Mangel på sosial kontakt

[AnonymBruker]

Er usikker hvilket underforum det er det rette, så modder må gjerne flytte.

Jeg mangler sosialkontakt.

Kort fortalt. Ble syk. Ute av jobbet. Orket ikke så mye. Allerede der så ble det mindre sosial kontakt, men jeg ble fortsatt spurt om å være med på noe. Deltok i litt.

Fortsatt syk og orker litt mer, men nå er økonomien helt på bunn så nå er det mye jeg ikke kan være med på pga dette.

Nå blir jeg sjelden spurt og jeg skjønner jo hvorfor. Jeg kan aldri være med på kino eller en konsert eller et cafebesøk. Økonomien stopper. Jeg kan dra på besøk til så lenge det er snakk om bussbillett dersom jeg faktisk har penger på kortet. Opplever at det heller ikke er et tema.

Fra å ha jobb, venner og bekjente og et sosialt liv så mye jeg orket så sitter jeg her. En venninne har jeg kontakt med sånn hver annen måned. Altså at vi treffes ansikt til ansikt. Resten av "vennene" ble borte og alle bekjente også. Lite skravling på telefon også.

Nå har jeg ikke sett noen andre enn venninnen min på de siste 3 mnd. Er ikke det samme å si hei til han som sitter bak kassa på Rimi.

Dette gjør noe veldig negativt med meg. Jeg graver meg ned og tunge tanker kommer. Jeg skjønner at jeg trenger noe input i hverdagen, men vet ikke hvordan jeg skal få det til.

Noen tips, ideer og tanker å dele?

[AnonymBruker]

Så trist at du føler det slik.

Du kan sende en melding til noen av vennene dine du ikke har snakket med på en stund, høre om de hadde tenkt seg å finne på noe. De har sikkert skygget banen nå som du har vært syk, ikke nødvendigvis for at du ikke er gøy lenger, men fordi de sikkert tenker at du trenger ro og hvile og at du ikke orker besøk. Må jeg synes det er dårlig av dem å ikke spørre deg hvordan det går i det minste.

Hadde du vært min venninne hadde jeg kommet innom deg med noe god mat og drikke, tatt med noe du liker å lese eller se på, så kunne vi kost oss sammen, eller spandert noe du hadde hatt lyst på, nå du som føler deg bedre. Er kjedelig når man ikke har råd til å være med på ting når man ikke har så god økonomi.

Har du nevnt det til dem at økonomien er litt stram så du ikke kan være med?

Jeg er helt sikker på at du kommer tilbake til den gamle hverdagen med venner, jobb og alt annet, men det kommer til å ta litt tid. Underveis får du også rensket opp litt i vennegjengen din. De som du ikke får kontakt med igjen, var det kanskje like greit å bli kvitt. Samtidig vil du få deg nye bekjentskaper på andre områder.

-L-

[AnonymBruker]

Det er i motgang man oppdager hvem som er ens ekte venner..

Men når ingen viste seg å være det, hvordan få nye? Det er vanskelig nok som det er, om man ikke er syk i tillegg. Slikt krever energi og overskudd. Føler med deg!

Kunne du finne noen frivillige organisasjoner å delta i, kanskje? Vet at f.eks. Røde Kors har mange flotte muligheter der, til å få kontakt med andre og bli en del av et sosialt miljø. Du trenger ikke å føle at du må engasjere deg mer enn du orker, det er bare å prøve, kanskje du synes det er moro og interessant? Det kan jo bidra til å gi deg enda mer overskudd, slik at det blir lettere å komme seg ut av den vonde sirkelen.

[ila]

Heisann.

Jeg er i helt lik situasjon. Jeg har ME og kan ikke være med på så mye ting.

De 3-6 dagene i mnd jeg orker å gå ut av huset møter jeg mine nærmeste venner, og utover dette møter jeg ingen folk på linje med hva andre som jobbet eller gikk skole eller hadde en sport/hobby ville gjort.

6 år i denne situasjonen har gjort meg ganske frustrert over det, og for å være ærlig så er det faktisk akuratt dette som har belastet meg mest med hele sykdommen.

Får ikke kjæreste fordi jeg ikke møter noen, og får ikke nye venner fordi jeg ikke har energi til å bli med på ting når de spør.

Har vært veldig i villrede om hvordan jeg skal få endre på dette, men når man er syk så er det liksom ikke bare å starte på et interessant studie el. for å møte folk med samme interesse eller hoppe ut i en sport.

Mine to nærmeste venninder studerer også utenbys men nå som hun ene er hjemme på ferie har jeg engasjert meg litt i det hun driver med og har vært med hun på demonstrasjoner, fakkeltog og andre politiske samlinger. Selvom jeg ikke har så mye til felles med de andre som er der, så kjenner jeg det er utrolig deilig å møte nye fjes. Jeg får en god følelse i kroppen bare av å få et smil fra buss sjåføren eller snakke med personen bak meg i kassa og da er det så trist når man kommer hjem og vet at man må sitte inne med sykdommen i flere dager/uker før man møter folk igjen. Jeg er voksen men lengter etter å gå på skole kun fordi jeg da var så sosial.

Jeg vet ikke hva jeg kan tipse deg med, men du kan jo prøve å bli med venninden din på litt ting henne gjør, selvom det kanskje ikke er helt i din bane. Hobbykurs, politiske samlinger osv.. Du vil nok i hvertfall få en glød i deg bare over det å være ute blandt folk.