"Overutdannet" og null erfaring

[AnonymBruker]

Har masse utdanning- 470 sp med fag innen historie, arkeologi, sosiologi, antropologi og arkiv. Har søkt 15 jobber (er det "mye"?) og fått avslag på alle. Sikkert pga null erfaring. Jeg har kun søkt på jobber innen arkiv da det er det jeg har mest lyst på. Bør jeg utvide jobbinteressene mine?

Noen som vil ha en med BA i arkeologi? Noen som trenger en arkivar?

Da jeg begynte på arkiv ble det sagt at det var mangel på arkivarer og jeg var sikret jobb etterpå. Slikt er jo ikke tilfellet. Jeg får jo ikke jobb fordi jeg mangler erfaringen. Men jeg har jo ikke kunnet få erfaring før fordi jeg ikke hadde utdanningen.

Hvordan skal jeg få erfaring?

Noen som vet hva jeg bør gjøre for å kunne få erfaring? Hvordan bør jeg skrive en best mulig søknad uten å havne nederst i bunken?

Bør jeg ta Datakortet?

Jeg har litt lite lyst til å ta enda flere fagemner... Jeg vil jobbe! Men jeg er tydeligvis ikke interessant nok?

[AnonymBruker]

FOr meg høres det ut som du er utdannet til en typisk VGS-lærer? En som har sosa i åresvis uten mål og mening, tatt noen fag her og der, kommet til fornuft og tatt ped for i det hele tatt å få en jobb...

[Gjest Thefainter]

15 jobber er ikke så mye når det kommer til jobbsøking, dessverre. Kjenner folk som har søkt 200 før de fikk ja, så det er håp.

Jeg har ikke så veldig mange råd, annet enn å legge ut CVen din på alle mulige steder :NAV, Finn.no, LinkedIn osv... Jeg ble selv funnet av arbeidgiveren min på Finn.no

Ikke gi opp! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt, er den høyeste graden du har en bachelor, eller har du en mastergrad? Uansett, 15 jobber er ikke mye med din utdanning, dessverre. Få noen som kan det til å se på CV (ihvertfall hvis du bare har bachelor, da er det ganske sikkert en del som kan gjøres for å gi deg en sterkere profil der) og søknadsbrev. Du skal definitivt utvide området du søker på, og vurder også vikarbyråer - det kan gi deg erfaringen du trenger. Datakortet er det ingen vits i. Og så er det viktig å holde motet oppe.

Til AB#2: Det ser jo ikke ut som VGS, det er jo maks halvannet undervisningsfag i TS' fagkombinasjon.

[Gjest Anjelika]

Datakortet, er ikke det et kurs for trygdemottakere som kjeder seg hvor man lærer å slå PCen av og på og skrive et brev i MS Word? Om IT-kunnskapene er så lave at du føler du trenger det kurset der (?) så er det kanskje en grunn til at du ikke får jobb som arkivar, det er vel mye digitalisering på gang i bransjen. Om du har grunnleggende IT-kunnskaper (noe alle født etter 1980 automatisk har) så kan du drite i det, det har null verdi å ha på CVn.

Du opplever det samme som mange nyutdanna gjør, alle vil ansette noen med erfaring men man får jo ikke erfaring før man blir ansatt et sted! Jeg måtte søke veldig lenge og starte noe lavt i lønn for å få den første foten innenfor bransjen. Utvidet også jobbene jeg søkte på, og endte opp med noe jeg aldri ville trodd jeg var kvalifisert for.

[LilleMink]

15 søknader er ikke veldig mye. Ikke mist motet! Få noen til å se over søknadene før du sender de. Kanskje det er der noe av problemet ligger? Pass på å ikke masseprodusere søknader. Viktig å skrive personlig til hver enkelt søknad:) Du kan jo høre om vikarbyråene har en stilling til deg også? Lykke til!

[AnonymBruker]

FOr meg høres det ut som du er utdannet til en typisk VGS-lærer? En som har sosa i åresvis uten mål og mening, tatt noen fag her og der, kommet til fornuft og tatt ped for i det hele tatt å få en jobb...

VGS-lærer? Har ikke nok fag innen historie til å kunne bli det, og uansett så vil ikke være lærer. Jeg hadde faktisk et mål da jeg begynte på UiO, men så forandrer livet seg og så tar man noe annet.

