Ultralyd og funksjonshemming

[Gjest Anonymous]

Jeg bor i USA, er gravid og har faatt tilbud om fostervannsprove fordi jeg har et soskenbarn med downs syndrom. Med andre ord tilbyr de omtrent hvem som helst fostervannsprove her, uansett alder.

I tilegg faar alle tilbud om en trippel test som er en blodprove der de tester for okt sjanse til at babyen kan faa downs eller ryggmarksbrokk. Dersom du har forhoyet verdier paa denne trippel proven faar du tilbud om videre oppfolgning i form av utvidet ultralyd og evt. fostervannsprove.

En fordel med disse provene som ikke er nevnt her er at ryggmarksbrokk som oppdages i et foster faktisk kan opereres i livmoren, de har hatt flere vellykkede operasjoner her i USA. Dette mener jeg er en god grunn til at flere bor faa ta fostervannsprove dersom de vil, det kan faktisk gi ditt ufodte barn et bedre liv og trenger ikke nodvendigvis fore til abort.

[Diva]

Min oppfatning er at "samfunnet" er proppfullt av dobbeltmoral.

På den ene siden skal fjerning av "uønskede fostre" ikke forekomme,

på den andre siden skal de helst ikke koste noe når de først er her.

Jeg tror selv jeg hadde vurdert abort om fosteret viste tegn på en STOR "handicappng". Nå vet jeg ikke om man kan se graden av dette via forstervannsprøve...

Jeg tror at et (sterkt) handicappet barn med så sterke pleiebehov at foreldene må være på pletten 24 timer i døgnet hele tiden, har det ganske fælt jeg. Tror ikke det er noe godt liv i det hele tatt,- verken for barnet eller foreldrene.

Tilbudene og tilretteleggingen for handicappede er sørgelig dårlig og foreldrene kan jo ikke si ifra seg begge jobbene for å gå hjemme ? Hvordan skal de i det hele tatt få penger da ? Da måtte de i allefall fått en god slump penger i måneden fra ansvarlige myndigheter....

Jeg mener derimot ikke at man skal avbryte svangerskapet om det er en liten til moderat "feil" ved barnet. Jeg synes heller ikke handicappede er mindre verdt en oss,- selvfølgelig ikke!

Flere slike lidelser / tilstander er jo som Poirot sier, "usynlige" og ubetydelige mht pleie og stell -> er ikke så stor belastning som folk tror.

Synes det er en vanskelig sak,- men gjør fostervannsprøver etc. det lettere for foreldrene og barnet, så synes jeg det er på sin plass.

Vet egentlig ikke ha jeg selv vil si om noen år når jeg kanskje er klar for barn selv....

[Gjest Emera]

Jeg hadde ALDRI greid å ta abort, selv om jeg visste at barnet hadde en alvorlig funksjonshemming.

Å nekte et menneske livet på et slags "barmhjertighetsgrunnlag" stemmer ikke overens med mitt syn på mennesket.

Det er helt sikkert veldig tøft å ha et multihandikappet barn, men allikevel. Hvordan kan jeg vite om et menneskes liv blir ulevelig?

Å ta abort fordi det KAN bli et vanskelig liv for barnet, nei, det ville jeg ikke klart.

Dessuten vet jeg for mye om abortinngrep til at jeg ville gjort noe sånt.

[Gjest Jen.]

Jeg synes det er helt hårreisende om det skal bli slik at man ikke får vite om de finner noe galt på ultralyd. Jeg mener at det må være opp til foreldrene å velge om de klarer å ta på seg det enorme arbeidet det kan være å ha et funksjonshemmet barn. Jeg personlig hadde ikke klart det, og jeg beundrer virkelig de som gjør det. Jeg hadde også vært redd for hva slags lidelser barnet kanskje måtte gå gjennom etter at det ble født. Jeg har aldri tatt abort, og jeg vet at det hadde blitt ganske traumatisk for meg, men jeg hadde likevel valgt det dersom noe var alvorlig galt.

Undersøkelser viser at selv om foreldre får vite at det er noe galt med fosteret velger faktisk de aller fleste å beholde barnet. Det verste med at man skal slutte å se etter avvik på fosteret er at man mister sjangsen til å redde mange barn fordi man da vil stå helt uforberedt på fødestuen når barnet kommer.

