Teit problem..

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år, og holder på med å ta lappen.. Samboer er 25 og kan fullt lovlig øvekjøre med meg, men problemet er at jeg tør ikke! Føler meg så sinnsykt teit.. Han har hatt lappen i 7-8 år og aldri krasjet e.l.. Er verdens snilleste fyr, men av en eller annen grunn så tør jeg ikke kjøre med han Synes ikke jeg er så flink til å kjøre, og sliter litt med selvtillit sånn generelt.. Føler meg så tåpelig som faktisk ikke tør å øvekjøre med min kjære.. Blir så sinna på meg selv og føler jeg burde skjerpe meg Noen som har vært i en sånn situasjon? Eller har noen tips..?

Hilsen pysa......

[Timar]

Hva med å ta et par kjøretimer hos kjørelærer først? Så kan han lære deg basicen på en korrekt og pedagogisk måte, før samboeren kommer trekkende med sine dårlige vaner

Det ville jeg gjort hvis jeg skulle tatt lappen nå, ihvertfall. Hundre ganger heller enn krangling og frykt i bilen med mor eller far..

[aluminium]

Det å ta en kjøretime har faktisk ikke noe for seg, det er bortkastede penger. Jeg husker min kjørelærer oppfordret folk til ta opplæringen sammenhengende, hvis ikke kan det fort bli dyrt. Om man legger til seg dårlige vaner så er det ikke noe problem å lære seg av med det. Jeg kjørte selv kun privat og hadde flust av "dårlige vaner" før jeg begynte med lærer. Etter to-tre måneder var jeg klar til å kjøre opp.

Det at du ikke tør å kjøre med ham er noe annet; har du aldri kjørt bil før? I så tilfelle, kan du ta første turen sammen med noen andre, foreldre eller lignende? Det er uansett ikke noe å frykte, alle har kvelt bilen flere ganger den første tiden.

[AnonymBruker]

Hva med å ta et par kjøretimer hos kjørelærer først? Så kan han lære deg basicen på en korrekt og pedagogisk måte, før samboeren kommer trekkende med sine dårlige vaner

Det ville jeg gjort hvis jeg skulle tatt lappen nå, ihvertfall. Hundre ganger heller enn krangling og frykt i bilen med mor eller far..

Takk for svar! Jeg har hatt et par kjøretimer allerede, så basictingene går helt okei.. Men min kjære er en av de tullingene som tuter på lærlinger og kjører forbi i sinne.. Har prøvd å forklare han at jeg er en av de lærlingene, og blir nesten litt oppgitt når han gjør sånn.. Vet ikke om jeg er redd for at han skal være sint, eller le av meg eller hva det er, men.. jeg tør bare ikke Må enten kjøre med kjørelærer eller pappa (mamma gidder ikke..) Men pappa er selvsagt dritlei av at jeg maser på han istedet for samboer......

[AnonymBruker]

Det å ta en kjøretime har faktisk ikke noe for seg, det er bortkastede penger. Jeg husker min kjørelærer oppfordret folk til ta opplæringen sammenhengende, hvis ikke kan det fort bli dyrt. Om man legger til seg dårlige vaner så er det ikke noe problem å lære seg av med det. Jeg kjørte selv kun privat og hadde flust av "dårlige vaner" før jeg begynte med lærer. Etter to-tre måneder var jeg klar til å kjøre opp.

Det at du ikke tør å kjøre med ham er noe annet; har du aldri kjørt bil før? I så tilfelle, kan du ta første turen sammen med noen andre, foreldre eller lignende? Det er uansett ikke noe å frykte, alle har kvelt bilen flere ganger den første tiden.

Jo, jeg har kjørt i bil før, mange ganger. Har ikke prøvd å kjøre hans bil ennå, men pappa har blant annet sagt at vi kan låne hans bil hvis jeg ikke vil kjøre i vraket til samboer:-P huff

[kamela]

Takk for svar! Jeg har hatt et par kjøretimer allerede, så basictingene går helt okei.. Men min kjære er en av de tullingene som tuter på lærlinger og kjører forbi i sinne.. Har prøvd å forklare han at jeg er en av de lærlingene, og blir nesten litt oppgitt når han gjør sånn.. Vet ikke om jeg er redd for at han skal være sint, eller le av meg eller hva det er, men.. jeg tør bare ikke Må enten kjøre med kjørelærer eller pappa (mamma gidder ikke..) Men pappa er selvsagt dritlei av at jeg maser på han istedet for samboer......