Alternativet hadde vært å vært uten utdanning men kanskje med erfaring, men nå går jeg på et studium ved siden av jobbsøking og der er det fryktelig mange eldre 40+ som ikke har hatt utdanning før og som nå tar det...

Jeg skjønner ikke helt, er den høyeste graden du har en bachelor, eller har du en mastergrad?

Jeg har to BA-grader + 1 år av en MA-grad, men sluttet fordi det ble sagt at jeg ikke ville få jobbe med det jeg da utdannet meg innen. Ikke ville jeg få noen fast jobb heller. Jeg vil ikke være vikar i flere tiår før jeg eventuelt fikk en fast jobb.

Datakortet, er ikke det et kurs for trygdemottakere som kjeder seg hvor man lærer å slå PCen av og på og skrive et brev i MS Word? Om IT-kunnskapene er så lave at du føler du trenger det kurset der (?) så er det kanskje en grunn til at du ikke får jobb som arkivar, det er vel mye digitalisering på gang i bransjen. Om du har grunnleggende IT-kunnskaper (noe alle født etter 1980 automatisk har) så kan du drite i det, det har null verdi å ha på CVn.

Faren min har jobbet med data siden det kom til Norge og jeg har drevet med data i 20 år +, men på en jobb jeg ville søke- Regjeringsadvokatene- så sto det at man måtte ha Datakortet... :/

[AnonymBruker]

FOr meg høres det ut som du er utdannet til en typisk VGS-lærer? En som har sosa i åresvis uten mål og mening, tatt noen fag her og der, kommet til fornuft og tatt ped for i det hele tatt å få en jobb...

herlighet, når folk spør om råd her inne, så blir de overøst av fordømmende, lite konstruktive og moraliserende innlegg- folk viser så lite respekt på nett at det er en skam

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg hadde jeg sørget for å få meg en hvilken som helst jobb kjapt, typisk gjennom vikarbyrå, for å skaffe erfaring med å være i arbeid. Jeg vil tro at det er en av faktorene arbeidsgivere vil holde mot deg, iom at du er "evighetsstudent". Vis at du takler livet etter studiene, og fortsett å søke på jobber. Kontakt karrieresenteret og sleng deg på et av de spesialiserte jobbsøkerkursene for humanister.

[AnonymBruker]

FOr meg høres det ut som du er utdannet til en typisk VGS-lærer? En som har sosa i åresvis uten mål og mening, tatt noen fag her og der, kommet til fornuft og tatt ped for i det hele tatt å få en jobb...

Jeg vil tro at det er en av faktorene arbeidsgivere vil holde mot deg, iom at du er "evighetsstudent".

Jeg kan vel også kanskje nevne at grunnen til at jeg har holdt på i "årevis" er at jeg ble mobbet så kraftig da jeg gikk på skolen at det har tatt meg en god stund å klare å sosialisere meg med andre mennesker.

Jeg har gode karakterer fra UiO, og jeg kunne sikkert vært en "god" kandidat som noe læreemne, men det funker ikke når man HATER å stå foran en forsamling og snakke.

Jeg har blitt tryggere, og jeg kan fint snakke med folk, men ikke foran en forsamling av noe slag.

Det eneste positive er vel at jeg ikke gir opp- jeg hadde likevel mange ganger på skolen bare lyst til å ta selvmord.

[AnonymBruker]

Det er mange som har blitt evighetsstudenter med dårligere grunner enn dine, men nå begynner en ny epoke for deg og den vil bli enklere hvis du kommer i gang med arbeidslivet fortest mulig.

[AnonymBruker]

Datakortet, er ikke det et kurs for trygdemottakere som kjeder seg hvor man lærer å slå PCen av og på og skrive et brev i MS Word? Om IT-kunnskapene er så lave at du føler du trenger det kurset der (?) så er det kanskje en grunn til at du ikke får jobb som arkivar, det er vel mye digitalisering på gang i bransjen. Om du har grunnleggende IT-kunnskaper (noe alle født etter 1980 automatisk har) så kan du drite i det, det har null verdi å ha på CVn.