[Piglet]

Som stort sett alle sier her, så er det jo et meget komplisert tema.

Og med fare for å gjenta det mange andre har sagt, synes jeg på den ene siden at vi ikke skal skape et samfunn der man må være perfekt for å ha et livsgrunnlag, samtidig med at jeg er klar over hvor (ekstremt) krevende det erå få et sterkt handicappet barn.

Det jeg også synes er vanskelig, er hvor grensen skal gå. Skal vi gi mulighet for å sortere vekk blinde, døve, barn med klumpfot etc. Dette er handicap som i mange (de fleste?) ikke påvirker livskvaliteten, hvis man går tilstrekkelig hjelp. Jeg går f.eks. i klasse med en døv jente, som altså nå har gjenomført en utdannelse helt opp til master-nivå. Og jeg synes ikke man skal ha mulighet for å velge bort disse...

Samtidig må det jo være opp til foreldrene og hva de føler de kan overskue. For noen kan kanskje et blindt barn være alt for krevende?

I tillegg synes jeg at foreldre som allerede har et funskjonshemmet barn, eller har mistet et, skal få alle de muligheter for undersøkelse av fostert dom finnes. Dette er mennesker som vet hva det kreves, og jeg synes de skal ha rett til å si at de ikke "orker" et handicappet barn til, både for deres egen skyld, tidligere barn og nye barn.

Jeg har ikke noen endelig konklusjon på dette, og det er meget mulig at mitt syn på saken vil endre seg når jeg begynner å "planlegge" en graviditet. Men synes det er kjempe viktig at det blir tatt opp.

Piglet

[Glitterchick]

Jeg syns det blir feil om helsepersonell skal la være å opplyse om ting de finner ut av på ultralyd. Valget om abort etter å ha fått informasjonen må ligge hos foreldrene.

På samme måte som jeg ikke tror veldig mange jenter bruker abort som prevensjon, så tror jeg ikke veldig mange foreldre vil velge bort barn med lette funksjonshemninger. Selvfølgelig vil det forekomme, men jeg syns ikke man skal umyndiggjøre foreldre i denne situasjonen, spesielt når livet for familier med funksjonshemmede barn ikke blir prioritert av politikerne.

Jeg syns det vitner om dobbelmoralistisk KrF-politikk, når man skal verne om fosterets liv for en hver pris, også ikke følge opp å gi allerede eksisterende unger ett verdig liv.

Personlig ville jeg ikke valgt bort ett evt. barn med Downs syndrom, hvis det var blindt, døvt, manglet ett lem, eller var delvist lam.

Hvis det var snakk om store funksjonshemminger som gjorde at barnet aldri ville kunne leve ett verdig liv eller var totalt grønnsak ville jeg absolutt vurdert abort.

[Diva]

Godt skrevet, Piglet

Du får frem noen poenger jeg ikke har tenkt på. Det må selvfølgelig ikke bli mulig å velge bort barn som er døve eller blinde..... Vil ikke kalle det en alvorlig funksjonshemming i forhold til andre tilstander og lidelser og de fleste døve og blinde jeg har snakket med, klarer seg kjempebra :D

[Gjest Pjusk]

Jeg fødte minstemann i uke 26 ("ekstremt prematur"), tre uker etter at det gikk hull på fosterhinnen ("vannet gikk", altså).

Risikoen for både død og alvorlig sykdom var svært reell og jeg sa da at hvis de skjønte at jeg fikk et barn med svært høy funskjonshemming (svært alvorlig hjerneskade) var ikke vi for at de til enhver pris skulle redde ham. (Han måtte jo ha livreddende behandling i flere uker/måneder etter fødselen (respirator, surstoff, kuvøse osv.))

De tok ultralyd av magen min hver dag og siden han hadde litt vann igjen rundt hodet, armene og beina, trodde de ikke han hadde utviklet en hjerneskade, men de sa det ikke var usannsynlig at han fikk CP i en eller annen grad. Men de kan selvfølgelig aldri garantere noenting.

Nå viste det seg at alt gikk fint med tanke på utgangspunktet - selv om han har en sykehusjournal som sikkert er 10 cm. tykk har vi vært utrolig heldige i forholde til mange andre. Jeg var f.eks. i begravelsen til han som lå i nabokuvøsen - han ble bare 6 mnd. gammel.

Hvor er poenget mitt oppi alt dette: Jo, man vet egentlig sjelden hva slags funksjonshemming et barn event. vil bli født med. Derfor er jeg mest imot at man aborterer på grunnlag av funksjonshemming. Jeg så et intervju med ei multihandikappet jente som lå på en "rullestolseng" og jobbet som sentralborddame. Det ble diskutert fostervannsdiagnostikk og hun var den gruppen man sannsynligvis ville tatt abort på - noe hun (selvfølgelig) var lykkelig over ikke hadde skjedd for hun hadde skapt seg et godt liv.

Noen ganger ser jeg barn i rullestol i forvridde stillinger, siklende og med et tomt uttrykk i øynene som ikke regerer på omverden, og jeg får fysisk vondt av å se det. Et slikt barn kunne jeg også fått! Hva slags livskvalitet har disse menneskene? Blir livet kun en lidelse? Hvis jeg hadde visst med sikkerhet at mitt barn hadde blitt født med en slik diagnose, tror jeg hadde valgt abort. Men bare da tror, jeg.... jeg hadde ALDRI tatt abort pga. Downs Syndrom f.eks.

[Gjest Hilde K S]

Jeg tror at jeg som mor hadde kommet til å slitt alle helvetes kvaler !

Dersom det hadde vært første barnet hadde nok stilt seg annerledes enn nå når jeg har tre barn.

Mine momenter å tenke på :

- Et sterkt funksjonshemmet barn krever mye arbeid, noe som kan gjøre vondt for de tre som er her fra før.

- All den psykiske belastningen ved å ta senabort

- At barn med utviklingshemming ikke får et nettverk av venner

- At man kan føde et friskt barn som blir funksjonshemmet i en ulykke eller av sykdom

- At man skal føde et barn som lever i smerter bare fordi man ikke klarte å ta abort.

Slike spørsmål er så ufattelig vanskelig å svare på før man har vært i den situasjonen selv.

Jeg mener det er foreldrene som skal ta valget. Utfra de opplysninger de får på ultralydundersøkelsen.

Jeg har selv hatt en senabort der fosteret måtte fødes, så jeg vet hva det vil si å føde et barn som er dødt. Dersom jeg hadde valgt det selv tror jeg det ville ha vært mye værre !

[Maxine Grey]

Jeg synes det er helt hårreisende om det skal bli slik at man ikke får vite om de finner noe galt på ultralyd. Jeg mener at det må være opp til foreldrene å velge om de klarer å ta på seg det enorme arbeidet det kan være å ha et funksjonshemmet barn.

Dette er nettopp en del av problemstillingen. Med kunnskap følger ansvar. Likevel vil jeg våge den påstand at ingen foreldre i forkant kan vite hvor mye lidelse, hvor mye arbeid som vil bli dem og barnet til del.

Når de da bestemmer seg for å fullføre svangerskapet, kan de risikere at hjelpen uteblir på dette grunnlag: Dere valgte selv å fullføre dette, sånn er det bare. Jeg er engstelig for at de ressursene som kreves uteblir, og av egen erfaring vet jeg at det mennesket finnes ikke som kan klare dette på egen hånd. Det skal MENGDER til, både av midler og innsats.

Når det gjelder synet på hva som er et menneskeverdig liv, er jeg nok uenig med mange her. Både mitt eget barn og de ungdommene jeg jobber med viser dag etter dag stor livsglede, livslyst og ikke mist livsvilje, tross smerter og plager. Man kan godt kalle dem grønnsaker, men det ville være en kjempeløgn. Hver eneste av dem har sin egen personlighet. Det forundrer meg faktisk at personligheten er så tydelig. Og jeg jobber med de aller dårligste av de dårlige. Men hver eneste dag leves fullt ut!

[Gjest Pjusk]

Når det gjelder synet på hva som er et menneskeverdig liv' date=' er jeg nok uenig med mange her. Både mitt eget barn og de ungdommene jeg jobber med viser dag etter dag stor livsglede, livslyst og ikke mist livsvilje, tross smerter og plager. Man kan godt kalle dem grønnsaker, men det ville være en kjempeløgn. Hver eneste av dem har sin egen personlighet. Det forundrer meg faktisk at personligheten er så tydelig. Og jeg jobber med de aller dårligste av de dårlige. Men hver eneste dag leves fullt ut![/quote']

Jeg en en av dem som har uttalt meg om menneskeverdig liv. Og mtp. det du skriver her har jeg vel aldri vært mer glad for å ha tatt feil....

[Gjest Poirot]

Jeg har selv hatt en senabort der fosteret måtte fødes, så jeg vet hva det vil si å føde et barn som er dødt. Dersom jeg hadde valgt det selv tror jeg det ville ha vært mye værre !

Godt at du nevnte dette, som jeg har prøvd å si tidligere. Det ser ut til at mange her tror at å abortere etter fostervannsprøve er som en vanlig abort. Vel, det er det ofte ikke, fordi en god del tilstander først kan finnes ut lenge etter at fristen for normal abort er utløpt.

Må også legge til at jeg kjenner mange svært handikappede personer via jobb, og selv om de trenger mye hjelp og tilsyn, er det helt klart for meg at de også har en livsglede og et godt liv i all hovedsak. Selv om de innimellom kan sitte med tomme øyne, kan de ofte også le, smile, gråte , trasse. Som Mother sier; det er utrolig hva slags personligheter de kan ha, på tross av at folk på gaten kun ser de som grønnsaker i en stol. Flere av de kan også forstå mer enn man tror.

Hvem er vi til å bestemme hva som er et godt liv og hvem som er lykkelig? Mange har et nettverk, går på skole/jobb de er stolte av. De slipper å tenke på regninger, arbeidsløshet osv. Hvis bare alle vi andre kunne være flinkere til å inkludere dem i tillegg, ville alt gått mye bedre! (Sier ikke her at alt bare er solskinn og lykke, men det er ei heller bare helsvart mareritt)

Mange andre barn og voksne opplever vonde ting på kroppen, det er ikke grunn nok for abort.

[Gjest Fighter]

Kommer veldig mye ann på hva legene kunne sagt meg/oss om prøvene. Hadde de kunne sagt med sikkerhet at ungen, f.eks, ville bli født med CP (eller hva det nå enn heter. CB kanskje) - så ville jeg anbefalt min kjære å kvitte seg med barnet.

Derimot, hvis det skulle vise seg å være litt mer trivielle ting en CP (eller hva det nå CB), som f.eks at ungen ville bli født lam eller stum o.l. så tror jeg at jeg ville anbefalt å beholde ungen.

.

Det finnes mange grader av cp. Mange fungerer helt normalt, løper kanskje ikke like fort som andre, eller er litt mer klønete.

Når det gjelder dette med fostervannsprøve, mener jeg at man må se hver enkelt situasjon individuelt. Har man mulighet til å ta vare på et funksjonshemmet barn synes jeg barnet skal få leve også. Er man derimot funskjsonshemmet selv, eller av andre grunner vært fullstendig uten ressurser til å ta vare på et funksjonshemmet barn bør man selvfølgelig vurdere abort. Det finnes mange funksjonshemmede her i landet - i forskjellig grad - som jeg tror har flotte meningsfulle liv. La dem få leve hvis det er mulighet for det.

[Helena]

Har man mulighet til å ta vare på et funksjonshemmet barn synes jeg barnet skal få leve også. (.....)

Det finnes mange funksjonshemmede her i landet - i forskjellig grad - som jeg tror har flotte meningsfulle liv. La dem få leve hvis det er mulighet for det.

Jeg tviler ikke på at mange med funksjonshemming har meningsfulle liv. Men før de er født er det da ikke et fullverdig liv, uavhengig av om det er et perfekt foster eller ikke. Å ta abort er ikke det samme som ikke å la et faktisk barn leve!

Jeg ønsker å utnytte teknologien i størst mulig grad slik at jeg selv i den grad det er mulig, kan velge om jeg vil ha ansvar for et funksjonshemmet barn. Å ha et funksjonehemmet barn endrer livene til foreldrene i mye større grad enn det å ha et friskt barn gjør. Friske barn klarer seg stort sett uten daglig pleie fra de er ganske små, jeg ønkser ikke å leve med "et spedbarn" på 30 år.

