Burde noen reagere?

[AnonymBruker]

I mitt nærområde bor det en familie som alltid har vært litt rar. Moren jobber ikke, jeg tror hun har ME eller noe lignende og har satt eldste datteren i familien til å fostre opp de tre andre barna. Det har vært datterens ansvar i alle år å stå opp og vekke de andre, lage matpakker til dem og gå dem til skolen, dette har vi sett henne gjøre fra hun gikk i andre klasse.

For et års tid siden ble faren borte, det ble senere kjent at moren hadde kastet han ut og datteren flyttet tilbake etter flere år som student et sted. Faren var familiens eneste forsørger, moren har som sagt ikke arbeid.

Fra datteren får jeg en dag høre at de bare spiser mat som moren finner som datovarer på Kiwi og at hun kjører fra butikk til butikk og jakter på disse varene hver dag!

Som om ikke det var rart nok får jeg vite at moren, som nå er eneforsørger for tre barn har dratt til utlandet for en uke og forlatt datteren med ansvar for huset og søsknene uten noe forvarsel!

Datteren er myndig nå, men dette har foregått siden hun var et lite barn selv og hun er tydelig preget med merkelig oppførsel som jeg tror kommer av manglende voksen kontakt, hun har oppdratt barn når hun selv trengte oppdragelse.

Er jeg bare prippen og gammeldags som finner dette rystende?

[Gjest Calexica]

Nei du er jo ikke det.

Uansett så tenker jeg, ut ifra det du forteller, at dette er en familie og en mor som har hatt mye å stri med, og at det helt sikkert er forhold her som du ikke kjenner til. Jeg hadde ihvertfall ikke gjort noe her, med mindre det kommer frem andre opplysninger.

[HubroTuppa]

Hva med å utrykke din bekymring over den myndige og hennes søsken til den myndige?

Kanskje vil hun gi inntrykk av at de trenger faktisk hjelp. Kanskje hun bare venter på en anledning til å åpne seg for noen. Et barn "avslører" sjelden sine foreldres svake sider uten at det er gjort en åpning for det, de kan gå langt i å beskytte sin mor og far. Og prøv å unngå å få henne til å føle at du ikke syns noe om hvordan moren hennes gjør ting..

Virker jo som hun allerede har lettet litt på sløret for deg, prøv å få til en tilfeldig prat igjen og "fisk" etter informasjon. Da vil det være lettere for deg å vite om det er på sin plass med en bekymringsmelding til barnevernet også.

For det er nok mye i denne saken du ikke vet, så det gjelder å trå varsomt.

MEN...

Heller en bekymringsmelding for mye enn for lite sier nå jeg. Har barna det bra har heller ikke mor noe å frykte fra barnevernet. Det viktigste her er jo tross alt barna og ikke moren...

[AnonymBruker]

I mitt nærområde bor det en familie som alltid har vært litt rar. Moren jobber ikke, jeg tror hun har ME eller noe lignende og har satt eldste datteren i familien til å fostre opp de tre andre barna. Det har vært datterens ansvar i alle år å stå opp og vekke de andre, lage matpakker til dem og gå dem til skolen, dette har vi sett henne gjøre fra hun gikk i andre klasse.

Har dere SETT henne stå opp, vekke søsknene og lage matpakker til dem? Vet du med sikkerhet at datteren har fostret opp de tre andre barna? At storesøster følger småsøsken til skolen er ikke uvanlig, heller naturlig vil jeg si.

For et års tid siden ble faren borte, det ble senere kjent at moren hadde kastet han ut og datteren flyttet tilbake etter flere år som student et sted. Faren var familiens eneste forsørger, moren har som sagt ikke arbeid.

Hva en voksen datter gjør er vel ikke naboenes sak? Og naboenes samlivsbrudd har vel heller ikke du noe med?

Fra datteren får jeg en dag høre at de bare spiser mat som moren finner som datovarer på Kiwi og at hun kjører fra butikk til butikk og jakter på disse varene hver dag!

Det der var jeg også tvunget til å gjøre i en periode med dårlig råd. Ydmykende og pinlig, men familien fikk mye bedre mat på bordet (kjøtt, fisk osv) enn om vi skulle levd på nudler og ris som vi hadde råd til. Det er ingenting galt med datovarene på Kiwi. De har jo ikke gått ut av dato (i såfall får man ny vare som ikke er gått ut eller penger), og vi nordmenn er i overkant hysteriske med tanke på datomerking. Det er helt ufarlig å spise mat som har gått ut på dato for et par dager siden om så skulle være.