Hvis det for eksempel står "Kjennskap til data generelt og MS Office produktene spesielt er påkrevd (Datakortet)", og man har lang erfaring med å bruke data, men ikke har Datakortet...MÅ man ta det når det står det i jobb-beskrivelsen? :-o

[Kamikatze]

Hvis det for eksempel står "Kjennskap til data generelt og MS Office produktene spesielt er påkrevd (Datakortet)", og man har lang erfaring med å bruke data, men ikke har Datakortet...MÅ man ta det når det står det i jobb-beskrivelsen? :-o

Både og. Det kan være nok at du kan demonstrere kunnskapene dine, eller at de stoler på hva du sier. Men mange selskaper og virksomheter som er ISO-standardisert eller kommer under andre regler for kvalitetssikring krever at du har european-data-driver-lisensen. Du behøver selvsagt ikke ta noe kurs om du allerede mestrer materien. Da er det tilstrekkelig å ta testen.

Datakortet er et middel for å kartlegge og dokumentere (kvalitetsikre) arbeidstakerens kunnskaper og nivå. Det er først i første fase det er "grunnleggende datakjennskap" der du skal skrive et brev i word og slå på maskinen. Det finns moduler opp til nettverksdrift, og på ulike spesialprogrammer. Selvsagt er kravet til dokumentasjon mindre i en vaskejobb eller for en barnehageassistent enn for en arkivar. Det er forskjell på stillinger der datakunnskap er ønskelig og der de er påkrevet.

Mange som er født på åttitallet har nok litt oppblåst dataego, når det gjelder egen tro på egne kunnskaper. Men det kjølner straks de får prøve seg på testene i de proffere modulene.

___ _ ___

Anbefaler trådstarter å kartlegge hvilke stillinger hun er kvalifisert og interessert i å prøve seg i. Så bør hun ta direkte kontakt med virksomheter som har en viss gjennomtrekk, der det etterhvert vil dukke opp fast jobb. Og så begynne aktivt etterhvert (nå) og søke sommerjobb der. Du bør ikke vente til de søker etter, men være aktiv pågående. Terskelen til sommerjobb er ofte lavere, og kan gi deg arbeidserfaring, kontakter og blod på tann.

[AnonymBruker]

Har du hatt jobb mens du studerte? Hvis ikke så er det nok det som er grunnen, jeg tror ikke jeg ville ansatt en som har vært utenfor arbeidslivet i 6-7 år. Har du mulighet til å jobbe på tilkalling mens du søker jobb? Det vil nok ta seg langt bedre ut, samme hva jobben er.

Jeg ansatte en gang ei som sto ganske likt med andre kandidater, bortsett fra at hun hadde jobba i oppvasken på et hotell under hele VGS. Jeg syns det vitner om at man ikke er redd for å jobbe. En av de beste medarbeiderne jeg har hatt

[AnonymBruker]

Har du hatt jobb mens du studerte?

Jeg har hatt noen sommer-/julejobber som overhodet ikke har vært relevant for noe av det jeg har søkt på.

[AnonymBruker]

Sånn går det når man ikke jobber ved siden av studiene...

Som en sa over her, bare det å vise at man kan stå på og virkelig jobbe (om det så er kassadame eller vaskehjelp, dvs null relevant ift jobben) er meget positivt.

Jeg ville ikke ansatt en som "bare" studerte i så mange år, uten å ha være i arbeid av noe slag.

[AnonymBruker]

hvordan er det å si at "jeg ville aldri ansatt en som ikke har jobbet ved siden av studiene" konstruktivt, når siutasjonen nå er at TS nå har studert ferdig? Og leser du en av de siste svarene, så har TS jobbet i ferier

[PecanPie]

Jeg er i den omvendte situasjonen, søker arkivstillinger på erfaring og ikke utdannelse.

Lurer på en ting her, er det ikke litt "bortkastet" å kreve Datakortet? De fleste søknader skrives vel enten på datamaskin og sendes i posten, eller sendes gjennm elektroniske søknadsportaler. Det i seg selv viser jo at man er i stand til å bruke en datamaskin.

Skaff deg en eller annen jobb. Da er du i alle fall i gang, du er sikret inntekt og du får en referanse og attest.

Sjekk ut hva som trengs av sommerhjelp som er aktuelt for deg, eventuelt ring og hør og/eller send åpne søknader.

