mistet troen på det gode etter sorg

[AnonymBruker]

andre som har opplevd at sorg gjør deg til en verre person? Jeg føler at jeg har blitt mistenksom, har problemer med å stole på folk, og at troen på det gode har forsvunnet. Andre som har det sånn og som har råd?

[AnonymBruker]

Det tar tid å komme over den biten av sorgen. I verste fall, år...

[AnonymBruker]

for min del har det gått 6 år og det går ikke over

[AnonymBruker]

andre råd?

[Tullepia]

Det er naturlig at sorg medfører en omveltning i livet og en påfølgende nyorientering. Det som har hendt setter spor og gir grobunn for nye tanker, annen livsinnstilling. Erfaringen setter seg i kroppen og i sinnet, og vi reagerer ut i fra det.

Det kan være lurt å snakke med noen om disse tankene og følelsene du bærer på. Det trenger ikke være en psykolog, for som sagt mener jeg dette er normalt. Men det kan være en person du stoler på, for eksempel en god og fornuftig venn, legen, en forelder (eller besteforelder - de har levd lange liv med mange erfaringer på godt og vondt), prest, sykepleier eller diakon.

Hvis det er et alternativ for deg kan du bli med i en sorggruppe tilpasset dine behov. Frivillighetssentralen, kirken eller Frelseesarmeen er eksempler på noen som kan tilby dette.

Det kan også hjelpe å skrive ned tankene, eller snakke for seg selv når man er alene for å sortere tankene, reflektere og finne ut hvorfor de er der og hva du kan gjøre med dem. Er tankene reelle? Er det sant at det gode ikke eksisterer? Hvorfor? Drøft sånne spørsmål med deg selv.

Er du glad i å lese kan det være godt å lese bøker som handler om denne type eksistensielle spørsmål. Forhør deg med bibliotekarene om de kan hjelpe deg å finne bøker som handler om sorgopplevelser.

[AnonymBruker]

jeg kjenner meg igjen, synes forrige innlegg hadde mange gode råd