Som om ikke det var rart nok får jeg vite at moren, som nå er eneforsørger for tre barn har dratt til utlandet for en uke og forlatt datteren med ansvar for huset og søsknene uten noe forvarsel!

Hva mener du med uten noe forvarsel? Oppsto det en akutt situasjon i familien? Eller dro hun på ferie uten å si fra? Det viser dårlig innsikt og omsorg fra morens side om hun bare stikker, men datteren som er over 18 klarer sikkert fint å ta vare på sine yngre søsken dersom hun selv synes det er greit. Det som er avgjørende her er egentlig hennes syn på saken, ikke noe annet. Dessuten må da de yngre søsknene være snart voksne de også?

Datteren er myndig nå, men dette har foregått siden hun var et lite barn selv og hun er tydelig preget med merkelig oppførsel som jeg tror kommer av manglende voksen kontakt, hun har oppdratt barn når hun selv trengte oppdragelse.

Er jeg bare prippen og gammeldags som finner dette rystende?

Jeg vet ikke om du er prippen og gammeldags, men jeg ville ikke brukt rystende om det du beskriver. For det første virker det som om det er en del antakelser fra din side, eventuelt utsagn fra eldste datteren (saken kan ha andre sider som du ikke vet om, for alt du vet lyver datteren for å få medlidenhet). Jeg sier ikke at det du forteller om er tøv, men du vet egentlig veldig lite. Det kan hende situasjonen er så ille som du tror, eller enda verre. Eller det kan hende at det bare er snakk om en familie som sliter litt, men som likevel klarer seg greit.

Du sier at den eldste datteren har vært student et annet sted i flere år, da må hun være en god del eldre enn 18? Og da må da småsøsknene være nær myndighetsalder selv?

Jeg synes det blir litt rart å reagere nå på grunnlag av at en voksen datter må passe sine halvvoksne småsøsken i en ukes tid. Da jenta gikk i 2. klasse og (kanskje?) måtte ta seg av småsøsknene burde noen reagert. I dag er det vel i seneste laget?

Det du kan gjøre er jo å snakke med den eldste datteren og spørre om hun trenger hjelp, høre om hun takler ansvaret og føler at det er greit. Hvis hun gir uttrykk for at hun trenger hjelp kan du jo hjelpe henne med å oppsøke hjelp?

[kaprifolen]

Man kan være student i annen by på vgs... Altså fra 16 års alder.

[AnonymBruker]

Man kan være student i annen by på vgs... Altså fra 16 års alder.

Student er en betegnelse man får når man går på høyskole/universitet. På videregående er man ikke student, men elev. Men kan jo hende at ts også blingser med begrepene her.

TS: Hvor gamle er barna her?

[AnonymBruker]

I mitt nærområde bor det en familie som alltid har vært litt rar. Moren jobber ikke, jeg tror hun har ME eller noe lignende og har satt eldste datteren i familien til å fostre opp de tre andre barna. Det har vært datterens ansvar i alle år å stå opp og vekke de andre, lage matpakker til dem og gå dem til skolen, dette har vi sett henne gjøre fra hun gikk i andre klasse.

For et års tid siden ble faren borte, det ble senere kjent at moren hadde kastet han ut og datteren flyttet tilbake etter flere år som student et sted. Faren var familiens eneste forsørger, moren har som sagt ikke arbeid.

Fra datteren får jeg en dag høre at de bare spiser mat som moren finner som datovarer på Kiwi og at hun kjører fra butikk til butikk og jakter på disse varene hver dag!

Som om ikke det var rart nok får jeg vite at moren, som nå er eneforsørger for tre barn har dratt til utlandet for en uke og forlatt datteren med ansvar for huset og søsknene uten noe forvarsel!

Datteren er myndig nå, men dette har foregått siden hun var et lite barn selv og hun er tydelig preget med merkelig oppførsel som jeg tror kommer av manglende voksen kontakt, hun har oppdratt barn når hun selv trengte oppdragelse.

Er jeg bare prippen og gammeldags som finner dette rystende?

Ja, man er kansje rar om man ikke jobber? Hele fam. rar?

Ja, det er best å holde seg innenfor a-4 formatet, slik at naboer ikke reagerer.

Mor har ME eller noe lignende. Uff, så ille for deg da, at du ikke får sjekket diagnosen hos hennes lege.

Datter står opp, og vekker de andre om morgenen. Hvorfor sover ikke du hjemme? Eller står du å gkor inn vinduene deres?

Eller står du på kjøkkenet da hun smører matpakken?

Mor kaster ut far...Kansje de valgte å gå fra hverandre?

Så fantastisk at mor har komt seg ut av huset da, på jakt etter billig mat på Kiwi, den ordningen skulle jeg gjerne tatt meg tid til. Fantastisk måte å spare på.

Datter flytter tilbake etter flere år. Og du stiller diagnosen "mangel på voksenkontakt".

Nei, du er ikke prippen, men sykelig opptatt av andre. Trur du skal få stilt en diagnose på deg selv, før du finner andre mennesker som rare. Du er virkelig rar

[Gjest Dina]

Hva med å utrykke din bekymring over den myndige og hennes søsken til den myndige?

Kanskje vil hun gi inntrykk av at de trenger faktisk hjelp. Kanskje hun bare venter på en anledning til å åpne seg for noen. Et barn "avslører" sjelden sine foreldres svake sider uten at det er gjort en åpning for det, de kan gå langt i å beskytte sin mor og far. Og prøv å unngå å få henne til å føle at du ikke syns noe om hvordan moren hennes gjør ting..

Virker jo som hun allerede har lettet litt på sløret for deg, prøv å få til en tilfeldig prat igjen og "fisk" etter informasjon. Da vil det være lettere for deg å vite om det er på sin plass med en bekymringsmelding til barnevernet også.

For det er nok mye i denne saken du ikke vet, så det gjelder å trå varsomt.

MEN...

Heller en bekymringsmelding for mye enn for lite sier nå jeg. Har barna det bra har heller ikke mor noe å frykte fra barnevernet. Det viktigste her er jo tross alt barna og ikke moren...

Jeg synes dette er en dårlig ide barnet kan rammes av veldig skyldfølesle og mange barn føler for og beskytte foreldrene sine. Om barnet må flytte ut pga og ha snakket med noen kan det få enorm skyldføleses om det ikke går bra med foreldrene. Barn kan tenke at det hadde gått bedre med foreldrene om de hadde vert der og ønske og være mde foreldrene for og passe på de.

Ofte vil ikke barnet heller si til en fremed at det er vanskelig hjemme.

Jeg ville kontaktet lærerene til disse barna samt barnvernet.

[Gjest Dina]

Ja, man er kansje rar om man ikke jobber? Hele fam. rar?

Ja, det er best å holde seg innenfor a-4 formatet, slik at naboer ikke reagerer.

Mor har ME eller noe lignende. Uff, så ille for deg da, at du ikke får sjekket diagnosen hos hennes lege.

Datter står opp, og vekker de andre om morgenen. Hvorfor sover ikke du hjemme? Eller står du å gkor inn vinduene deres?

Eller står du på kjøkkenet da hun smører matpakken?

Mor kaster ut far...Kansje de valgte å gå fra hverandre?

Så fantastisk at mor har komt seg ut av huset da, på jakt etter billig mat på Kiwi, den ordningen skulle jeg gjerne tatt meg tid til. Fantastisk måte å spare på.

Datter flytter tilbake etter flere år. Og du stiller diagnosen "mangel på voksenkontakt".

Nei, du er ikke prippen, men sykelig opptatt av andre. Trur du skal få stilt en diagnose på deg selv, før du finner andre mennesker som rare. Du er virkelig rar

Det er heller ikke til og stikke under en stol at vi skulle sagt ifra så mange ganger oftere, det er så mange barn som ikke har det bra. Det er lov og bekymre seg for andre.

Vi bor i blokk og vi hører når naboene løper eller slamrer med dører. En venninne av meg hørte også at naboen hennes slo kona i en mere lytt blokk. Hun hylte først slagene deretter så hørte min veninne et bang for så at mye veltet og slamret med dører. Hun sprang fra ene delen av leiligheten til den andre. I går så sprang hun herifra til hit og slamret med disse dørene døren var låst og hun prøvde og gjemme seg kunne min venninne fortelle.

Min venninne gikk ned og kjeftet på mannen fordi han slo kona om hun hørte noe bråk fra den kanten igjen ville hun kontakte politiet. Mannen inrømte det også så en kan høre litt av vert.

Det er lov og bry seg det gjelder serlig om det er barn med i bildet. Jeg kjenner mine naboer jeg hører deres lille hund en kan få med seg litt av vert om det er bråk. Jeg hørte de kranglet en gang og. Hadde jeg hørt krangling hver dag og en hund som pep hadde jeg kanskje begynt og lurt og det må det være rom for.

[Gjest Dina]

Student er en betegnelse man får når man går på høyskole/universitet. På videregående er man ikke student, men elev. Men kan jo hende at ts også blingser med begrepene her.

TS: Hvor gamle er barna her?

En får studentbevis på vgs.

[Kirby]

En får studentbevis på vgs.

Nei, en får elevbevis.

[Gjest Dina]

Nei, en får elevbevis.

På de søsteren min har hatt sto det studentbevis;)

Mange plasser der de spør etter studentbevis godtar de elevbevis fra vgs. Fordi elev går innenfor det samme som student innenfor en del av de rabattene en kan få.

Noen av fagene kan en jo og ta både på høyskole og vgs. På vgs kan en ta kjemi, matte og fysikk på en del høyskoler kan en ta dette som forkurs.

Er likevel enig i at det er mest rett og kalle det for elev men synes ikke det er så big deal og kalle de som tar spesifikke fag som en kan ta på høyskoler for studenter.

[Harlekin]

Hvordan vet du alt dette så detaljert, TS? Hvem har du snakket med, den eldste datteren? Hva synes hun i så fall selv, er hun negativt innstilt til moren sin?

Endret 14. mars 2011 av Harlekin

[nickless]

Jeg syntest det er mildt sagt sjokkerende att ikke du eller andre har reagert for lenge,lenge siden!! En andre klassing med ansvar for 3 barn!!!!! Hvorfor,HVORFOR er folk så redde for å ringe inn en bekymrings melding?! Hvorfor er en ikke reddere for att magefølelsen en har i slike saker,stemmer,og barn vokser opp under kritikk verdige forhold der familien kunne fått hjelp og veiledning om noen bare TURDE SI FRA!!!!!!!!

[Gjest Purple Haze]

Her syns jeg en bekymringsmelding til barnevernet er på sin plass. Hvis bare alle som er vitne til slik var tøffe nok til å si fra, hadde mange barn vært spart for mye vondt.

[Gjest Ja]

Synes det er flott at du bryr deg. De som sier du er rar skal du bare gi blaffen i. Som mange skriver kan det være mye du ikke vet om situasjonen til denne familien. Hvorfor moren ikke jobber, hvorfor faren er kastet ut, hvorfor moren har dratt til utlandet osv. Disse tingene kan du bare spekulere i. Men er det ikke bedre å bry seg for mye enn å bare lukke øynene om man har en dårlig magefølelse?

Barn er ikke dumme. Barn er veldig tillit/samvittighetsfulle ovenfor foreldrene. Hvis denne jenta som nå er myndig, har hatt ansvar for sine søsken hele livet, så vet hun nok at dette ikke er normalt. Hun skammer seg sikkert, på vegne av moren/faren.. Men hva vet vel jeg.

Jeg vokste selv opp i en utad normal og lykkelig familie. Men MYE kan skjule seg bak husets fire vegger. Jeg visste som 6-åring at hvis barnevernet fikk vite noe om hva som foregikk hjemme hos meg, så ville jeg og mine søsken bli tatt bort fra foreldrene mine. Jeg var redd for å snakke fordi da kunne situasjonen bli verre..

Synes du kan snakke litt med denne jenta. Vise henne at du er der. Men det er vanskelig å gi råd, når man ikke vet så mye om situasjonen..

[Gjest ts]

For all del, når jeg skriver at familien er litt rar så har det med langt mer subjektive ting enn at moren har en kronisk lidelse og ikke er i arbeid.

Jeg har jo kjent dem i mange år men ikke tenk noe særlig over dette med at hun passet på søsknene, jeg syntes det var litt rart når jeg høre hvor mye hun gjør for dem. Men søsknene har vokst opp og greier seg veldig bra, det er den eldste datteren som står igjen.

