Gjest Abelone Skrevet 29. oktober 2003 #1 Skrevet 29. oktober 2003 Jeg har sånn sug etter en liten baby i armkroken!!! Kjenner at jeg blir helt gal av og til, særlig når jeg er i nærheten av andres små venner.... jeg kjenner formelig det rasler i eggstokkene og melkesprengen kommer... Men så er det alt det andre da: det er så deilig med litt store barn, som gjør oss litt mer fleksible og sosiale.... det er så godt å ha et soverom hver, det er så kjekt å slippe å bytte bil, det er så prakisk å ha "en hver" når man skal få hverdagen til å gå opp..... det er så trygt og godt å ha det slik vi har det nå, med to friske deilige unger, vi har jo ingen garantier for noenting. Jeg virrer rett og slett fram og tilbake og aner ikke hva som er rett og feil.... det er jo så lite å være bare to søsken, man blir så sårbare. Vi har så liten familie fra før, kanskje vi skulle bare stå på.... kanskje ungene alltid vil kjenne at de vil ha flere søsken. Hvorfor legge vekt på bare masse praktiske greier, når det er følelser og å være sammen og være en familie og være glad i hverandre som egentlig teller!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Måtte bare få det ut et sted...
Gjest Pjusk Skrevet 29. oktober 2003 #2 Skrevet 29. oktober 2003 Har mange av de samme tankene som deg! Vi hadde planlagt tre, har nå to og er ikke helt sikre på om det kommer en liten til. Mye som veier for og imot! Men jeg er selv en av tre søsken og synes det er supert å kunne "hente" forskjellige ting fra de to - ønsker at barna mine skal ha det slik også.
Gjest lmari Skrevet 29. oktober 2003 #3 Skrevet 29. oktober 2003 Har ingen barn jeg, men hadde lyst til å si noe om å være to i forhold til tre... Jeg har alltid vært superfornøyd med å bare ha et søsken. Synes to liksom var nok - alt er mye lettere med to, og som du sier - det er et fang til hver. Men nå har jeg gått gjennom en periode med litt konflikter med lillebror. Gud som jeg kunne ha ønsket meg flere søsken da!!?? Som ble sagt her tidligere - man blir veldig sårbare når man bare er to. Broren min har vært skikkelig "slem" både mot meg og mot foreldrene mine, så jeg har følt at alt ansvaret for å være snill og grei mot dem har falt på meg. Kanskje det er en dum ting å tenke, men nå heller jeg mer mot tre, jeg. To kan bli veldig lite.... Lykke til!!
Gjest Abelone Skrevet 29. oktober 2003 #4 Skrevet 29. oktober 2003 like forvirret: :-? var det ikke det jeg tenkte..! *sukke*
Gjest Pjusk Skrevet 29. oktober 2003 #5 Skrevet 29. oktober 2003 Jeg tror at man iallefall aldri vil angre på at man får det "ekstra" barnet. I motsatt fall derimot.... Men hva vet jeg... Klarer jo ikke å ta en avgjørelse på dette selv engang.
meta Skrevet 30. oktober 2003 #6 Skrevet 30. oktober 2003 Mamma hadde lyst på et barn til når jeg og min bror var på barneskolen. Pappa ville ikke. Tror mamma fortsatt ønsker at de hadde fått en til.. Som Imari har også jeg et dårlig forhold til min bror og skulle ønske vi var tre.. Da må ikke jeg være ansvarlig for at foreldrene mine har et barn som skikker seg.. Ble nok dårlig forklart, men allikevel... Lykke til :D
Gjest Tex Skrevet 30. oktober 2003 #7 Skrevet 30. oktober 2003 Jeg har to. Jeg VIL OGSÅ ha en til!! Men mannen har sagt stopp. :-? Jeg har to søstre selv, men den ene bor oppe hos Gud. Så da har jeg bare en igjen. Jeg elsker henne, men skulle gjerne hatt flere, og gjerne en bror......
Gjest Pjusk Skrevet 30. oktober 2003 #8 Skrevet 30. oktober 2003 Jeg har en storesøster og en storebror som bor i nærheten av meg og føler meg SUPERHELDIG! :D :D :D :D Men min mann har også to søsken, og han har kun kontakt med den ene (og det tror jeg faktisk er mye takket være meg). Så det er ikke alltid at søskenflokker setter så stor pris på hverandre.
Gjest Tex Skrevet 30. oktober 2003 #9 Skrevet 30. oktober 2003 Mannen min har to brødre og en søster som han aldri har sett.....
la Flaca Skrevet 30. oktober 2003 #10 Skrevet 30. oktober 2003 Kjæresten min har en fra før (som så mange andre). Så tanken om "et fang til hver" ryker med en gang, ettersom det ikke blir snakk om å ha enebarn her i huset. Antakeligvis ender han opp med 4 unger og minivan...
