Når du dør....

[*Lillian*]

Her kommer et spørsmål som kanskje noen synes er litt "sykt".... Men har noen av dere planlagt hvordan ting skal skje når dere dør? Planlagt deres egen begravelse liksom? Hvordan dere vil ha det osv? Det har nemlig jeg....Så lurer jeg nå litt på da, om det er bare meg som tenker og planlegger sånt eller om det er andre som gjør det også.....

Slik vil iallfall jeg ha det (har et dikt som beskriver mye, men ikke alt)

Når jeg har trukket mitt siste sukk så vil jeg at dette skal skje:

DEN DAG SKAL KOMME

Den dag skal komme, da min kropp

ligger hvit på et laken på et sykehus

og legene fastslår at mitt hjerte og

min hjerne ikke fungerer lenger.

* Gi da mine øyne til en mann som

aldri har sett soloppgang, et

barns ansikt eller kjærligheten i

en kvinnes øyne

* Gi mitt hjerte til noen som har

et hjerte som bare har gitt

endeløse dager av smerte

* Gi mitt blod til tenåringen som

ble dratt ut av bilvraket, så han

får leve og se sine barn leke

* Gi nyrene mine til et menneske

som bare har hatt et liv lenket

til en maskin

* Ta mine ben, hver nerve og muskelfiber

ut av min kropp, og finn en metode

som gjør det mulig for et invalidisert

barn å gå

* Utforsk hver bit av meg, ta mine

celler om det behøves

og gi dem til en stum gutt så

han kan heie på favorittlaget sitt,

gi dem til en døv jente, så

hun kan høre regnet plaske.

* Brenn det som er igjen av meg

og spre min aske med vinden.

Om dere må begrave noe, så

begrav mine feil, mine mistak,

mine svakheter og fordommer.

* Gi mine synder til Djevelen

og min sjel til Gud.

Om dere vil huske meg,

gjør det gjennom et vennlig

ord til noen som trenger det.

I kirken vil jeg at det skal spilles ”Amazing Grace” – gjerne i solosang…

Når min aske spres med vinden ønsker jeg at ”Eg ser” med Bjørn Eidsvåg skal spilles fra høytalere…

Lillian *alltid beredt*

[Gjest Madley]

*kremter*

jeg har tenkt på det ja...og da begynner jeg alltid å tenke på at mammaen min og pappaen min en dag dør og så begynner jeg å grine og * nå hopper Leya ut av denne tråden!*

[Gjest Tex]

*lukker øynene for Leyas pappa og mamma tull*

Jeg har tenkt, ja, men ikke i sånne detaljer.

Jeg vet bare at jeg vil bli kremert, og at det skal synges

"Eg veit i himmelrik ein borg" i bisettelsen.

Og jeg håper alle mine kjære er der,

for da slipper jeg å miste dem først....

*Tex er en kjempe-egoist*

[VesleBråka]

Jeg har bestemt at jeg vil kremeres for leeenge siden, og har sagt ifra til familien. Jeg er ikke noe glad i bugs, og vil ikke bli spist av dem.

[Gjest Madley]

[Maxine Grey]

Jeg skal kremeres og jeg vil at de som kommer skal synge "Så lenge skuta kan gå", for den har trøstet SÅÅÅ mye gjennom livet, og etterpå skal alle som gidder komme sammen og snakke om alt det morsomme og rare og kloke jeg sa og gjorde, og de skal le og gråte og savne meg litt, og så skal de fortsette med livene sine, bare gråte litt over meg av og til. Resten av tiden skal de elske seg selv og hverandre.

Så lever jeg evig i hjertene til barn og barnebarn.

That's all.

Men ingen får krangle om arven. Da kommer jeg tilbake og spøøøøker for dem!

[Rachel]

Det skal dem som blir etterlatte få bestemme alt om.

Når jeg er død, bryr jeg meg jo ikke likevel. :blunke:

[Ingeborg]

Jeg skal kremeres og jeg vil at de som kommer skal synge "Så lenge skuta kan gå", for den har trøstet SÅÅÅ mye gjennom livet, og etterpå skal alle som gidder komme sammen og snakke om alt det morsomme og rare og kloke jeg sa og gjorde, og de skal le og gråte og savne meg litt, og så skal de fortsette med livene sine, bare gråte litt over meg av og til. Resten av tiden skal de elske seg selv og hverandre.

Så lever jeg evig i hjertene til barn og barnebarn.

That's all.

Men ingen får krangle om arven. Da kommer jeg tilbake og spøøøøker for dem!

Som om jeg skulle sagt det selv - kanskje med unntak av "Skutan"...

[Gjest Starya]

Jeg har gitt beskjed om at de kan røske ut alle brukbare deler, så får de ellers gjøre som de vil.

[Devi]

Jeg har såpass tiltro til mine nærmeste at jeg regner med jeg får en verdig, fin & minnerik begravelse om jeg skulle vandre heden i nærmeste framtid.

Om det skjer den dagen jeg er gammel, utslitt og grå (forhåpentligvis), har jeg såpass god tid på å planlegge at det trenger jeg ikke tenke over på ca 60 år ennå..

[Soul]

Jeg har også tenkt på det, særlig sanger og sånt. Men, det er mest i perioder hvor jeg har vært deprimert.

Leya skrev:

eg har tenkt på det ja...og da begynner jeg alltid å tenke på at mammaen min og pappaen min en dag dør og så begynner jeg å grine og * nå hopper Leya ut av denne tråden!*

Som jeg skulle ha sagt det selv.

[Gjest Anonymous]

Det skal dem som blir etterlatte få bestemme alt om.