Hun flyttet inn igjen når faren dro og jeg tror hun føler seg lenket til huset og ansvaret som følger med den syke moren og de mindre søknene.

Jeg snakket med henne for litt siden og hun var så opprørt fordi moren hadde ringt og fortalt at hun skulle på ferie i en uke med sin venninde. Den eneste maten de hadde var datovarene fra Kiwi og datteren har ikke råd til å kjøpe stort, men moren bruker pengene hun sparer for å dra på vennindetur!

Jeg vet ikke hva jeg skal tro, om det denne jenta forteller meg er sant så er det tragisk at vi ikke så det for ti år siden. Nå er hun jo myndig og de fleste oppfatter henne som en raring, en jente på rundt tjue som snakker som et barn og finner på underlige kallenavn på folk og ting som om hun ikke helt har forstått verden.

Jeg tror noen burde ha grepet inn når dette startet, men vi så ikke alvoret før det var for sent. Nå er det bare etterpåklokskap fra oss gamle damer.

[Gjest Drittlei av deg.]

I mitt nærområde bor det en familie som alltid har vært litt rar. Moren jobber ikke, jeg tror hun har ME eller noe lignende og har satt eldste datteren i familien til å fostre opp de tre andre barna. Det har vært datterens ansvar i alle år å stå opp og vekke de andre, lage matpakker til dem og gå dem til skolen, dette har vi sett henne gjøre fra hun gikk i andre klasse.

For et års tid siden ble faren borte, det ble senere kjent at moren hadde kastet han ut og datteren flyttet tilbake etter flere år som student et sted. Faren var familiens eneste forsørger, moren har som sagt ikke arbeid.

Fra datteren får jeg en dag høre at de bare spiser mat som moren finner som datovarer på Kiwi og at hun kjører fra butikk til butikk og jakter på disse varene hver dag!

Som om ikke det var rart nok får jeg vite at moren, som nå er eneforsørger for tre barn har dratt til utlandet for en uke og forlatt datteren med ansvar for huset og søsknene uten noe forvarsel!

Datteren er myndig nå, men dette har foregått siden hun var et lite barn selv og hun er tydelig preget med merkelig oppførsel som jeg tror kommer av manglende voksen kontakt, hun har oppdratt barn når hun selv trengte oppdragelse.

Er jeg bare prippen og gammeldags som finner dette rystende?

Slutt og legg ut fiktive case! Du ble gjennomskuet når du skrev om moren med den gråtende ettåringen som hadde barn med fire menn.

[Gjest gjest]

En person med ME har ikke energi til å kjøre rundt i bil og tråle butikkhyller etter utgåtte matvarer...

Folk med ME ligger rett ut på mørke soverom, og sliter med å sitte opprett store deler av tiden.

Dersom moren ikke klarte stå opp og vekke egne barn eller lage matpakker, kom hun seg i hvertfal ikke ut å kjøre en bil til Kiwi...

Hun ville i tilfelle falt sammen i baksetet etter å ha vært i én butikk, og vært immobilisert av sykdommen en lang stund etterpå.

Man kaster heller ikke ut sin mann, når man er for dårlig til å stå oppreist og stelle for sine barn. Det har man ikke overskudd til.

Så "factsene" i denne skolestilen henger ikke på greip.

Ikke at perifere naboer kan se barn stå opp, vekke sine søsken og smøre matpakker heller...

Jeg tror ikke på det.

[AnonymBruker]

En person med ME har ikke energi til å kjøre rundt i bil og tråle butikkhyller etter utgåtte matvarer...

Folk med ME ligger rett ut på mørke soverom, og sliter med å sitte opprett store deler av tiden.

Du vet ikke noe særlig om ME, gjør du vel?

Her kan du lese deg litt opp på temaet: http://www.menin.no/mambo/index.php?option=content&task=view&id=214&Itemid=80

Noen som har ME ligger rett ut på mørke soverom, men de fleste er faktisk relativt oppegående. ME varierer sterkt i både symptomer og graden av disse. Noen med ME klarer å være i full jobb, men ramler så sammen som en sekk når de kommer hjem. Andre fungerer fint i redusert stilling sånn at de har overskudd til å leve relativt normalt etter jobb. Andre igjen klarer ikke å jobbe, fordi de fleste jobber krever en jevn innsats over tid, men de klarer å shoppe, gå turer osv så lenge de porsjonerer ut energien sin på riktig måte.