Ultralyd og funksjonshemming

[Maxine Grey]

Poenget mitt er:

Det er fastsatt en grense for abort ved 12 uker.

Hvorfor skal dette være annerledes om fosteret er funksjonshemmet?

Har et normalfoster på over 12 uker livets rett, hvorfor har da ikke et funksjonshemmet foster det?

Dette mener jeg er gradering av mennesker ut fra funksjonsdyktighet.

Kan man variere lover ut fra et slikt synspunkt, kan man vel også kanskje sette andre grenser? Kjønn, f.eks.?

[Helena]

Man kan jo søke om abort i spesielle tilfeller etter 12 uker selv om fosteret er friskt?

Et funksjonshemmet foster er et spesielt tilfelle, og samfunnet er ikke tilrettelagt for å ta vare på mange av disse.

Når det gjelder fosterdiagnostikk og abort virker det som KrF har alt for mye makt i forhold til hvor stor del av befolkninga som støtter dem . Når/hvis jeg blir gravid hadde jeg foretrukket å bo i Sverige eller i Danmark, der kristenmoralismen ikke står så sterkt.

[Gjest Pjusk]

Som sagt vil jeg utnytte meg av de valgene som faktisk finnes, det er selvfølgelig ikke mulig å beskytte seg mot alt som kan skje.

I det tilfellet poirot nevner ville jeg ønkset at det ikke ble satt inn store ressurser for å redde barnet. Men det vet jeg ikke om jeg kan bestemme, gjør du?

Det er større sjanser for at prematurt barn vil leve opp uten alvorlige handikap enn at det vil leve opp med alvorlige hendikap, så vidt jeg vet. Risikoen ved å få et prematurt barn er vel heller at dette blir hyperaktivt, blind (støre risiko tidligere, minimal i dag), får konsentrasjonsproblemer, lunge-relaterte sykdommer (astmalignende) eller at man er mer disponert for hjerneblødning som nyfødt. Ingenting av dette kaller jeg alvorlige handikap. Men det skjer selvfølgelig at de premature barna får store skader. Slik som han jeg fortalte om i mitt forrige innlegg i denne tråden som lå i kuvøsen ved siden av mitt barn. Han døde seks måneder gammel av hjertesvikt og hvis han hadde levd opp ville han nok hatt en komplisert helsetilstand vedr. lunger og hjerte.

Men før de er født er det da ikke et fullverdig liv' date=' uavhengig av om det er et perfekt foster eller ikke. Å ta abort er ikke det samme som ikke å la et faktisk barn leve! [/quote']

Dette synes jeg er en ganske kynisk måte å se det på. Jeg fødte mitt ekstremt premature barn etter litt over fem måneders svangerskap. Å ta abort her ville jeg synes var akkurat det samme som å la et faktisk barn ikke leve!! Min lille fighter sitter nå å leker med storebroren og lever et helsemessig normalt liv (etter ett par år med myyye sykehusbesøk).

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror ikke det har så mye med kristenmoralisme å gjøre, men mer med at meninger om hva som skal regnes som liv (og hva det er verdt) er svært sterke.

I dag er grensene for når et foster kan leve etter pramatur fødsel og når du kan ta en senabort bare noen uker. Skremmende lite.

[Gjest Poirot]

Abortsaken har ikke nødvendigvis noe med kristenmoralisme å gjøre. Hvorfor skulle eks ikke en human-etiker (som setter mennesket høyest) ha vel så sterke meninger om etiske grenser?

[Maxine Grey]

Abortsaken har ikke nødvendigvis noe med kristenmoralisme å gjøre. Hvorfor skulle eks ikke en human-etiker (som setter mennesket høyest) ha vel så sterke meninger om etiske grenser?

[VesleBråka]

Jeg tenker at jeg har 2 mill egg, så hvorfor hegne så om dem som ikke er bra? Jeg kunne godt tenkt meg tester under svangerskap (de opererer in vitro også i norge + at hvis de vet om problemer barnet vil ha når det er født så kan de forberede seg.. og gi bedre pleie). Hadde barnet hatt store problemer, så hadde jeg sterkt vurdert abort. Jeg synes det er flott at downs-barn blir tatt vare på og får leve opp, det er ingen tvil om at de er til stor glede for sine foreldre - men jeg kunne egentlig ikke tenkt meg det. Et barn i rullestol med sterk cp inkl nedsatt hjernefunksjon.. nei.

