Venninda mi driver med selvskading..

[AnonymBruker]

Det er pågått i over ett år nå. Det begynte med små kutt, som hun forklarte bort som kloremerker fra kanina og slikt. Men etter litt tid ble det flere og dypere kutt, og store missfargede blåmerker. Hun hadde alltid en forklaring. Selvom det var litt mistenksomt, trodde jeg på henne. Men i det siste har det vært kutt en kanin eller et fall umulig kunne ha laget. Jeg har prøvde å spørre henne, og sa at hun kan snakke med meg hvis det er noe hun vil snakke om, men hun sa alltid at alt var fint og at det ikke er noe å snakke om.

Men for et par uker siden i dusjen i gymmen så jeg hele kroppen hennes. Hun hadde mange nye og gamle arr, og ferske kutt på store deler av kroppen. På innsiden og utsiden av lårene, på magen og ned langs den høre siden, og mange rotete kutt på øvre venstrearm(sånn at det ikke syntes når hun gikk med en langermet t-skjorte.) Grunnen til at jeg ikke har sett dette før er fordi hun har alltid dusjet i en enmanns dusj, og ikke sammen med oss andre. Men denne ene gangen var ikke denne dusjen tilgjengelig.

Når jeg spør henne om det, bare vrir hun seg unna eller går avgårde. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg har ikke så veldig lyst til å blande inn voksne heller, for da kommer hun aldri til å ville snakke med meg igjen. Men har jeg så mye valg? Når hun ikke vil snakke med meg om det engang? Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Du har nok ikke så mye annet valg enn å blande inn voksne. Du gjør det jo fordi du bryr deg og fordi hun ikke klarer å slutte selv. Helsesøster er kanskje et sted å starte.

[Gjest Canis lupus]

Jeg ville uten tvil sagt ifra til helsesøster/sosiallærer på skolen, evt forelder hvis de er forståelsesfulle. Dette er noe som burde vært tatt tak i for lenge siden, før det utviklet seg til selvskading. Jenta har det tydeligvis ikke noe bra med seg selv, og du bør hjelpe henne å finne veien vekk fra selvskadingen.

Hun behøver ikke få vite at det var deg som sa det. Men jeg ville uansett uten tvil risikert at hun ble sur ved å si ifra. Det kan gå alvolig galt en gang..

[pantora]

Var det ingen andre som la merke til det? gjør som flere her har anbefalt, si fra til en voksen

[AnonymBruker]

Var det ingen andre som la merke til det? gjør som flere her har anbefalt, si fra til en voksen

Det var helt sikkert fler som la merke til det, men det var ingen som påpekte det eller snakket om det senere. Tror de vet at hun har problemer, men vil ikke bry seg med det. Ikke vet jeg..

[Avaleona]

Gjør som de andre her sier, si ifra til en voksen. Jeg ville startet med helsesøster. Av erfaring vet jeg at det kan være tøft å snakke med foreldre om slike ting, og det kan ofte være godt å få åpnet seg for noen andre før man tar det steget.

Høres ut som om du er en god venninne, og det er bra at du har lyst til å hjelpe venninnen din! Men husk at det er vanskelig for dem som står på siden også, når noen man er glad i skader seg selv! Det er uansett viktig at du lar henne vite at du er der for å prate om hun skulle ønske det, men om du prøver å presse henne til det er det mulig at hun bare trekker seg lenger unna, og finner det ubehagelig å være med deg.

Lykke til, krysser fingrene for at dette ordner seg for deg og venninnen din!