Når jeg er død, bryr jeg meg jo ikke likevel. :blunke:

Sant nok, men enkelte ting bør man kanskje gjøre klart på forhånd. Som for eksempel dette:

Jeg har gitt beskjed om at de kan røske ut alle brukbare deler' date=' så får de ellers gjøre som de vil.[/quote']

Jeg vil ikke utsette mine nærmeste for den påkjenningen det er å skulle ta stilling til organdonasjon, så det har jeg allerede gjort. De får ta det de vil ha; jeg har uansett ikke bruk for det.

Jeg ønsker også kremasjon og urnenedsettelse i minnelunden. Det betyr at det ikke blir noen grav å gå til, men når jeg ser på de vanstelte gravstedene til avdøde grandtanter og oldeforeldre, tror jeg virkelig ikke noen i denne familien trenger nok en grav å stelle. Graver er for de etterlatte, og disse klarer seg åpenbart godt uten.

[Montezuma]

Om meg selv har jeg bare sagt at de kan forsyne seg av delelageret (hvis det er noen brukbare igjen).

Men jeg har spurt mannen min litt om hans ønsker når hans timeglass renner ut. Og nå tror jeg han begynner å bli lit skremt! Lurer nok på hva slags skumle planer jeg har! hehehe! :evil:

Neida, fra spøk til revolver; jeg har spurt om hans tanker om det for å vite hva HAN vil, så slipper jeg evt diskusjon med øvrig familie dersom det verste skulle skje. Men jeg får nok ikke bruk for opplysningene, for manne min planlegger å bli 115 år........!

[Diva]

Har planer om å henge i, i mange år til jeg.

Men det er ikke fritt for at man tenker slik i ny og ne likevel.

Vet ikke helt jeg.... Vil egentlig begraves jeg da, men etter å ha tenkt på at jeg blir "mat" for småkryp, så er jeg ikke så gira på det lenger, selv om det sikkert ikke gjør noe for meg der og da

Så jeg vurderer jo da også kremasjon... Men synes det blir litt upersonlig lissom ? Ingen av de som har dødd i slekt og familie har blitt kremert så....

Kanskje greit for de etterlatte å ha en grav å gå til ?

Det ville nok jeg ha synes i allefall, om jeg var en etterlatt.

Med mindre den avdøde hadde et spesielt ønske om å få spredd sin aske et sted da.

Hellemin, så rart å snakke om slikt nå... :: nervøs latter ::

Når skriver man sitt testamente egentlig ? Om det er "vanlig" å gjøre dette lenger ? Er det når man sitter på sykehjemmet eller kan folk gjøre det tidlig ?

En ting er i allefall sikkert - er det noen som kan bruke organene mine, så ser jeg at de kommer til nytte Jeg mener,- hva skal jeg ellers med dem etter livet ? Synes det er en flott gest uansett om noen kan få livet tilbake ved organdonasjon.

Ok, nå skal jeg tenke på noe hyggeligere

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley

[Gjest Tex]

Man får fint en kjempefin grav selvom man blir kremert.....

På fex Alfaset i Oslo, kan man ikke se forskjell på kistegraver og urnegraver, hvis man da ikke vet hvor de forskjellige feltene er.

[Labella]

Jeg har ikke planlagt hva som skal skje etter at jeg er død, men noen ting er klare;

* Hvis mine organer kan være til nytte er det bare å forsyne seg!

* Jeg skal kremeres

* Jeg vil ha en borgerlig bisettelse

Valg av sanger o.l. får være opp til de etterlatte hvis jeg skulle dø ung. Får jeg en dødelig sykdom, eller når jeg blir gammel, vil jeg sikkert tenke mer på sånne ting.

[Gjest Vanessa]

Jeg har tenkt på det, og er faktisk litt bekymret. Hvis jeg dør nå, er det ingen pårørende til å ta seg av det praktiske mht begravelse og denslags. Jeg vet hvem jeg vil skal bære kisten, hvilken musikk jeg vil ha og hvor jeg vil begraves (på Vangberg), men det hjelper jo lite hvis ingen gidder å arrangere begravelse. Så jeg får nok bare holde meg i live til jeg evt får egen familie!

Jeg har også vært inne på tanken om å donere kroppen til forskning, spesielt hvis jeg skulle dø av kreft eller lignende.

[Fakse]

Jeg vet en ting helt sikkert, og det er at jeg vil at organene mine skal doneres bort til mennesker som trenger det dersom det er mulig. Resten kan kremeres, men det har ikke så mye å si for meg. Tror at livet avsluttes ved døden, og bryr meg sånn sett ikke om hvordan de som er glade i meg velger å minnes meg. Kanskje ville jeg ha flere tanker om saken dersom jeg visste at jeg lå for døden?

[:-) anna]

Jeg har sagt til mannen min at om jeg dør før han så vil jeg at han skal fortsette å leve livet sitt. Dør jeg for tidlig vil jeg at han skal ta ansvar for at vår lille familie ikke blir ødelagt. Og jeg har bedt ham om å huske meg med glede også.

Jeg synes det er så forferdelig trist at når folk dør for tidlig, så blir hele historien om livet deres preget av hvordan slutten ble. De blir gjerne noe man ikke vet hvordan man skal forholde seg til. Når barn dør for eksempel er det ingen som husker de sprell levende barna som levde og skapte glede. Man husker bare at de døde så lenge før de skulle.

Og det er ikke slik hverken barn eller voksne skal huskes.

Man skal sørge over de dagene som ikke kom. Men jeg vil at når jeg dør så skal man også takke og glede seg over alle de dagene jeg fikk. For jeg har kosa meg sånn her på kloden!!! Og man har strengt tatt ikke krav pååleve i 81,5 år. Hver dag er en gave.