Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2011 #1 Skrevet 11. mars 2011 Har et slags avstandsforhold/særboforhold til kjæresten min, og jeg sliter sånn med savn. Denne helgen er han på fjelltur med jobben, og jeg er hjemme med barna mine. Han har også barn fra før, så vi sees ikke daglig. Nå er det over en uke siden sist, og jeg er sliten etter en krevende arbeidsuke. Føler meg også bundet av barna som er alene med, har derfor lite sosialt nettverk. Jeg unner han selvsagt fjellturen, samtidig er humøret dalende og jeg sitter med en litt vond klump i brystet. Tror ikke det er sjalusi, det er mest er stort savn. Tenker også på at vi ikke kan bo sammen på mange år, og dette savnet må jeg leve med i mange år fremover. Er fortsatt, etter over ett år, stormende forelsket. Skulle ønske han var her hos meg nå! Føler at livet er på vent, og at jeg bare "lever på ordentlig"når jeg er sammen med han... Skulle tro jeg var 14 år, men jeg nærmer meg 40! Trøst?
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2011 #2 Skrevet 11. mars 2011 Har ikke så mye trøst å komme med annet enn til barna sine som virker å ha en veldig umoden mor som ikke har evne til å ta seg sammen. Sjalu fordi kjæresten din er på fjelltur med jobben? Det eneste som hjelper er at du jobber med deg selv og innstillingen din. Eller er planen å "sutre" deg gjennom flere år til. Da kan jeg nemlig garantere deg at forholdet ikke kommer til å vare. 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2011 #3 Skrevet 11. mars 2011 Jeg har ikke sett kjæresten min siden før jul. Fremdeles synd på deg?
Gjest Pet Skrevet 11. mars 2011 #4 Skrevet 11. mars 2011 Skjønner godt at du savner kjæresten din, jeg. Det får da være måte på til drittslenging her. 6
Gummiloppa Skrevet 11. mars 2011 #5 Skrevet 11. mars 2011 Ja her var det jo mange hyggelige svar... Skjønner ikke hva det er med folk! Men det er jo helt normalt at du savner kjæresten din, spesielt hvis du føler deg sliten og gjerne skulle hatt han der. Har det sånn selv når vi er lenge borte fra hverandre og jeg går gjennom slitsomme dager. 1
Caroline411 Skrevet 11. mars 2011 #6 Skrevet 11. mars 2011 Kjenner jeg blir flau over slike kalde kommentarer. Hva i huleste vet vel vi om hvordan hun er som mor? For alt vi vet kan hun gi barna sine mer kjærlighet enn noen av dere klarer å gi til sammen Kjønner godt at du savner kjæresten din, men kan jeg spørre hvorfor dere må vente så lenge med å flytte inn sammen? Er det pga jobb e.l.? 2
Gjest gjest Skrevet 11. mars 2011 #7 Skrevet 11. mars 2011 Jeg har ikke sett kjæresten min siden før jul. Fremdeles synd på deg? Nå handler det ikke om deg. 2
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2011 #8 Skrevet 11. mars 2011 Nå handler det ikke om deg. Nei, men det kunne kanskje sette litt perspektiv?
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2011 #9 Skrevet 11. mars 2011 til TS, det er ikke noe gøy å savne kjæresten - men tenk så godt det blir når han kommer tilbake til deg
Gjest gjest Skrevet 11. mars 2011 #10 Skrevet 11. mars 2011 Nei, men det kunne kanskje sette litt perspektiv? Det gjør jo ikke savnet mindre ved å tenke på at det er jo faktisk andre som er uten typen lengre enn henne.
Gjest Gjest (ts) Skrevet 11. mars 2011 #11 Skrevet 11. mars 2011 Har ikke så mye trøst å komme med annet enn til barna sine som virker å ha en veldig umoden mor som ikke har evne til å ta seg sammen. Sjalu fordi kjæresten din er på fjelltur med jobben? Det eneste som hjelper er at du jobber med deg selv og innstillingen din. Eller er planen å "sutre" deg gjennom flere år til. Da kan jeg nemlig garantere deg at forholdet ikke kommer til å vare. Er vel kanskje ikke så sjalu, men jeg savner han veldig. Tror jeg er en god mor likevel:-) jeg ser ikke helt sammenhengen mellom de to tingene der...! Jeg sutrer heller ikke, men jeg må vel få lov til å SAVNE?
Gjest Gjest (ts) Skrevet 11. mars 2011 #12 Skrevet 11. mars 2011 til TS, det er ikke noe gøy å savne kjæresten - men tenk så godt det blir når han kommer tilbake til deg Takk for trøsten! Det blir så deilig! Og så har han sikkert masse å fortelle om turen!