Kjenner du noen som jobber på aktuelle arbeidsplasser? Bruk dem! Hør hvilket arkivsystem de benytter, kanskje kan du finne et kurs en eller annen plass. Jeg har forstått det slik at det er veldig verdifullt med erfaring med og kjennskap om minst ett arkivsystem.

Er det lenge siden du studerte arkivfag? Ting skjer veldig fort, på min arbeidsplass har de endret en del ting to ganger de siste sju årene.

Jeg ble ansatt på et arkiv innen offentlig sektor ved en ren tilfeldighet da jeg søkte sommerjobb i bedriften, og har jobbet der mer eller mindre fast de siste tre årene, på deltid. I den bedriften er det slik at barn av ansatte har "førsterett" på sommerjobbene, kanskje du kan benytte noe lignende?

[AnonymBruker]

Sånn går det når man ikke jobber ved siden av studiene...

Alle de jeg har gått sammen med, har prioritert studiene fremfor jobbing, fordi, som de sier, hvis man skal komme seg godt gjennom pensum så holder det ikke med en gjennomgang. Og dette er folk som bare får A'er og B'er.

Jeg tar 30sp nå i vår for å ha litt ekstra slik at jeg har noe å gjøre og ikke blir bare gående hjemme og sose. Så søker jeg likevel på jobber ved siden av.

Men, på et av de emnene jeg tar så er det to stk som jobber ved siden av studiene og siden det har vært innleveringer på det faget, så kuttet jeg ut å være på lag med dem- simpelthen fordi de "ikke hadde tid" til å være til stede på utdanningsstedet mesteparten av tiden. Nytter ikke å ha kollokvie når de "ikke har tid" til å være der. Er på en annen gruppe hvor ingen jobber og det går som bare det. Er jo så klart forskjell, men de aller fleste jeg har snakket med sier at det ikke nytter å jobbe ved siden av de studiene vi tar.

Jeg tar selvfølgelig til meg alt det som har stått her av positive tilbakemeldinger og med en klype salt det "negative". Jeg VET at det ikke alltid er så positivt å ikke ha noen erfaring, men nå er jeg dessverre i den situasjonen da, og jeg trenger ingen til å gni det inn ekstra godt.

Er det lenge siden du studerte arkivfag? Ting skjer veldig fort, på min arbeidsplass har de endret en del ting to ganger de siste sju årene.

Høst 2009 og Vår 2010. Så ikke sååå lenge siden.

[Kamikatze]

Sant å si så er hverken det ene retter enn det andre. Noen vektlegger studier og karakterer, andre prioriterer økonomi og arbeid foran toppkarakterer. Det ene er ikke nødvendigvis verre enn det hitt. Det blir bare ulike forutsetninger å entre arbeidslivet med.

Sørg for at du har referansene rede på det du har jobbet. Jeg ville også som en bruker over vært litt skeptisk den tiden jeg var arbeidsgiver, på å ansette noen uten arbeidserfaring.

Men betrakt arbeidserfaring som en del av utdanningspakken. Se også om det er småplukk som du med letthet kan klatte på den utdanningen du har, for å gjøre deg mer attråverdig i arbeidslivet.

Ta deg gjerne etpar hilse-på-runder på potensielle arbeidsplasser, bibliotek, kemnerkontor, universitetssamlinger, kommunehuset etc, og presenter situasjonen: At du er vel utdannet innen faget, men mangler arbeidspraksis, og om dere kan ha gjensidig glede av hverandre, enten om sommeren, som vikar eller ekstrahjelp?

Jeg tror dette vil gå bra. Men du må nok bli mer pågående selv, og oppsøke mer aktivt potensielle arbeidsgivere. Du bør også være klar overfor deg selv at du virkelig vil satse på å skaffe deg denne erfaringen. Arbeidsgivere har sett nok av folk som snakker dem etter kjeften når de vil ha jobben, men som prioriterer alt annet høyere. Du vil sikkert få noen "lurespørsmål" om ferie og sånn.

Men vær realistisk. Ikke regn med å få napp på første eller trettiende forsøket. Å skaffe seg arbeid bør være en fulltidsjobb. Så prøv å forbli positiv.