Help til å roe nervene før GU?

[AnonymBruker]

Nå er det slik at kreftregisteret driver og sender brev til meg om ikke jeg skal ta en celleprøve av livmorhalsen.

Jeg er LIVREDD for en gynekologisk undersøkelse. (Pga tidligere overgrep i ung alder, så er alle gjenstander som skal inn i vagina helt forferdelig og jeg har lyst å kaste opp bare ved tanken)

Jeg har vært inne til undersøkelse en gang før, men var kjemperedd, så jeg spurte om det fantest mulighet for å få beroligende eller lignende. Det kunne jeg ikke få, så jeg gikk derifra uten å undersøke meg.

Jeg vet veldig godt hvordan en undersøkelse foregår. Jeg har venner som er både sykepleiere og leger, og har en hel skokk med venninner som har fortalt meg om hvordan en slik undersøkelse er. (Og nei, jeg spør ikke leger jeg kjenner privat om de vil skrive ut medisiner til meg, det får en lege som er på jobb ta seg av. Vennene mine kjenner jeg som privatpersoner, ikke som yrket sitt.)

Hva slags muligheter har man om man faktisk er livredd en slik undersøkelse? Jeg vil jo helst ikke utvikle kreft fordi jeg ikke turte ta en slik undersøkelse, så jeg må nok tvinge meg avgårde. Men jeg ser jo helst at det blir en så liten psykisk påkjenning som overhodet mulig.

[Gjest Gjest]

I verste fall kan du faktisk undersøkes i narkose, så at du ikke får utskret vival el er merkelig.

Kan noen av de du kjenner henvise deg til en gynekolog som har erfaring med overgrepsutsatte? Eller i det minste litt sunn fornuft og empati?

[Gjest Ruccola]

Snakk med legen din om dette, jeg er HELT sikker på at du kan få noe beroligende så du kan få utført dette!

Er tross alt verre å aldri få sjekket seg enn det er å ta beroligende!

Hjelper det å ha med seg noen på selve undersøkelsen? Jeg var med venninnen min når vi var 17-18 år. Ekkelt å sitte der i en krok, men alikevel godt å vite at hun følte seg tryggere når jeg var med!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg skal ringe fastlegen. Det er jo ikke snakk om å få en resept på 100 piller her, men én beroligende så jeg ikke får nervøst sammenbrudd av en medisinsk undersøkelse. Jeg vil veldig gjerne undersøke meg (da livmorhalskreft ikke er ukjent i familien), men jeg er så redd at det er helt irrasjonelt.

Ang. å ha med seg noen så kunne det ha hjulpet. Men av de vennene mine som bor i samme by, er det kun en kamerat jeg føler meg så trygg på at han vet om overgrepsgreiene. Så jeg har ingen venninner jeg kan ta med. Desverre.

[Gjest Gjest]

Venn eller venninde er det samme om du føler deg komfortabel med det, og han synes det er greit.

Eneste jeg kunne hatt med meg for å roe meg ned under en GU er en mann, de "vennindene" jeg har avdramatiserer det hele og hadde sannsynligvis bare fått meg til å føle meg som en idiot.