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2011 #13 Skrevet 11. mars 2011 Takk for trøsten! Det blir så deilig! Og så har han sikkert masse å fortelle om turen! Jeg har forståelse for deg, kjæresten var borte fra meg i bare to uker, og jeg holdt på å gå på veggen! Kjæresten din savner sikker deg også
Gjest Gjest (ts) Skrevet 11. mars 2011 #14 Skrevet 11. mars 2011 Kjenner jeg blir flau over slike kalde kommentarer. Hva i huleste vet vel vi om hvordan hun er som mor? For alt vi vet kan hun gi barna sine mer kjærlighet enn noen av dere klarer å gi til sammen Kjønner godt at du savner kjæresten din, men kan jeg spørre hvorfor dere må vente så lenge med å flytte inn sammen? Er det pga jobb e.l.? Det er pga barna. Vi vil ikke endre deres tilværelse. Bryr meg ikke om de kommentarene, jeg har sett værre. Jeg ser heller ikke sammenhengen med å savne kjæresten og å være en middelmådig mor, men tar det ikke innpå meg. Gleder meg til armkroken hans!
Gjest made4u Skrevet 11. mars 2011 #15 Skrevet 11. mars 2011 I stedet for å lytte til og ta deg nær av dem som har det så ille med seg selv at dem må søke trøst i å trekke ned andre, så føl heller med dem og være trist på deres vegne. At du føler savn eller sjalusi er ikke så ille, mange kan føle slik og det må dem få lov til. I fjor eller forfjor fortalte en av mine beste kamerater at en av hans ekser var sjalu på meg. Umiddelbart skjønte jeg ikke hva han mente, for vi er jo begge hannkjønn og ingen av oss har vist noe interesse for samme kjønn, noe jeg var overbevist om at våre omgivelser også er innforstått med. Derfor skjønte jeg ikke helt det der med at hun kunne være sjalu på meg... Dog var det ikke noe mistanke om at vi gjorde noe ingen visste om som skapte sjalusien, snarere heller hvor mye tid vi brukte sammen. Vi møttes jo stort sett hver eneste dag og hang nok sammen det meste av tiden, var altså tiden sammen med min kamerat og alt vi fant på hun var sjalu på. Og slike følelser må mennesker få ha, uten at det blir så ille. Perspektivene dere bruker er irrelavante og tåpelige. Blir like dumt som å si at et barn ikke skal få være lei seg for å ha mistet isen sin i bakken, fordi et annet barn skal ha større grunn for å være lei seg for ett eller annet. Eller som å si at ingen skal komme her og klage på åtte timers reisetid, da det finnes reiseruter som kan ta hele fire dager. Tåpelig og lite gjennomtenkt kalles slik argumentasjon. Hva er meningen med det, jeg bare spør og håper virkelig dere fikk en bedre følelse av å slenge dritt, selv om jeg tviler på at det hjalp dere noe særlig. Tidvis er det bedre å holde kjeft og være mistenkt for å være dum, heller enn å åpne kjeften og med det fjerne enhver tvil... Om dere vil dele noe negativt om noen andre, så ha i alle fall mot nok til å vise hvem dere er og ikke være så feig at dere gjør det anonymt. Man bør nemlig vise at man står inne for dritt man slenger.
Gjest Purple Haze Skrevet 11. mars 2011 #16 Skrevet 11. mars 2011 Skjønner deg veldig godt, jeg. Her var vi i avstandsforhold i over et år, og så ikke hverandre så altfor ofte. Nå bor vi sammen, men han er på jobb i 14 dager i slengen, så det blir mye savn, ja. Du får tenke på hvor deilig det blir når dere endelig treffes igjen 1
Gjest Gjest (ts) Skrevet 11. mars 2011 #17 Skrevet 11. mars 2011 Hei Jeg er ikke sjalu på den måten at jeg tror at han bedrar meg, mer sjalu på alle kollegene hans som er så heldige å få tilbringe tid med han:-) Han ringte nettopp, det var deilig å høre stemmen hans. Håper han får en fin tur, og at dukker opp her hos meg søndag kveld.... Jeg tar meg ikke nær av alt det rare folk skriver her, men de gode ordene gjemmerjeg på. Takk for dem!
Gjest Pet Skrevet 11. mars 2011 #18 Skrevet 11. mars 2011 Jeg tar meg ikke nær av alt det rare folk skriver her, men de gode ordene gjemmerjeg på. Takk for dem! Gjør det, TS. De som kommer med negative kommentarer til deg er uansett bare feige tapere. Kos deg med kjæresten din når du trffer ham igjen. 1
Gjest Gjest (ts) Skrevet 11. mars 2011 #19 Skrevet 11. mars 2011 Gjør det, TS. De som kommer med negative kommentarer til deg er uansett bare feige tapere. Kos deg med kjæresten din når du trffer ham igjen. Takk Er bare ekstremt heldig som har en så god kjæreste! Alt savnet er slitsomt, men det er verdt det. Det er komplisert med dine/mine barn, men jeg må bare innfinne meg med at vi må ha toboliger pga barna. Da er det ekstra deilig når jeg får han helt for meg selv av og til!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå