Gå til innhold

Ultralyd og funksjonshemming


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jo det er det, eller - det er en diskusjon om hvorvidt vi i det hele tatt skal la foster få utvikle seg til å leve som funksjonshemmet. Og ja kanskje vi, dere, diskuterer grader av funksjonshemming - men uansett - det er et spørsmål om å la noen leve eller ikke.

Omtrent alt Poirot har skrevet i denne tråden synes jeg har vært kloke ord og gode refleksjoner - som blant annet har greid å se bortenfor hennes egne umiddelbare ønsker. All honnør for det.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette er spørsmålet som ble reist:

Hvem skal bestemme hvilke barn som skal komme til verden?

Foreldre eller helsevesenet, eller kanskje politikerne?

Skrevet

Jeg syns det er et vanskelig spørsmål.

Noen foreldre er i stand til å ta det valget selv.

Andre er det ikke.

Men hvem skal sitte og si hvem som kan og hvem som ikke?

Dersom informasjon er tilgjengelig- hvem skal bestemme?

Jeg mener at så lenge det er mulig å gi kvinne og mann info vedrørende barnet i mors liv, bør den avgjørelsen tas av foreldrene, til syvende og sist av kvinnen som bærer barnet.

Det bør være foreldrenes valg både å ta stilling til mengde info de vil ha, og hvordan de skal forholde seg etter å ha fått ønsket informasjon.

Og de bør respekteres for sine valg.

Skrevet

Selvfølgelig er du glad du lever, og du vet mammaen din er glad i deg.. det er dette som blir feil, mener jeg, dette er da ikke noen diskusjon om hvorvidt man skal ta livet av funksjonshemmede!!

:roll:

Eh... jo!

Skrevet
Dette er spørsmålet som ble reist:

Hvem skal bestemme hvilke barn som skal komme til verden?  

Foreldre eller helsevesenet, eller kanskje politikerne?

Jeg mener det er foreldrene som må få bestemme dette.

Hva jeg selv ville gjort?

Jeg tror jeg ville valgt å beholde barnet,men det er en vanskelig situasjon å tenke seg til.

Et barn er jo et barn,uansett om det er funksjonshemmet eller ikke. Vet ikke om jeg ville klart å "fjerne" et lite barn som har vokst inni magen min,bare på grunn av at det ikke er som alle andre..

Men det er jo også viktig å tenke på barnet, vil det leve et "fullverdig" (sorry,men kommer ikke på noe bedre ord..) liv eller vil det leve et liv fyllt med smerte og lange opphold på sykehus? Så det kommer vel litt ann på hvor funksjonshemmet barnet er...

Skrevet

En annen etisk problemstilling er jo hvorvidt legestanden bør forske på ultralyd og fosterdiagnostikk, når det alt finnes millioner av barn som dør av de mest banale sykdommer fordi det ikke er funnet opp billige nok medisiner....

Skrevet

Vanskelig dette.. Dersom jeg fikk vite at mitt barn kom til å dø etter fødselen pga av store skader/handikap så ville jeg nok tatt abort. Men dersom barnet Fex fikk Downs så kunne det ikke falt meg inn. Det er uansett mitt barn og jeg VET jeg ville kunne gi det ett verdig liv av den enkle grunn at viljestyrken i en mor er så sterk at den overvinner det meste.

Men nå er det jo snakk om at vi ikke skal få vite sånne ting på UL lengre. Dette er jeg i mot fordi de som mener seg for svak til ett multihendikappa barn må få lov til det, og personlig ville jeg gjerne vite hva jeg går til. Istedet for å få sjokk med fødselen og da må begynne å bearbeide inntrykkene og angsten for hvordan hverdagen kommer til¨å bli, vil jeg være forberett! Jeg vil ha muligheten til å bruke de mnd jeg er gravid til å gi mitt barn en best mulig start!

Skrevet
Men det er jo også viktig å tenke på barnet' date=' vil det leve et "fullverdig" (sorry,men kommer ikke på noe bedre ord..) liv eller vil det leve et liv fyllt med smerte og lange opphold på sykehus? Så det kommer vel litt ann på hvor funksjonshemmet barnet er...[/quote']

Tja, jeg har for tiden mye smerter og skal innom to forskjellige avdelinger på sykehuset i morgen. Om jeg har et fullverdig liv? Ja. Jeg prøver å fokusere på de ositive tingene i livet mitt istedenfor plagene. Klart det kan være slitsomt med sykehusbesøk, fly fra lege til lege til fysioterppi, apotek, trygdekontor...mange instanser her, men livet mitt består av mer enn sykdom. Derfor har jeg også et fullverdig liv.

Har i alle år fått høre hvor synd det er på meg, at jeg ikke kan det ene eller det andre. Nei, jeg kan ikke det samme som alle andre, men det er mye jeg kan.

Kan selvfølgelig seete meg ned å tenke på alt jeg ikke kan, som andre kan og synes synd på meg selv, men det kommer jeg ingen vei med. Syn på funksjonshemmede (og funksjonshemmedes syn på seg selv) har mye med instilling å gjøre. Ser du etter et problem, finner du et problem. Ser du etter noe positivt, finner du noe positivt.

Er fast inventar påsykehuset, hos fastelgen og hos legevakta, men er glad ingen bestemte at jeg ikke skulle få leve.

Skrevet

Er fast inventar påsykehuset, hos fastelgen og hos legevakta, men er glad ingen bestemte at jeg ikke skulle få leve.

Det er ingen som ikke ønsker at du skal leve!

Hadde du, eller jeg blitt fjerna som foster hadde ingen av oss vært klar over det. Et foster er ikke et fullverdig, tenkende vesen, men det er du og jeg, nå som vi begger er født.

Skrevet

Det er ingen som ikke ønsker at du skal leve!

Hadde du, eller jeg blitt fjerna som foster hadde ingen av oss vært klar over det. Et foster er ikke et fullverdig, tenkende vesen, men det er du og jeg, nå som vi begger er født.

Dette ressonementet er jeg ikke enig i!

Skrevet
En annen etisk problemstilling er jo hvorvidt legestanden bør forske på ultralyd og fosterdiagnostikk' date=' når det alt finnes millioner av barn som dør av de mest banale sykdommer fordi det ikke er funnet opp billige nok medisiner....[/quote']

Denne etiske problemstillingen kan også snus på hodet, hvorvidt norge bør insistere på å bruke store ressurser pr barn for å ta vare på barn som i andre land neppe ville sett sin ett-årsdag, mens friske normale barn ikke får en sjanse der.

Er veldig enig med Helena over.

Man kan anta at hver kvinne aborterer innimellom uten å vite om det, det skjer innen 3-4 uker og kvinnen tror det er vanlig mens. Jeg synes debatten begynner å nærme seg at det er synd på de menneskene som "kunne ha blitt" av de eggene. Man må ha med litt realisme inn i bildet også. Når man aborterer et foster på 12 uker, så er det en celleklump, ikke et tenkende menneske som blir forkastet. Jeg er redd jeg har en mer praktisk/realistisk tilnærming til virkeligheten enn de fleste andre her, og da synes jeg det er vanskelig å diskutere saken. Jeg har lenge vært imot det religionen lærer oss, at "mennesket er skapt i guds bilde" = det mest perfekte vesen på jorden, uten feil. Alle mennesker fødes med en mengde feil..

I tillegg er det viktig å huske på at fosterdiagnostikk ikke vil "utrydde" handicappede, det vil alltid bli født barn med "feil" man ikke forutså. Fosterdiagnostikk har vel til hensikt å bedre de fødte barnas helse. Jeg tror ikke at familier vil få færre barn pga det, de vil få friskere barn, og det er noe positivt i mine øyne.

Skrevet
Når man aborterer et foster på 12 uker' date=' så er det en celleklump, ikke et tenkende menneske som blir forkastet. [/quote'] Nå er det ikke nødvendigvis snakk om "celleklumper" på 12 uker som det er snakk om fjerne her, men også fostre som er atskillig eldre.

Skrevet

Pjusk: Hvis man tar UL i uke 10-12, så finner man ut mye på det (se magasinet sist lørdag) og kan da ta abort tidlig i svangerskapet. Jeg har aldri sagt noe positivt om abort av foster på 22 uker.. For dem synes jeg det skal være vanskelig tilgjengelig med abort. Så jeg snakker nødvendigvis om celleklumper, ja.

I det moderne samfunnet så er døden noe vi ikke har et forhold til, det er noe skrekkelig. Jeg er nok påvirket av å ha vokst opp på gård, der livet går sin gang med fødsel og død i en mer naturlig sammenheng.

Skrevet

Veslebråka;

Jeg er for selvbestemti abort inntil uke 12, så det du tillegger andre av meninger synes jeg du kan spare deg. Det passer ihvertfall ikke på meg.

Forøvrig så er det ultralyd før uke 18 som nå diskuteres i media. Slett ikke alt kan oppdages ved ultralyd. Man må ofte bruke fostervannsprøve, som ikke slår ut før fosteret begynner å skille ut avfallsstoffer i fostervannet. Og da er fosteret atskillig eldre enn 12 uker.

Skrevet
Får vondt i magen av denne tråden jeg.....

Den er jo høyst aktuell, da. Noen skal jo faktisk sitte å bestemme alt dette...

Skrevet

Joda, det er sant, og det er det som er problemet. De aller fleste av dem har ikke peiling på hva det er de sitter og rår over.....

Skrevet
Joda' date=' det er sant, og det er det som er problemet. De aller fleste av dem har ikke peiling på hva det er de sitter og rår over.....[/quote']

Til syvende og sist må man nok høre på magefølelsen. De leser jo mye og snakker mye med fagfolk. Lovene er jo også ute på høring.

Samfunnet utvikler seg og man blir stadig stilt ovenfor etiske dilemmaer man slapp før. Det er forsiden og baksiden ved å kunne herske mer over liv og død.

Skrevet

Til syvende og sist må man nok høre på magefølelsen. De leser jo mye og snakker mye med fagfolk. Lovene er jo også ute på høring.

Samfunnet utvikler seg og man blir stadig stilt ovenfor etiske dilemmaer man slapp før. Det er forsiden og baksiden ved å kunne herske mer over liv og død.

Og det er nettopp denne forsiden og baksiden det er viktig at hver enkelt av oss gjør seg opp en mening om!

Det er mye som skal inn i regnskapet når man veier for og imot, og magefølelse er viktig, men til syvende og sist blir det lovverket som bestemmer hvilke lidelser og sykdommer man skal tillate folk å bli født med, problemet her er at det er så j... dyrt å holde folk i live! Og jeg er redd for at dette ender opp med at det blir den klingende mynt som avgjør til slutt, med andre ord:

Vekk med etikken, inn med økonomien!

Og dette får meg til å grøsse...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...