Hvis det er sånn han oppfører seg i trafikken ,ville jeg heller ikke har hatt kjøreopplæring med han. Skjønner godt at du ikke har lyst!

[AnonymBruker]

Hvis det er sånn han oppfører seg i trafikken ,ville jeg heller ikke har hatt kjøreopplæring med han. Skjønner godt at du ikke har lyst!

Det blir en del banning når han er ute og kjører, og en del forbikjøring.. Han har kort lunte for å si det sånn, men vet jo ikke om det er annerledes når han sitter ved siden av meg og skal lære meg..

[AnonymBruker]

Kjør i vei med typen. Hvis han kommer med bemerkninger som du oppfatter som latterliggjøring, si "Vil du at jeg skal lære å kjøre, eller? I så fall snakk til meg på en ordentlig måte, takk."

Hadde selv en dust til kjæreste som elsket å gjøre narr, da jeg ba ham slutte var jeg selvfølgelig "hysterisk". Håpløst. Typisk mannfolkgreie å rakke ned på usikre damer bak rattet. Hjelper jo veldig!

Men det ga seg til slutt, jeg fikk blod på tann og var snart like trygg og flink som han (ikke noe han ville innrømt noensinne )

[Gjest Mauna Lee]

Jeg hadde det nesten sånn som deg =) Min samboer er født med et ratt i hendene, og synes alt med biler er kjempenaturlig. Både kjøring og motormekking osv. Han mener også alt er kjempelogisk, og stiller meg av og til spørsmål om motorer å sånn for å liksom skulle lære meg det. "Bare tenk litt nå kjære, det er jo så logisk"... osv.

Han er vel også hva man kan kalle litt småhissig i trafikken...

Jeg øvelseskjørte litt med han i starten, men så gikk det ganske fort fremover med kjøretimer for min del og jeg hadde rett og slett ikke så mye tid til å kjøre med han. Rett før oppkjøring kjørte vi en del da, men bortsett fra det kjørte jeg faktisk mest med kjøreskolen. Trur det er smart å få kjøreopplæringa ganske intensivt da. Selv brukte jeg 4 måneder fra første kjøretime til oppkjøring. Så bruk kjøreskolen og når du begynner å bli flink å nærme deg oppkjøring kan du heller kjøre masse med din kjære =)

Obs. denne metoden er nok best om du lærer forholdsvis raskt... ellers kan det fort bli megadyrt hos kjøreskolen..

[AnonymBruker]

Synes ikke jeg er så flink til å kjøre..

Du er ikke det. Det er jo derfor du skal lære.

Er noe merkelig med mange av oss jenter og bilkjøring. Så redd for å gjøre feil. Vi tenkte jo ikke sånn da vi strevde med skjønnskriften på barneskolen!

Hopp i det, ingen er mestere i noe før de har øvd.

[Chiyo]

Du er heldig spør du meg. Foreldrene mine var et mareritt og kjøre med og de lot meg aldri øve noe særlig før jeg var "flink" nok.

Resultatet ble jo det at de måtte ut med masse ekstra penger fordi jeg bare fikk øvelsekjøre med kjørelærer og det er dyrt.

Heldigvis var det de som betalte.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det blir dyrt med masse kjøretimer på kjøreskolen ja, og pappa har ikke alltid så mye tid til å kjøre med meg lenger, så hadde jo vært fint om jeg kunne øvd med min kjære. Nå er jeg veldig usikker på kjøring da, men som Anonymbruker sier så skal jeg jo lære:)

Jeg har hatt et par kjøretimer nå, men har hatt en laang pause, så det er derfor jeg er så usikker.. Var ikke smart å ta pause fra kjøringen! Hadde nok hatt lappen by now hvis jeg ikke hadde tatt den pausen=( Som dere sier så er det bare å hoppe i det, blir kanskje bedre etterhvert? Kanskje jeg klarer å manne meg opp til å prøve å kjøre med min hissigpropp.....