på hva alt er - jeg bruker lang tid på å falle for gutter og jeg trenger mer tid for å sortere alt. Vi ble enige om at det hadde vært fint om alt var annerledes. Men det er det ikke. Virker som at han ikke vil tenke mer på det før jeg får svar på søknaden min.

Æsj, vi skal på samme fest neste helg også, jeg kjenner jeg er skikkelig nervøs for hva som vil skje når vi drikker sammen igjen. Jeg må jo, for begges del, holde meg på matta, er vel egentlig mest spent på hvordan det føles å være rundt ham i en mer avslappet setting, sammen med vennene våre. Akkurat nå er alt bare rart.

Hmm...skal jaggu ikke være enkelt.

[Gjest made4u]

Det er mulig å være sammen selv om man bor langt fra hverandre, så dersom du skal komme til å studere i Tyskland så trenger ikke det å være noe som hindrer dere i å innlede et forhold.

Jeg ser at mange er skremt av avstander, selv er jeg ikke det samme. Har to ganger levd i avstandsforhold, begge gangene i ca. 1/2 år før vi endelig havnet på samme sted. Noen ganger blir det slik, kan jo være som i min situasjon der jeg fant ei da jeg gikk på skole et annet sted enn der jeg kommer fra. Traff der ei jente som også bodde ett annet sted, vi kom nemlig fra to vidt forskjellige kanter av landet. Enkelt var forholdet der vi begge gikk på skole sammen, men når denne tok slutt reiste vi jo hver til vårt/hjem igjen. Gikk over ett halvt år før vi forentes igjen og ble samboere, og for min del hadde jeg gledelig ventet lenger på henne også.

Om noen virkelig mener noe med hverandre, så ser jeg ingen grunn til at et avstandsforhold for en periode skal hindre dem i å bli sammen. Og slik jeg ser det, så mener han mye med deg, som tenker tanken på å sågar flytte til Tyskland med deg. Det skal du ta som et kompliment. Virker som han er kjempeusikker på hva du skal neste år også, tror han frykter at du skal reise til og studere i Tyskland. Og blir dere sammen, ja da blir det nok litt vemodig for deg også å reise dit for å studere.

Dog kan dere utvikle en trygghet på hverandre som gjør det at du studerer der trygt, og at det fortsatt er dere. Dere kan jo fint vente på hverandre, dessuten kan dere jo pleie kontakten på nettet og vil jo tidvis møtes også. Med den rette kunne jeg ventet slik i årevis jeg, dersom det var praktisk vanskelig å bo sammen den perioden av en eller annen grunn.

[AnonymBruker]

Møtte ham igjen i dag, sammen med ca alle vi kjenner (gjengen møttes for å planlegge utdrikkingslag for to venner av oss som gifter seg, så ingen av oss kunne velge å ikke møte opp). Var skikkelig ubehagelig, han overså meg fullstendig (sa ikke hei engang) og folk merka godt at det var noe, siden vi alltid sitter og tuller og flirer og prater sammen når gjengen er samlet. Virka som han helst ville vært på en øde øy mange sjømil unna meg.

Tror dette gikk temmelig rett vest, gitt. Kjenner jeg er skikkelig lei meg nå, føles som at han vil legge all "skylda" på meg, og helst ikke ha noe med meg å gjøre.