Gjest Mayamor Skrevet 30. oktober 2003 #11 Skrevet 30. oktober 2003 Jeg har en gutt og samboer har 1 jente og 2 gutter fra tidligere... Nå venter vi vårt felles barn om 2 uker. Det blir 5 barn det... :o Plass på fanget til alle på en gang har vi ikke, men plass i hjertet: Det har vi... Jeg har alltid hatt lyst på 3 egne barn. Så dvs enda et til... Samboer vil ha 3 barn med meg... Dvs 2 til... Men vi kan jo ha det mye kjekt under den diskusjonen... 7 seters bil er allerede i det minste laget for oss - ellers må vi skifte den relativt raskt... Mayamor
Gjest Bertine Skrevet 31. oktober 2003 #12 Skrevet 31. oktober 2003 jeg har 5 yngre søsken. og selv om det har blitt mye krangling så ville jeg for alt i verden ikke hatt en mindre familie!! jeg har 4 søstre og en bror, og jeg setter så utrolig stor pris på dem!!! det har vært herlig å vokse opp med mangen søsken. vi ligger også ganske tett i alder: jeg er 20, søstrene mine er 18, 16, 14 og 5. broren min er 8år. tre unger er ingenting! er også fryktelig stolt over mamma og pappa som har oppdratt hele ungeflokken så godt... har aldri følt meg uønsket, og de har alltid hatt tid til meg. men tiden er vel kanskje anderledes nå!?? uansett, etterhvert som vi er blitt eldre, er vi ikke bare søsken men også gode venner. takk GUD for en stor og herlig søskenflokk!
Gjest Anonymous Skrevet 31. oktober 2003 #13 Skrevet 31. oktober 2003 Jeg vil også ha flere babyer :oops: Ikke så lenge siden jeg gikk med mage da så jeg får vente litt ennå :blunke:
Lady79 Skrevet 31. oktober 2003 #14 Skrevet 31. oktober 2003 Heissann.... jeg har selv 2 søsken.....begge er endel eldre enn meg...8 og 10 år.....men jeg må si at jeg har hentet veldig mye av de begge to!!! Alle sier jeg er en blanding av mine søsken!! De er veldig forskjellig....min søster jobber på hotell, liker ikke dyr og kan til tider være meget utspekulert....min bror er agronom, har 5 hunder, 4 katter, kaniner, høner osv....og er den som ikke prater så mye eller høyt, men det han kommer med er meget fornuftig!! Jeg har som sagt plukket mye opp fra de begge...har jobbet endel på hotell, elsker dyr og prater mye men det meste håper jeg er fornuftig!!! Og selv om jeg er en attpåklatt....så tror jeg at mine forelde ikke angrer ett sekund!!! Tror kanskje de bare hadde regnet med 2 barn.... Min mann har det samme som meg (like barn leker best...) med 2 eldre søsken.... Når det gjelder oss...så ha vi 1 barn....jeg ønsker meg minst et barn til....og min mann ønsker seg max et barn til.....hmm.... men det viktigste syns jeg er at du og din mann må være enige!!!! Dere må begge ønske ett barn til.... hilsen Lena
Gjest gjest1 Skrevet 31. oktober 2003 #15 Skrevet 31. oktober 2003 Jeg tror dette er veldig individuelt og har mye med foreldrenes kapasitet og ønske. Selv er jeg 6jenta i en søskengjeng på 8. Jeg har ingen "hele" søsken, de er alle "halve" eller ste. Men det som er viktig i denne historien er at jeg har god kontakt med nesten alle. "Halvsøskene" mine har jeg vokst opp med, og stesøskene mine kom inn i voksen alder, og der har jeg bodd sammen med stebroren min i noen år, og dermed fått god kontakt med alle stesøskene mine også. Vi har det godt og vi har det morro sammen, og takket være stor felles innsats av alle våre foreldre, er vi en god og sammensveiset gjeng. Min kjære sambo derimot sliter litt. Han har to eldre søstre, og er litt attpåklatt. Søstrene har han ok forhold til, men han sliter med foreldrene og spesielt faren. Han føler at faren ikke har hatt nok tid, overskudd til å ta seg av ham. Og jeg har sett det selv, søstrene får all "skrytet", får oppmerkshet, er de "flinke". Moren hans har jo gosa innrømt at det nok ble litt mye med tre barn. Så, det er veldig individelt, tror jeg. Folk må få så mange barn de ønsker, jeg elsker å ha mange søsken, vi er ganske spredt men har god kontakt. Caro
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2003 #16 Skrevet 3. november 2003 Gratulerer så mye! Håper du får et fint og problemfritt svangerskap. Jeg vil også ha en babyyyy! Overalt hvor jeg går ser jeg mødre tusle rundt med barnevogn. Jeg blir grønn av misunnelse. Jeg går stadig å titter på babyklær og bøker om graviditet og om barn (har faktisk kjøpt et par også). Men jeg er ikke gravid. Skal vente nesten helt til sommeren med å prøve. Det virker helt grusomt lenge til. Noen som har noen forslag til hvordan jeg kan kurere denne lengselen? Iallfall midlertidig..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå