Jeg vil ha livet mitt tilbake hjelp!

[Angely15]

Hei! Jeg er en jente på 15 år , snart 16 . Jeg går i 10.klasse , og jeg har gått på denne skolen siden 1.klasse . Alt er så stress for tiden , ikke pågrunn av at jeg skal begynne på vgs til høsten, helt ærlig jg gleder meg egentlig til det, og dt er ikke stress pågrunn av karakterer. Det siste året , spesielt fra oktober også videre , startet mobbingen , ikke fysisk men psysisk, flest jenter mn også 1 gutt . Blikking og baksnakking var bare en del av det , det startet med noen brev , og skriving på skap , skriving på facebook osv. Da jeg konfronterte dm md dette ansikt til ansikt , slo de dt bare vekk de nektet, dette skjedde flere ganger, en av gangene var dt mg mot 3 av jentene , de jentene som sto i spissen og mobbet mest liksom , da endte det nesten med slåsskamp fra den ene jenta fordi at jeg svarte frekt tilbake . Dette skjedde like utenfor klasserommet , rart nok var det den dagen nesten alle jentene på trinnet var borte bortsett fra ca. 12 jenter . Etter uttalige møter og snakking med kontaktlærere , sosiallæreren også videre roet dt seg ned før vinterferien , trodde vi , mn for noen uker siden nå , hacket en eller annen seg inn på den ene jenta sin facebook og skrev stygt til mg. Dt har ikke skjedd noe særlig etter dt , men problemet er konsekvensene dt fikk for mg og andre rundt mg og valgene vi har måttet ta . Mye har forandret seg siden høst og sommern 2010 , skulle ønske ting kunne bli som før , jeg savner det. Men til saken , for litt under 1 år siden, startet det en ny gutt i klassen av samme nasjonalitet som mg , vi var venner fra starten , han tullet med meg , hjalp meg med å rydde når jeg var ordenselev, hjalp til med andre ting, ventet på meg, var gleden selv , men jeg tror at han følte at jeg ikke likte det, fordi at alt dette sluttet i høst , samtidig md at mobbingen begynte . Idag går vi i samme gruppe , men jeg sier knapt noe , hvorfor skal jeg snart fortelle ,

det sårer meg, dt er som om dt oppsto et hull i hjertet eller sjelen min etter at mobbingen startet, når jeg tenker på de gode minnene vi har hatt sammen, skulle jeg ønske at ting kunne bli som før , de gode skoledagene . Samtidig med at alt dette oppsto , gikk også noen andre vennskap i vasken , med gjengen hans , jeg savner det også .idag er alt forandret .

Jeg føler at nesten alle på trinnet har et eller annen i mot meg, dette gjelder jentene , jeg har alltid skilt meg ut i forhold til dem , på en positiv måte altså . Jeg føler at de hater meg , det inntrykket jeg har fått av dem de siste månedene , er overlegne,baksnakkende,bitches , dt værste er at for resten av trinnet og lærerne ser enkelte av dem helt normale og smarte ut. De vennene jeg henger mest md idag, helt ærlig dt er igrunn de enesten 4-5 jentene jeg klarer å stole full ut og helt på , men de er som meg igrunn og det trekker meg ned inkludert selvtiliten min , det rare er at , alle jentene av min nasjonalitet er samlet i en gjeng , imens de 3 andre gjengene er blandinger inkludert mine egne venner . Det er en del av grunnen til at jeg skiller meg ut ,

Som dere sikkert har forstått har jeg vel alltid vært en snill,sjenert,hjelpsom og til tider dum-snill jente . Men da mobbingen oppsto gikk det over streken jeg ble innesluttet , idag snakker jeg knapt , jeg vil få en slutt på det men hvordan? , jeg har alltid problemer i situasjoner som dette ,

når jeg sitter med 2-3 stykker som baksnakker noen og jeg sier ifra at det er galt sier de bare, spesielt den 1 gutten som var med på mobbingen, har vi spurt deg , jg hater når det skjer