Jeg synes debatten om sorteringssamfunn er litt kvass, det høres ut som at noen prøver å få igjennom at man kan velge det smarteste og peneste barnet osv.. det er da bare snakk om et friskt barn! Er det ikke bedre for barnet selv å være friskt da?? Hvis du skal ha 2 barn, kan du da like gjerne ha 2 friske! Det er som sagt snakk om veldig mange egg og sædceller her.. Vet om en familie der de mistet begge tvillingene sine før de var 4 pga. sjelden feil på nervesystemet. Det vil jeg helst ikke gå igjennom.

[Gjest Tex]

I 24 år hadde jeg en lillesøster som var sterkt handicappet.

Om 10 dager er det nøyaktig ett år siden hun døde.

Jeg feirer, feirer at hun reiste, at hun får bo hos Gud og slipper å være her i en kropp som overhodet ikke fungerte.

Jeg sørger, sørger så hjertet brister, og tårene presser så jeg ser omtrent ikke hva jeg skriver. Savnet er så inderlig.

Livet er jævlig urettferdig

min elskede lillesøster

[VesleBråka]

Ingen vet når bevisstheten om selvet oppstår likevel, så da er min mening like valid som noen andres. Jeg bestemmer at det oppstår ivertfall ikke før ungen er født fullbåren, kanskje senere også. Å snakke om at et foster? (hva heter det befruktede egget de 3 første månedene igjen..) ppå 12 uker har rett til liv er for meg søkt.

[Catzy]

Er i den situasjonen at jeg har gått på medisiner som det tar tid for kroppen min å bli kvitt, og som kan være skadelige for fosteret. Hvis jeg blir gravid i løpet av det neste 1,5 året, så vil jeg gjerne sjekke grundig opp at dette barnet ikke har noen store feil på seg. Det er en grunn til at jeg har tatt disse medisinene, og den grunnen gjør at jeg ikke vil utsette meg selv om min samboer for et barn som er unormalt krevende.

Hvis ungen er frisk ved fødselen og skulle bli skadet eller sykt senere, så er det ting jeg og min samboer må takle da. Man aner ikke når verden har tenkt til å rase sammen, så man må håpe på det beste. Men jeg vil faktisk gjerne få lov til å redusere belastningen ved å evt. fjerne et barn som ikke ser ut til å være friskt så tidlig som mulig.

På den annen side, hvor store eller små feil kan man oppdage? Manglende lemmer og skadde indre organer er jo tydelig ved utralyd. Regner med at Downs finner man ved å gjøre gentester eller noe sånn. Men vil man finne ut om f.eks. døvhet og blindhet? Det er jo ikke synlig, hverken visuelt eller "i blodet".

Catzy

[Nala]

Jeg mener at dette uansett må være opp til foreldrene. Regjering og storting har ingenting med å frata foreldrene valget. Så lenge teknologien gjør det mulig å få den kunnskapen enkelte søker, så burde de få tilgang til svar. Deretter er det opp til dem å ta det vanskelige valget dersom det skulle vise seg at det er noe galt med barnet kvinnen bærer.

For min egen del vet jeg at jeg ville valgt å abortere dersom jeg skulle bli gravid med et barn som er f.eks. multihandikappet, har downs eller lignende. Dette er et valg som kommer til å være tung, kjempetung, men jeg vet at jeg ikke ønsker det ansvar som følger med å ha barn som i verste fall blir pleietrengende hele livet. Jo, jeg vet at barn med downs kan leve gode, fullverdige liv, men jeg vet for min egen del at jeg ikke er rustet til å ta vare på dette barnet - dersom jeg får et valg. MEN, jeg vil aldri be om fostervannsprøve for å avdekke noe. Jeg vil ikke be om tidlig ultralyd for å avdekke noe. Men dersom UL i 18 uke viser abnormalitet, da vil jeg gå videre med det.

Guri, jeg håper jeg ALDRI kommer i denne situasjonen. Det må være et helvete som mor å måtte ta et valg av denne karakter.

[VesleBråka]

Leste i en artikkel at man ikke trenger fostervannsprøve for å avdekke downs, de fostrene har en utposning som synes på ultralyd rundt uke 12.. men ikke i uke 18. Derfor vil leger som driver med fosterdiagnostikk ha ultralyd tidligere, mens politikerne sier nei fordi de ikke vil ha et sorteringssamfunn. Hvis legene finner at babyen har downs før uke 12, kan jo ikke politikere på noe vis kontrollere om abort blir valgt.. det er jo fullt lovlig da. Jeg tror det er bøygen politikerne ikke vil innlate seg på. Da mister de all kontroll.

[Helena]

Jeg kommer til å ta UL før uke 12 når/hvis jeg blir gravid. Får jeg det ikke til her offentlig eller privat, reiser jeg over grensa.

[Maxine Grey]

Igjen er vi tilbake til dilemmaet. Valget.

Vi slapp å velge, vi visste ingenting før barnet var knapt et halvt år.

Men hjertet mitt blør for de som blir nødt til å ta et slikt valg. Jeg kan ikke se at det finnes noe entydig svar på spørsmålet, dette er noe hver enkelt må gjøre opp med seg selv.

Det jeg som mor ønsker meg, er at dere som er unge tenker nøye gjennom dette. Det er ikke selvfølgelig at livet er fylt av roser og solskinn.

I etterkant av sjokk, fortvilelse, år med tung omsorg, det å måtte forsake ferier og fritid og eget liv, og på tross av mitt barns opplevelse av smerte og død: Jeg ville ikke vært det foruten. Selv om det i enkelte stunder gikk på livet løst og alt var bare mørkt. Kanskje må man oppleve det totale mørke for virkelig å glede seg over å leve, glede seg over livet i all sin enkelhet.

Jeg har delt mer med dere enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt, og jeg er glad for ærligheten og engasjementet dere viser.

[Gjest Tex]

*klem til mamma`n min*

[Helena]

Jeg har tenkt endel på dette og også diskutert med kjæresten.

Jeg har bestemt meg på forhånd om å ta abort hvis fosteret er skadet, for ikke å bli blendet av følelser.

[Gjest Madley]

Jeg tror..og mener at jeg tror...

Jeg kommer til å ta abort, dersom det viser seg at fosteret ikke vil kunne leve et verdig liv. Hva jeg mener med verdig?

Vet ikke...du vet ikke før du står der.

For plutselig har du en del av DEG i magen og da er det ikke lett å være tøff i trynet..

Jeg kommer ikke til å ta en sånn prøve heller tror jeg...så da er vel egentlig ikke dette et valg jeg må ta..

Ikke bli blendet av følelser?? jeg foretrekker at følelsene mine styrer meg og at jeg ikke blir kald og kynisk. Det er ikke alle forunt å få barn i denne verdnen.

Men jeg respekterer at andre har en annen mening...

[VesleBråka]

Jeg skjønner deg godt også Mother, jeg har da aldri hørt om en mor eller far som ikke er glad i ungen sin fordi ungen er handicappet og krever tung omsorg. Man fokuserer på kjærligheten og gleden man tross alt har. Det er veldig viktig å separere mellom generelle og spesielle tilfeller. Hadde jeg kunnet velge, hadde jeg valgt bort. Hadde jeg fått et handicappet barn uansett, hadde jeg tatt vare på det og elsket det, og hadde kanskje ikke etterpå kunne pekt på barnet og ønsket å velge bort, man blir jo glad i dem. Uansett vil jeg helst ha et friskt barn, og vil strekke meg for det.

Den store streken i regninga blir da hvis man viser seg å ha veldig vanskelig for å unnfange, det barnet var et mirakel i seg selv og det eneste man noengang kunne få.. men det visste man ikke, og valgte bort. Det er jo litt bittert kanskje.

[Gjest Poirot]

Vil bare understreke at mennesker med Downs ikke er syke. De kan leke, hoppe, menge kan lese og de kan svømme. Ikke har de feber og hoster , ei heller er de smittebærere.

[Gjest Malena]

Helena skrev:

Jeg har tenkt endel på dette og også diskutert med kjæresten.

Jeg har bestemt meg på forhånd om å ta abort hvis fosteret er skadet, for ikke å bli blendet av følelser.

Nå er det ikke slik at man kan se alt ved ultralyd-undersøkelse. En venninne av meg født en multihandicappet datter uten å ane at noe var galt i det hele tatt. Faktisk så tok det lang tid før sykehuset oppdaget at hun var handicappet, hun var blind, døv og hadde i tillegg masse andre handicap... Kjenner også kvinner som har født barn med Downs Syndrom, dette har heller ikke vist på ultralyd-undersøkelser. Når det gjelder fostervannsprøver så er det forbundet med så stor risiko for skade på fosteret at det vel neppe blir aktuelt å tilby andre enn gravide kvinner i risiko-grupper.