Gjest RIKKE Skrevet 9. mars 2011 #1 Skrevet 9. mars 2011 Jeg har vært i et forhold hvor han hadde ei datter. Jeg har selv to barn som jeg elsker overalt på denne jord. Saken er den at vi hadde så mange problemer knyttet til denne dattra hans.. Som nå har gjort at jeg ikke takler andres barn, kun mine egne og mine venninners barn selvfølgelig.Han var veldig intim med dattra si, han gjorde forskjell på våre barn, han hadde ikke oppdragelse på denne dattra, vi hadde stooore problemer med dattra etterhvert. Hun løy om alvorlige ting, var veldig vanskelig i både oppførsel og væremåte..Hun er nå 6 år.. Jeg klarer ikke å snakke, smile, ha sympati, empati, klarer ikke menn som har døttre, klarer ikke å se at de er intime med dem feks.. Blir kvalm og uvel og må nok være singel for resten av mitt liv... Dette er kjønnsrelatert og gjelder kun jenter , og menn og deres døttrer Jeg må nok belage meg på å leve alene resten av mitt liv. Jeg har vært i forhold før hvor det har vært barn involvert men aldri kjent det slik som nå.. Vet jo at det sikkert er knyttet til de alvorlige problemene vi hadde. Utdyper ikke alt nå da fordi da måtte jeg ha skrevet en bok ! Jeg kjenner at jeg tar fullstendig avstand fra alt som har med jenter å gjøre fra 3-8 år ca... eR DER andre som har opplevd dette?
Gjest Seniorita Skrevet 9. mars 2011 #2 Skrevet 9. mars 2011 (endret) Gah... Endret 9. mars 2011 av Seniorita
Sugerøret Skrevet 9. mars 2011 #3 Skrevet 9. mars 2011 du,det høres ut som du trenger litt profesjonell hjelp 5
Sophie-Ann Skrevet 9. mars 2011 #5 Skrevet 9. mars 2011 Det høres ut som om du er sjalu, rett og slett. 3
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2011 #6 Skrevet 9. mars 2011 Hva mener du med at han var "veldig intim" med datteren sin? Sex?
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2011 #7 Skrevet 9. mars 2011 Høres ut som du er sjalu på far og datter forholdet. 2
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2011 #9 Skrevet 9. mars 2011 Han var veldig intim med dattra si, Jeg må nok belage meg på å leve alene resten av mitt liv. Og du hadde det bra under din oppvekst, og ble sett av din mor? Jeg begynner å lure..!
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2011 #10 Skrevet 9. mars 2011 tror du har ein jobb å gjer med deg selv.du trenger profisjonel hjelp og dine barn kan få dårlig påvirkning av ditt hat.dette er alvorligt.tenk å vere jente i ditt nabolag og bli hatet bare fordi du er jente..gubevaremegvel!!
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2011 #11 Skrevet 9. mars 2011 tror du har ein jobb å gjer med deg selv.du trenger profisjonel hjelp og dine barn kan få dårlig påvirkning av ditt hat.dette er alvorligt.tenk å vere jente i ditt nabolag og bli hatet bare fordi du er jente..gubevaremegvel!! det er jo ikke sikkert TS viser/lar det gå ut over jentungene. jeg kan ikke fordra barn overhodet, men blir likevel blir døra nedrent av unger som vil komme på besøk. og mange venner liker å bruke meg som barnevakt fordi de synes barna er så "fornøyde og trygge" etter de har vært hos meg. 4
Gjest Footloose Skrevet 9. mars 2011 #12 Skrevet 9. mars 2011 det er jo ikke sikkert TS viser/lar det gå ut over jentungene. jeg kan ikke fordra barn overhodet, men blir likevel blir døra nedrent av unger som vil komme på besøk. og mange venner liker å bruke meg som barnevakt fordi de synes barna er så "fornøyde og trygge" etter de har vært hos meg. SIGNERER!! 2
sequin Skrevet 9. mars 2011 #13 Skrevet 9. mars 2011 Jeg har opplevd å være barnet, jeg ble en drittunge pga en stemor uten innsikt og kun forståelse for sine egne barn, jeg hatet dama som hatet meg. Og hun ødela forholdet mellom meg og min far.
