Gå til innhold

Føler meg så mislykket


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i 20-årene og sliter veldig med dårlig selvtillitt. Jeg er veldig sjenert, og synes det er ekkelt å møte nye mennesker og mennesker jeg ikke kjenner godt fordi jeg ikke vet hva jeg skal si osv. Jeg tenker alltid at folk synes jeg er rar som nesten ikke sier noe og bare sitter der og ser dum ut. Jeg unngår folk så godt det er mulig.

Jeg har også prøvd å studert på høgskole 2 ganger, men sluttet begge gangene etter et halvt år, første gangen fordi jeg ikke klarte å bli kjent med noen, og andre gangen fordi jeg ikke taklet praksisen på grunn av at jeg måtte jobbe veldig tett på folk. Jeg sliter nå med å få meg jobb, og føler at ingen vil ansette en sjenert person som sliter med å prate med folk. Jeg føler meg så mislykket, og jeg føler at jeg egentlig ikke har noe her å gjøre. Jeg er ikke til noe nytte, og er bare i veien. Problemet mitt nå er jo at jeg ikke har noe inntekt og ikke har råd til å betale husleie osv. Bor sammen med min samboer som foreløpig forsørger meg med husly og mat, men jeg ønsker det ikke slik. Jeg ønsker å være til nytte jeg også.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men. Ville bare få ut noen tanker. :sukk:

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er i 20-årene og sliter veldig med dårlig selvtillitt. Jeg er veldig sjenert, og synes det er ekkelt å møte nye mennesker og mennesker jeg ikke kjenner godt fordi jeg ikke vet hva jeg skal si osv. Jeg tenker alltid at folk synes jeg er rar som nesten ikke sier noe og bare sitter der og ser dum ut. Jeg unngår folk så godt det er mulig.

Jeg har også prøvd å studert på høgskole 2 ganger, men sluttet begge gangene etter et halvt år, første gangen fordi jeg ikke klarte å bli kjent med noen, og andre gangen fordi jeg ikke taklet praksisen på grunn av at jeg måtte jobbe veldig tett på folk. Jeg sliter nå med å få meg jobb, og føler at ingen vil ansette en sjenert person som sliter med å prate med folk. Jeg føler meg så mislykket, og jeg føler at jeg egentlig ikke har noe her å gjøre. Jeg er ikke til noe nytte, og er bare i veien. Problemet mitt nå er jo at jeg ikke har noe inntekt og ikke har råd til å betale husleie osv. Bor sammen med min samboer som foreløpig forsørger meg med husly og mat, men jeg ønsker det ikke slik. Jeg ønsker å være til nytte jeg også.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men. Ville bare få ut noen tanker. :sukk:

Tror du at vi "brautende" mennesker er så smarte eller alltid vet hva vi skal si.. hehe.. Nei de fleste er ved en eller annen anledning sjenerte. Du sier at du ofte sitter stille og ikke sier noe.. Da hører du sikkert mye av det som blir sagt i samtaler du er tilstede under... hehe.. Dersom du kan si deg enig i at du har hørt at det ikke er like fornuftige samtale emner som dukker opp hele tiden tror jeg ikke du skal bekymre deg for å bli sett på som dum eller verre enn noen andre skravlebøtter.

Det å være sjenert i forhold til å skaffe seg jobb er problematisk.. Fordi på et jobbintervju så skal man reklamere for seg selv å fremheve hva man duger til.. Du skal selle deg selv som en ressurs bedriften ikke kan leve uten.

Prøv å delta i samtalene.. Se om du kanskje kan hive deg med på noen kurs hvor du lærer hvordan du skal bete deg på et jobbintervju. Eller rett og slett gå på kurs for å lære hvordan man kommer i kontakt med andre mennesker.

Du har det sikkert ikke lett, men du må da ikke tro at du er ubrukelig selv om du kanskje er litt mere sjenert enn de fleste. Ofte er personer som deg foretrukket av bedrifter.

Skrevet

Finn deg et kurs! For at du skal komme noen vei er du nødt til å gjøre en innsats selv, og det kommer til å bli ubehagelig og det kommer til å ta tid.

Skrevet (endret)

Jeg er i 20-årene og sliter veldig med dårlig selvtillitt. Jeg er veldig sjenert, og synes det er ekkelt å møte nye mennesker og mennesker jeg ikke kjenner godt fordi jeg ikke vet hva jeg skal si osv. Jeg tenker alltid at folk synes jeg er rar som nesten ikke sier noe og bare sitter der og ser dum ut. Jeg unngår folk så godt det er mulig.

Jeg har også prøvd å studert på høgskole 2 ganger, men sluttet begge gangene etter et halvt år, første gangen fordi jeg ikke klarte å bli kjent med noen, og andre gangen fordi jeg ikke taklet praksisen på grunn av at jeg måtte jobbe veldig tett på folk. Jeg sliter nå med å få meg jobb, og føler at ingen vil ansette en sjenert person som sliter med å prate med folk. Jeg føler meg så mislykket, og jeg føler at jeg egentlig ikke har noe her å gjøre. Jeg er ikke til noe nytte, og er bare i veien. Problemet mitt nå er jo at jeg ikke har noe inntekt og ikke har råd til å betale husleie osv. Bor sammen med min samboer som foreløpig forsørger meg med husly og mat, men jeg ønsker det ikke slik. Jeg ønsker å være til nytte jeg også.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men. Ville bare få ut noen tanker. :sukk:

Hvorfor er du avhengig av at andre skal godkjenne deg? Ikke bry deg om hva alle andre synes om deg, men prøv heller å bli litt kjent med deg selv og finn hvem du er. Ting er bare så ille som du gjør det til. Det er først når du forstår dette du vil bli kjent med andre "ekte" mennesker.

Edit: Hvis du selv møter noen som stammer når de snakker, ikke gir deg øyenkontakt, er tydelig sjenert, ikke har fullført utdannelsen de har begynt på, har få venner osvosv, så ser du vel ikke ned på dem av den grunn? Du tenker vel ikke at de er dumme og mislykkede? Så hvorfor tror du at andre tenker det om deg?

Endret av Funkyraw

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...