skal til psykolog i morgen

[Gjest pysa]

Hva kan jeg vente meg? Har første time i morgen, privat klinikk. Bestilte time for noen uker siden da jeg var veldig langt nede og hadde store søvnproblemer. Det går litt bedre nå. Kanskje derfor er jeg spesielt nervøs - jeg er jo ikke så opprørt som jeg var i tiden før jeg tenkte at jeg trengte hjelp.

Hva sier man på de første timene? Må man forklare hvorfor man kommer og slikt?

[Havbris]

Ikke bekymre deg for dette. Psykologen vil dra dette igang, bli kjent med deg og hjelpe deg med retning på samtaler etterhvert. Du skal ikke prestere noe spesifikt. Før du vet ordet av det har du fått skuldrene ned på normalt nivå og ordene sklir ut av deg! Lykke til, og håper du får den hjelpen du trenger.

[Gjest pysa]

Takk for svar! Jeg er nok litt redd for at han kommer til å mene at jeg ikke er psyk nok, og er samtidig redd for å overdrive. For noen uker siden var jeg temmelig langt nede og mer sikker på at det å snakke med en psykolog var en god idé. Nå er jeg litt mer tvilende. Hva om han tror jeg er helt sprø (pun intended) som bestiller psykologtimer i hytt og vær...

Huff. Jeg trodde ikke at dette ville være så skremmende.

[Havbris]

Takk for svar! Jeg er nok litt redd for at han kommer til å mene at jeg ikke er psyk nok, og er samtidig redd for å overdrive. For noen uker siden var jeg temmelig langt nede og mer sikker på at det å snakke med en psykolog var en god idé. Nå er jeg litt mer tvilende. Hva om han tror jeg er helt sprø (pun intended) som bestiller psykologtimer i hytt og vær...

Huff. Jeg trodde ikke at dette ville være så skremmende.

Man trenger ikke være "syk" for å gå til psykolog. Jeg gikk hos psykolog en periode etter en samlivskrise og trengte å snakke med noen som ikke var mannen min.

Jeg kjenner mange som har hatt seg turer til en psykolog, ikke fordi de har vært spesielt syke men fordi de har vært i faser av livet der de har hatt behov for litt mer enn en venneprat.

[MissStiles]

Jeg forstår veldig godt at du er nervøs og redd. Det var jeg også første gang. Men til og med jeg synes det gikk bedre enn forventet på første møtet. Det er mye enklere å snakke enn jeg trodde. Ordene bare fløy ut av munnen på meg. Aldri snakket så mye før. Og det hjalp veldig mye.

Bare ta det som det kommer. Du trenger ikke å prate om noe du ikke vil snakke om. Men første time er bare for å bli kjent og finne ut hva du tenker.

[Gjest pysa]

Takk for hjelpen, dere! Tror jeg skal tørre å gå - og krysser fingrene for at jeg slipper å møte på Freud og Rorschach i første møte.

Havbris: Jeg skjønner jo at man ikke trenger å være syk for å oppsøke en psykolog. Men selv om jeg forstår det, tenker jeg at "jeg har da ingen rett til å trenge hjelp", og er litt redd for at han skal le av meg, som kommer med de dumme problemene mine.

[AnonymBruker]

Jeg var på første møte med psykiater idag, etter 2 år hvor jeg klargjorde meg selv. Og vet du hva ts? Det er det beste jeg har gjort i løpet av disse 2 årene! En stor tung ryggsekk er løftet av skuldrene mine, full klaff med behandleren og jeg gleder meg faktisk til neste gang. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd det skulle føles så deilig.

Jeg selv var døds nervøs angående hva jeg skulle si, men det kom så naturlig og ting bare gled ut av munnen på meg. Du skal nok se at du har så mye på hjertet at det er vanskelig å stoppe. Min behandler var dyktig på å få samtalen i gang og få meg til å tenke, og vi hadde kun èn taus pause i løpet av timen. Første timen var først og fremst for å bli kjent med hverandre, og behandleren snakket litt om seg selv også.

Oh joy!

[Gjest TS_pysa]

J, da har jeg vært der. Det v<r helt fryktelig, han var voldsomt rett på og jeg satt og gråt mesteparten av tiden.

Leste din supre historie i morges, AB, og ble så oppmuntret og glad og tenkte at dette skal nok gå fint! (Og så flott for deg at det var klaff!) Men så følte jeg meg bare så teit som satt der og gråt. Det var ikke så mye "bli kjent", akkurat...

Jaja. vet ikke helt om jeg skal gå til en time til med ham eller hva jeg skal gjøre.