Barn som student? Når begge er studenter?

[Gjest Naenia]

Vi sitter litt i tankeboksen nå. Vi er begge studenter, tre og et halvt år igjen, minst, men har lyst på barn. Vi har en allright og billig leilighet til rett under 6000 med alt innkludert og dermed grei økonomi. I tillegg har jeg en deltidsjobb. Er det total galskap av oss å, ikke begynne å prøve, men å slutte å forhindre? Noen som har erfaringer med å få barn som studenter?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en utdanningssituasjon som alenemor. Ikke noe stort problem for meg.

Dere er to om det. Sett i gang, sier jeg.

Det er vel ikke verre å være studenter enn i jobb så lenge dere klarer dere økonomisk. Og det kommer dere til å klare helt fint.

Masse lykke til.

[AnonymBruker]

INGEN burde få barn før de er over 30 og altså har rukket å bli voksne!

[AnonymBruker]

Ts har ikke sagt hvor gammel de er. Dessuten er det du skriver bare visvas.

[AnonymBruker]

er ikke dette en av de tilfellene hvor velferdsstaten belønner deg rikelig, om du blir gravid som student

[AnonymBruker]

Ser ingen problemer med å være student og foreldre. Er selv alenemor og er både arbeidstaker og student. No problem! Klarer oss godt og har det kjempefint.

En ting som heltidsstudent: Du har mer tid enn om du er fulltidsarbeidende

[Gjest Rampunge]

De aller fleste studenter har en veldig fleksibel hverdag kontra arbeidslivet. Universiteter og høgskoler er også flinke til å tilpasse frister/praksis for de med barn. Dere må bare være flinke til å si ifra. Professorer er mennesker de også.

[Tulling]

Sitter med en leilighet til 6000, antar at dere leier, er dere sikker på at dere har dette stedet i flere år framover ?

Når jeg leser innlegget ditt leser jeg "Vi har kansje nesten litt lyst på barn"

Det finnes ordninger for de som absolutt vil, men syns ikke dere skal gjøre det hvis dere tviler. I følge TS's profil er hun 20.

Dere må gjøre det som føles rett for dere. 20 år syns jeg er ungt å si at "jeg har funnet mannen i mitt liv som jeg vil oppdra barn med".

Jeg er i hvertfall glad for at jeg ikke har barn med eksen min som jeg var sammen med i 5 år som jeg da trodde var den rette for meg.

Endret 3. mars 2011 av Tulling

[AnonymBruker]

Jeg svarte positivt her men tenkte ikke på å se på profilen. 20år er ungt , ja. Jeg ville nok da ventet en stund. Var selv 21 da jeg fikk min eldste og det var så absolutt i tidligste laget.Spesielt fordi jeg var alenemor, selv om det gikk greit.

Tenker jeg heller svarer at dere bør vente en stund til og tenke litt mere igjennom hva det vil si å bli foreldre i såpass ung alder. Som 20åringer har dere tiden for dere og konsentrer dere heller om hverandre og studiene før dere tar på dere et så stort ansvar som et barn er.

Kos dere sammen og bli gode i det dere utdanner dere til så har dere så mye mer å tilby et bar, når den tid kommer.

[felgen]

Nå er det vel strengt tatt ikke vår jobb å komme med pekefingeren i forhold til alder i denne saken.. Dere kan kjøre på. Flere av mine nærmeste har fått barn i løpet av studietida, og det virker som om det går veldig bra. Man blir ikke akkurat rik av de ordningene staten tilbyr studenter, men det er absolutt sånn at man klarer seg. Hvis dette er noe dere virkelig har lyst til er det vel bare å sette igang?

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring med at begge er studenter, men jeg var student da jeg ble gravid og studerer enda. Har et halvt år igjen på juss og det går veldig fint. Hadde deltidsjobb før jeg ble gravid og jeg jobbet mye. Dette resulterte i at jeg fikk veldig bra med foreldrepenger i permisjonen, sett i forhold til at jeg i utgangspunktet bare var heltidsstudent (17000kr brutto/mnd). I tillegg til dette fikk jeg vanlig stipend fra lånekassen og samboer tjener bra, så penger var aldri noe problem.

Nå var jeg 27 år da jeg ble gravid. For min del hadde det ikke "passet" tidligere og jeg ønsket heller ikke å få barn tidligere. Men dette er såklart noe som er veldig individuelt og som bare hver og en kan svare for.

Men jeg tror det er viktig å huske på at man svært sjelden kan forutsi hvordan hverdagen med et barn blir. Noen barn sover mye og lett, andre lite og må bæres/vugges osv. Noen ammer "hele tiden" mens andre ikke trenger mat like ofte. Og jeg må innrømme at i den verste eksamensperioden med alt det stresset det fører med seg, ikke er så optimalt med f.eks. et sykt barn. Man blir både fysisk og psykisk sliten når barnet ikke er friskt og tankene (hvertfall mine) er da hos barnet og ikke på faget. Men dette er egentlig ikke noe som utelukkende hører til studentforeldre. Man presterer jo heller ikke særlig bra på jobb etter 5. natten med en febersyk liten tass, med ørebetennelse, tannfrembrudd og omgangssyken. Dette er såklart et litt søkt eksempel, men vil bare få frem at det kan være tøft i perioder, enten man er i jobb eller student. En del ser bare det postive og "glamorøse" med å være forelder, men tenker kanskje ikke på at det ikke er slik hele tiden. Og det er ikke noe man kan planlegge.

[AnonymBruker]

Jeg har et vennepar som fikk barn midt under studiene, og selv om alt har gått helt fint og alle har det bra, sier de at de gjerne skulle ha ventet til etter studiene. Jeg tror det skyldtes at siden de var studenter og dermed "aldri" hadde fri, følte de at de aldri helt strakk til, hverken som foreldre eller studenter. Så var det den økonomiske situasjonen, som aldri ga rom for noe ekstra, selv om de overlevde helt greit på Lånekasse og ekstrajobber. Og til slutt endret livet seg ganske drastisk for dem etter to år, på en måte som ikke hadde vært noe problem å håndtere om de hadde vært i arbeidslivet, men som ble veldig vanskelig som studenter med barn.

Det er ikke nødvendigvis noe problem å få barn som studenter, men jeg tror jeg ville ha ventet ihvertfall noen år, til dere hadde kortere tid igjen av studiene. Som noen over sier; man vet faktisk ikke hvordan det blir, og når man først har kommet i jobb har man mer økonomisk fleksibilitet til å takle det som evt. skulle dukke opp. Det betyr ikke at man må være rik for å få barn, men at man skal huske at ting kan endre seg, og at som studenter er man mye mer sårbare. Det er trist å måtte avbryte utdannelsen fordi man ikke har råd til annet, for eksempel.

[Gjest Naenia]

Tusen takk for gode svar! Har fått svar på nettopp de tingene jeg lurte på, takk

Fikk også bekreftet de bekymringstankene jeg har hatt rundt det, så det blir nok til at vi venter en stund til før vi slutter å forhindre. Vi gifter oss til neste år, og det er uten tvil mer fristende å dra på bryllupsreise med penger til det og ikke måtte tenke mye på en tredje, ser den.

Takk