Jeg vil ha tilbake beste guttevennen min , men for å få tilbake han må jeg antagelig snakke med han også istedenfor at han bare snakker , i tilegg vil jeg ha dt tapte vennskapet med gjengen hans , men igjen må jeg gjøre det samme der og vise at lærerne tok feil de de trodde at de guttene plaget mg . Jeg innså for lengst at jeg ikke kan være venn med alle spesielt ikke jentene, men jeg vil vise dem at de tok feil angående dem, jeg vil gjøre dem overasket og jeg vil vise dem og den dumme gutten for en gangs skyld at jeg faktisk kan snakke . Samme om vi blir venner igjen eller ikke , men jg vil oppnå de målene og bli en helt annen.

Jeg var kansje sjalu på enkelte av jentene , men alle jentene bortsett fra mine egne venner og enkelte andre er sånn . Jeg vil få høy selvtilit og kunne gjøre alt uten angsten for å dumme meg ut , jeg vil få livet mitt tilbake og dt fort.

Jg har utelatt et par ting her , vil dere vite det , sender dere en pm ,

alt dette har ført til stress når dt gjelder lekser osv.

Trenger tips for det osv..

men hva bør jeg gjøre?

jeg føler at jeg lengter etter oppmerksomhet , når jeg er sjenert?

gir dt noen mening?

jg vt dt er rotete , men jg må jobbe md innleveringene mine nå , måtte bare få det ut sånn at jeg klarer å jobbe md leksene

Quote fjernet. SportyShorty, mod

Endret 5. mars 2011 av SportyShorty

[Angely15]

Et lite tips, råd eller hva som helst, jeg er takknemlig for alt som kan hjelpe

:D

[Angely15]

ingen?

[AnonymBruker]

Du må da gi folk tid til å lese innlegget ditt først jente.

[Angely15]

sorry , jg er bare stresset , jg klarer ikke å begynne på essay mitt + at jg har en prøve å øve til , igjen sorry jg mente ikke

[AnonymBruker]

Gjør som de fleste som blir mobbet og er sjenert på grunnskolen, ignorer det hele og fokuser på karakterene dine. Det blir gjerne en helt annen historie når du begynner på vgs hvor disse vennegjengene blir mer splittet opp og ikke minst vokser de mer opp. Når du er så nærme skoleslutt er det i hvertfall ikke noen stor vits i å legge noe energi ned i det.

Og vær så snill ikke skriv jg, mg, dt på et forum.

[AnonymBruker]

sorry , jg er bare stresset , jg klarer ikke å begynne på essay mitt + at jg har en prøve å øve til , igjen sorry jg mente ikke

Les reglene ang sms språk.

[Gjest Purple Haze]

Jeg skjønner at du sliter og har det vanskelig. Har du noen du kan snakke med? Foreldre, lærere, veiledere på skolen, venner? Tror det er viktig at du kan snakke med noen, få støtte og råd på hva du kan gjøre for å bedre situasjonen din.

[Angely15]

Takk for rådene :D , selv et ord betyr mye ,

sorry! anonymbruker , skriver automatisk igrunn så jeg merket ikke at jeg skrev sms-språk skal ikke gjenta seg . Vel jo jeg har mange å snakke med og jeg har snakket med en del , men problemet der er at , de kommer med det samme rådet , jeg kan ikke leve med dette , det er forsatt 3-4 måneder igjen , jeg hadde en periode nå i januar , der alt gikk bra, karakterene var på topp , men så gikk det ned igjen og der er jeg forsatt. Av erfaring vet jeg at vis jeg lar ting ligge som de er nå , ordner det seg ikke , det kommer bare til å bli værre. Derfor må jeg ta tak i det, få vennene mine tilbake , også kan jeg nyte skoleåret . Angående lekser , vel ja det går ut over det også , men vis jeg bare konsentrerer meg om karakterer , hjelper det ikke , sånn som situasjonen er nå , får jeg ikke gjort noe særlig , men jeg prøver å prioritere mellom lekser og å slappe av. Jeg kan ikke huske sist jeg bare slappet av en helg , så på noen oppgaver og gjorde alt rolig istedenfor å stresse. jeg savner den tiden og vis jeg ikke gjør noe snart kommer hver eneste uke til å bli sånn helt til høsten. Dette har allerede gått over streken , til tirsdag skal jeg snakke med sosialærern og se hva hun sier , fordi dette går bare ikke , jeg holder ikke ut enda 1 uke med dette.

Endret 5. mars 2011 av Angely15

[Gjest Purple Haze]

Har du noen tanker om hva du selv kan gjøre for å endre situasjonen? Hva du kan bidra med for å få tilbake venner? For å øke din egen trivsel?

[Angely15]

Jepp , men jeg får aldri sjansen til å skrive det ned og finne ut av det , fordi at jeg er nedlesset med lekser hver helg . Dette pågrunn av at jeg ikke får konsentrert meg noe særlig. Men jeg har begynt å prioritere , så jeg håper å få en rolig helg neste uke , vel ja , jeg bør prøve å snakke mer , gå med rak rygg, smile og rett og slett snu det andre kinnet til vis noen baksnakker eller gir også videre. Men hvordan jeg skal gjøre det har jeg ingen anelse om

[Angely15]

Sorry får dobbeltpost , men jeg vet at så lenge jeg ikke klarer å kaste sjenertheten av meg kommer ingen ting til å skje , det er ihvertifall sikkert

[Gjest Purple Haze]

Sorry får dobbeltpost , men jeg vet at så lenge jeg ikke klarer å kaste sjenertheten av meg kommer ingen ting til å skje , det er ihvertifall sikkert

Begynn i det små, sett deg små mål i starten. Ikke prøv å bli verdensmester på en dag. Si til deg selv at du skal prøve å gjøre èn ting du egentlig ikke tør hver dag. Når du føler at det går bra, og tryggheten din vokser, tror jeg du kommer til å bli mindre sjenert.

Husk at vi alle har ting ved oss selv som får oss til å føle oss små, dårligere, dummere eller mer klønete enn andre. Som oftest er dette noe som kun er i eget hode, og ikke noe andre tenker på en gang

[Angely15]

Takk Purple Haze , jeg skal ikke bare prøve med også følge det :D....

foresten tips til noen temaer jeg kan skrive leserbrev om ?

Endret 5. mars 2011 av Angely15

[Gjest Purple Haze]

Takk Purple Haze , jeg skal ikke bare prøve med også følge det :D....

foresten tips til noen temaer jeg kan skrive leserbrev om ?

Så bra! Dette fikser du vet du. Jeg heier på deg

Tja, hva med noe aktuelt i nyhetene, eller en sak du er spesielt opptatt av?

[Angely15]

Takk for støtten :D Purple , og anonymbruker...

[AnonymBruker]

Mobbing er jo en del framme i media for tiden, så du kan vel skrive leserbrev om din erfaring? En mulighet til å både sortere tankene og gi læreren din et inblikk i hva du går gjennom for tiden.

Dette ordner seg!

[#Mj#]

hadde det på nesten samme måte da jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg skjønner godt hvordan du har det.

for meg ble alt en million ganger bedre når jeg begynte på videregående, der var ikke så mange faste gjenger og mindre baksnakking, og jeg tror det er sånn de aller fleste steder. jeg tror du bør prøve å slappe av litt mer, ikke stresse så mye med lekser og karakterer. men det er jo selfølgelig mye enklere å si en å gjenomføre...

og det med at du er sjenert, prøv å ikke tenk så mye på det, men å ta sjangsene til å si noe når du har det.

og jeg kan dessuten love deg at dette kommer til å gå over, du kommer ikke til å ha det på denne måten for alltid