[Gjest Poirot]

Helena; men hva ville du gjordt om du fødte et lite normalt barn svært prematurt...? (I og med at det ofte leder til ulike handikap). La det leve eller la det dø (i og med at du mener man kan abortere handikappede barn som ikke er født).

[Helena]

Helena; men hva ville du gjordt om du fødte et lite normalt barn svært prematurt...? (I og med at det ofte leder til ulike handikap). La det leve eller la det dø (i og med at du mener man kan abortere handikappede barn som ikke er født).

Som sagt vil jeg utnytte meg av de valgene som faktisk finnes, det er selvfølgelig ikke mulig å beskytte seg mot alt som kan skje.

I det tilfellet poirot nevner ville jeg ønkset at det ikke ble satt inn store ressurser for å redde barnet. Men det vet jeg ikke om jeg kan bestemme, gjør du?

[Gjest Poirot]

Hm.. vet ikke. Foreldre har vel noe de skal ha sagt tror jeg, mht hvor mye livredning som skal benytes ved evt hjertestans osv.

[monja]

Dette er et svært kompilsert tema, men som kommende "prøvere" har vi gjort oss noen tanker omkring dette. Og jeg kan jo ikke svare ut fra annet enn hva jeg selv mener og tenker om emnet.

Som Helena skrev tidligere her:

Å ha et funksjonehemmet barn endrer livene til foreldrene i mye større grad enn det å ha et friskt barn gjør. Friske barn klarer seg stort sett uten daglig pleie fra de er ganske små' date=' jeg ønkser ikke å leve med "et spedbarn" på 30 år.[/quote']

Om vi blir gravide og det på ultralyd viser seg at barnet er sterkt funksjonshemmet er jeg ikke i tvil om at jeg hadde tatt abort. I den situasjonen vi er i nå vet jeg med ganske stor sikkerhet at det ikke hadde vært kapasitet til å ta seg av et sterkt funksjonshemmet barn. Og så lenge støtteapparatet, eller det såkalte støtteapparatet, er så dårlig som det er her i kommunen hadde det betydd at en av oss hadde måttet være fulltids hjemmeværende for å gi omsorg og pleie.

*Det er jo såklart mine personlige meninger om emnet, og jeg har den største respekt for dem som velger annerledes, som er hjemme og pleier barna sine og som klarer det ikke minst. Vet jo hvor tøft det kan være for mange av dere*

[Maxine Grey]

Helena sier:

Å ta abort er ikke det samme som ikke å la et faktisk barn leve!

Nå går det en grense for normalarborter ved 12 uker.

Fostervannsprøver tas mye senere i svangerskapet, faktisk like langt som et prematurbarn kan overleve. Det er derfor umulig å sammenligne en abort tatt på grunnlag av en fostervannsprøve med en normalabort.

Når det gjelder hva slags behandling som skal settes inn går man gjerne mange runder med livstruende situasjoner før man kommer dithen at foreldre og helsevesen gjennom samtaler kommer fram til at enkelte typer behandling ikke skal settes inn. For vår egen del satte vi grensen ved respirator. Vi ønsket å unngå sykehusinnleggelse i den grad det var mulig (unntak var i situasjoner der medisiner måtte gis intravenøst), men vi hadde f.eks. surstoffapparat i heimen, og barnet vårt fikk dø i sin egen seng. Men for å komme dit, brukte både vi og sykehuset flere år.

[Helena]

Helena sier:

Å ta abort er ikke det samme som ikke å la et faktisk barn leve!

Nå går det en grense for normalarborter ved 12 uker.

Fostervannsprøver tas mye senere i svangerskapet, faktisk like langt som et prematurbarn kan overleve. Det er derfor umulig å sammenligne en abort tatt på grunnlag av en fostervannsprøve med en normalabort.

Grensen for selvbestemt abort er høyere i andre land, og jeg synes ikke det er galt.

Påkjenningen for moren er selvfølgelig større ved senabort, men jeg har ikke noen etiske problemer med det.

Hvor grensen skal gå for å redde premature barn er en annen og vanskelig diskusjon jeg ikke har gjort meg opp mening om enda.