Gjest TS Skrevet 9. mars 2011 #14 Skrevet 9. mars 2011 Her er ikke stedet for å søke hjelp iallefall. selvfølgelig var jeg en god stemor. Jenta forgudet meg.. og selvfølgelig viser jeg ikke dette til barna jeg møter..HALLO!!! Det som har ødelagt meg er dette forholdet og de konfliktene som alltid fulgte med både datra og eksen hans.. Men jeg har aldri latt det gått utover noen !! Dette er noe som skjer inni meg!! 1
Gjest TS Skrevet 9. mars 2011 #15 Skrevet 9. mars 2011 det er jo ikke sikkert TS viser/lar det gå ut over jentungene. jeg kan ikke fordra barn overhodet, men blir likevel blir døra nedrent av unger som vil komme på besøk. og mange venner liker å bruke meg som barnevakt fordi de synes barna er så "fornøyde og trygge" etter de har vært hos meg. Tuusen takk 1
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2011 #17 Skrevet 10. mars 2011 det er jo ikke sikkert TS viser/lar det gå ut over jentungene. jeg kan ikke fordra barn overhodet, men blir likevel blir døra nedrent av unger som vil komme på besøk. og mange venner liker å bruke meg som barnevakt fordi de synes barna er så "fornøyde og trygge" etter de har vært hos meg. SIGNERER!! Voldsomt så kjappe vi er med å dømme mennesker kun fordi de har andre synspunkter,meninger eller oppfattninger enn oss andre. TS kan ha vært utrolig god og snill mot denne jenteungen. OG de kan FAKTISK hende at far hadde et "unormalt"nært forhold til datteren sin. Det har vi lest om flere steder her inne! Skjerp dere folkens! slutt døm, prøv heller å støtte Ts litt! 2
Gjest TS Skrevet 10. mars 2011 #18 Skrevet 10. mars 2011 SIGNERER!! Voldsomt så kjappe vi er med å dømme mennesker kun fordi de har andre synspunkter,meninger eller oppfattninger enn oss andre. TS kan ha vært utrolig god og snill mot denne jenteungen. OG de kan FAKTISK hende at far hadde et "unormalt"nært forhold til datteren sin. Det har vi lest om flere steder her inne! Skjerp dere folkens! slutt døm, prøv heller å støtte Ts litt! Tusen takk for støtten.. Det kunne kanskej høres ut som om jeg viser "hatet" mitt overfor barna men det gjør jeg altså ikke. Hat ble kanksje også et for hardt ord men jeg har virkelig problemer med menn og døtre, og ja han var veldig unormalt mye intim med datra. Men datra visste hvordan hun skulle sno han.. Vi hadde som sagt veldig mange konflikter, mye som gjaldt datra hans. Så mye at dette har satt sine spor hos meg som singel nå. Jeg kan aldri finne på å bli sammen med en mann med ei datter...Jeg er blitt ødelagt i dette forholdet. Jeg må nok finne meg en barnløs men vet om flere som ikke takler andres barn da, men jeg vil jo gjerne bli kvitt det men vet ikke hvordan
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2011 #19 Skrevet 10. mars 2011 Tusen takk for støtten.. Det kunne kanskej høres ut som om jeg viser "hatet" mitt overfor barna men det gjør jeg altså ikke. Hat ble kanksje også et for hardt ord men jeg har virkelig problemer med menn og døtre, og ja han var veldig unormalt mye intim med datra. Men datra visste hvordan hun skulle sno han.. Vi hadde som sagt veldig mange konflikter, mye som gjaldt datra hans. Så mye at dette har satt sine spor hos meg som singel nå. Jeg kan aldri finne på å bli sammen med en mann med ei datter...Jeg er blitt ødelagt i dette forholdet. Jeg må nok finne meg en barnløs men vet om flere som ikke takler andres barn da, men jeg vil jo gjerne bli kvitt det men vet ikke hvordan Jeg vet faktisk hvordan du har det. Har hatt det akkurat slik selv. O nei, jeg gjorde heller ingenting galt overnfor dattera hans. Jeg behandlet henne som min datter, men noen ganger stakk det så dypt når jeg så hvordan hun lurte han til å synes synd på henne, eller når han gav etter for dådyrblikket eller en liksom tåre. Og vi er ikke slemme som sier dette. For sånn er det mange steder! Jeg har en fetter som er 21 som er slik mot moren sin. ikke på helt samme måte, men der har mannfolk viket unna fordi hun ikke setter ned foten sin. Det er et under at han hun er sammen med nå holder. Men jeg tror han er ganske bestemt og målrettet. Og jeg tror at enkelte aleneforeldre trenger noen som stiller strenge krav i forhold til sitt behov og for å beholde samboerskape eller kjæresteforholdet. Men det er ikke enkelt. For her inne, hvor jeg skulle tro at vi kvinner kunne ytre våre meninger uten å bli dømt, tok jeg rimelig feil!
Gjest Gjest Skrevet 10. mars 2011 #20 Skrevet 10. mars 2011 Jeg kan aldri finne på å bli sammen med en mann med ei datter...Jeg er blitt ødelagt i dette forholdet. […] Jeg må nok finne meg en barnløs men vet om flere som ikke takler andres barn da, men jeg vil jo gjerne bli kvitt det men vet ikke hvordan Men kjære vene, du må jo bare velge ett av to: 1) Akseptere at du, som du selv sier, er "blitt ødelagt" og må leve som singel eller eventuelt finne deg en barnløs mann (men i så fall bør du være over fertil alder, siden du jo lett kan komme til å få en datter selv, og hva da med hennes far?) 2) Søke profesjonell hjelp og jobbe deg gjennom traumene. Det kan virke som om du har valgt en dårlig mellomløsning, nemlig å nekte å kvitte deg med hemningene – samtidig som du ikke forsoner deg med tingenes tilstand. Sett deg ned og finn ut hva du egentlig vil!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå