Mange er så sure

[Gjest Undrer]

Hei

Har i mitt dagligliv en god del kontakt med mennesker via jobb og fritid. Mitt inntrykk er dessverre at folk er alt for sure, rett og slett!

Jeg vil først understreke at jeg i alle år har vært nokså "ettergivende", alltid forsøkt å få folk til å føle seg vel, og så videre. Forsøker å se det positive, hjelper andre,

er alltid vennlig, m.m.

Jeg vet at hvis man vil endre verden må man begynne med seg selv - så derfor føler jeg at jeg kan komme med dette lille hjertesukket, fordi jeg selv virkelig, virkelig prøver hardt!

Jeg synes likevel rett og slett at mange mennesker er for sure! Klaging og sutring er gjennomgangstonen. Enkelt og greit.

Klaging på alt fra strømpriser til renter, til priser på ting og tang. Men er ikke det likt for stort sett alle da? Kjefting i trafikken. Sure mennesker som knuffer i køen, presser på bussen. I nyhetene er det meste negativt. Hjelpes. Alt for mange er direkte aggresive, synes jeg.

Folk klager på jobb, i forhold til økonomi, i forhold til relasjoner.

Kan man ikke ta seg sammen - livet er ganske hardt for de fleste, og det er hard jobbing for oss alle. Det hadde blitt litt lettere om folk forsøker å gjøre det litt lettere for hverandre.

De samme negative menneskene snakker gjerne om familieforøkelse for eksempel. Hvis verden er så forferdelig, kan det være noen god idè å sette barn til verden mon tro..?

Nå ble jo dette litt klaging, men kan ikke folk ta seg litt sammen?

Noen som er enige?

Jaja, ha en finfin kveld

[Rhea87]

Problemets opphav er ganske enkelt; Det er lettere å være negativ enn positiv, dessverre!

Men jeg er veldig enig. Tenk om alle kunne være litt mindre egoistiske og heller bruke 10 minutter om dagen å faktisk se rundt seg og se hvor fantastisk heldige vi som bor i Norge med alle våre velferdsordninger, trygghet og ikke minst frihet! Alt vi tar for gitt

[Gjest Undrer]

Problemets opphav er ganske enkelt; Det er lettere å være negativ enn positiv, dessverre!

Men jeg er veldig enig. Tenk om alle kunne være litt mindre egoistiske og heller bruke 10 minutter om dagen å faktisk se rundt seg og se hvor fantastisk heldige vi som bor i Norge med alle våre velferdsordninger, trygghet og ikke minst frihet! Alt vi tar for gitt

Nemlig, helt enig! At ikke flere ser dette synes jeg er utrolig synd.

[AnonymBruker]

hvis det er så mye lettere å være misfornøyd enn glad, så er det vel naturstridig med positivitet da:)? Kan være enig at sutring og klaging kan være provoserende, men det kan jammen påtatt positivitet også være

[MsLeela]

... livet er ganske hardt for de fleste, og det er hard jobbing for oss alle.

Sorry folkens, men jeg må le litt av dette. Her i Norge vet ikke folk hvor heldige de er og hvor LETT livet er!!! Vi går ikke og tenker på hvordan vi skal brødfø våre familier i morgen. Om den jobben vi har i dag, er det fortsatt i morgen. Om vi får lønn denne måneden eller bare sultede agurker og tomater (ikke tilfeldig!) istedet for lønn. Om arb.giveren pålegger å jobbe et par timer til ( i tillegg til de 12-14 man allerede jobber) uten at man får betalt for det. Om barna våre har noe framtid og om de noen sinne kommer til å klare å stifte en familie, få egen bolig og et stabilt liv, osv osv.....

Vi har det helt STRÅLENDE i Norge. Folk blir deprimerte av ingenting. Man LAGER problemer, fordi man i bunn og grunn har ingen. Jeg synes man skal se livet sitt litt i perspektiv. Ingen har det perfekt her i verden, men fillern heller, vi har det veldig bra. Nordmenn burde vært verdens lykkeligste folkslag, istedet topper vi statistikker på angst, depresjoner og andre psykiske lidelser. Dette kommer til å forbli en paradoks for meg...

[Gjest Undrer]

Sorry folkens, men jeg må le litt av dette. Her i Norge vet ikke folk hvor heldige de er og hvor LETT livet er!!! Vi går ikke og tenker på hvordan vi skal brødfø våre familier i morgen. Om den jobben vi har i dag, er det fortsatt i morgen. Om vi får lønn denne måneden eller bare sultede agurker og tomater (ikke tilfeldig!) istedet for lønn. Om arb.giveren pålegger å jobbe et par timer til ( i tillegg til de 12-14 man allerede jobber) uten at man får betalt for det. Om barna våre har noe framtid og om de noen sinne kommer til å klare å stifte en familie, få egen bolig og et stabilt liv, osv osv.....

Vi har det helt STRÅLENDE i Norge. Folk blir deprimerte av ingenting. Man LAGER problemer, fordi man i bunn og grunn har ingen. Jeg synes man skal se livet sitt litt i perspektiv. Ingen har det perfekt her i verden, men fillern heller, vi har det veldig bra. Nordmenn burde vært verdens lykkeligste folkslag, istedet topper vi statistikker på angst, depresjoner og andre psykiske lidelser. Dette kommer til å forbli en paradoks for meg...

Jeg er helt enig i dette!

Det jeg mener med at livet er hard jobbing for de fleste, er ment å favne over både det materielle, og det føle at man finner mening og verdi i livet sitt - dette er likt for alle - livet er like/hardt lett for de fleste her hjemme, vi må alle finne ut av våre ting.

Ens problemer her hjemme blir uforholdsmessig små i forhold til de eksemplene du nevner, og sett i perspektiv er det helt utrolig at mennesker kan sutre så mye som de gjør.

[MsLeela]

Jeg er helt enig i dette!

Det jeg mener med at livet er hard jobbing for de fleste, er ment å favne over både det materielle, og det føle at man finner mening og verdi i livet sitt - dette er likt for alle - livet er like/hardt lett for de fleste her hjemme, vi må alle finne ut av våre ting.

Ens problemer her hjemme blir uforholdsmessig små i forhold til de eksemplene du nevner, og sett i perspektiv er det helt utrolig at mennesker kan sutre så mye som de gjør.

Selvfølgelig sliter vi alle med våre små og store hverdagslige ting, som kan fra tid til annen føles som helt uoverkommelige. Og jeg vil heller ikke feie alle over en kam. Så klart finnes det folk også i Norge som har det dårlig. Men alt i alt, er nivået i Norge et hakk bedre, enn for mange andre i denne verden. Så vi har virkelig ikke noe å syte for.

Det kjipe er at jeg kjenner selv at jeg lar meg påvirker av denne overveldende sutringer fra alle kanter, selv om jeg vet at vi har det egentlig så j... bra her vi er. Men jeg lurer egentlig mer på HVORFOR klager folk MER, jo bedre man har det?! Mye vil ha mer?!

[AnonymBruker]

Sorry folkens, men jeg må le litt av dette. Her i Norge vet ikke folk hvor heldige de er og hvor LETT livet er!!! Vi går ikke og tenker på hvordan vi skal brødfø våre familier i morgen. Om den jobben vi har i dag, er det fortsatt i morgen. Om vi får lønn denne måneden eller bare sultede agurker og tomater (ikke tilfeldig!) istedet for lønn. Om arb.giveren pålegger å jobbe et par timer til ( i tillegg til de 12-14 man allerede jobber) uten at man får betalt for det. Om barna våre har noe framtid og om de noen sinne kommer til å klare å stifte en familie, få egen bolig og et stabilt liv, osv osv.....

Vi har det helt STRÅLENDE i Norge. Folk blir deprimerte av ingenting. Man LAGER problemer, fordi man i bunn og grunn har ingen. Jeg synes man skal se livet sitt litt i perspektiv. Ingen har det perfekt her i verden, men fillern heller, vi har det veldig bra. Nordmenn burde vært verdens lykkeligste folkslag, istedet topper vi statistikker på angst, depresjoner og andre psykiske lidelser. Dette kommer til å forbli en paradoks for meg...

det om barna kan få råd til egen bolig eller ikke er vel en ganske reell ting å bekymre seg for, det er det flere og flere i Norge som ikke har sjanse til overhodet. Klasseskillene i Norge blir bare større og større, samfunnet kaldere og kaldere

[MsLeela]

det om barna kan få råd til egen bolig eller ikke er vel en ganske reell ting å bekymre seg for, det er det flere og flere i Norge som ikke har sjanse til overhodet. Klasseskillene i Norge blir bare større og større, samfunnet kaldere og kaldere

Med en ok jobb i Norge, har alle råd til å LEIE en bolig. De fleste som har en stabil og grei jobb har råd til å ta opp et lån (kanskje ikke med det første, men etter å ha jobbet og spart litt til egenkapital). Foreldrene har også mulighet til å hjelpe barna, ved å ta pant i egen bolig osv. I andre land har ikke ungdom råd til å flytte ut av barndomshjemmet, fordi de ikke har råd til å leie noe engang. Lønna strekker såvidt til å brødfø en familie. Så nei, heller ikke DETTE trenger vi å bekymre oss så mye om.

[AnonymBruker]

Med en ok jobb i Norge, har alle råd til å LEIE en bolig. De fleste som har en stabil og grei jobb har råd til å ta opp et lån (kanskje ikke med det første, men etter å ha jobbet og spart litt til egenkapital). Foreldrene har også mulighet til å hjelpe barna, ved å ta pant i egen bolig osv. I andre land har ikke ungdom råd til å flytte ut av barndomshjemmet, fordi de ikke har råd til å leie noe engang. Lønna strekker såvidt til å brødfø en familie. Så nei, heller ikke DETTE trenger vi å bekymre oss så mye om.

nettopp, foreldre som hjelper barna, prakteksempelet på hvordan klasseskiller fungerer i praksis, takk for eksempelet, dermed reproduseres ulikheten fra en generasjon til en neste. Alle har ikke råd til leie heller, siden utleieprisene er skyhøye

[Gjest Gjest]

Sorry folkens, men jeg må le litt av dette. Her i Norge vet ikke folk hvor heldige de er og hvor LETT livet er!!! Vi går ikke og tenker på hvordan vi skal brødfø våre familier i morgen. Om den jobben vi har i dag, er det fortsatt i morgen. Om vi får lønn denne måneden eller bare sultede agurker og tomater (ikke tilfeldig!) istedet for lønn. Om arb.giveren pålegger å jobbe et par timer til ( i tillegg til de 12-14 man allerede jobber) uten at man får betalt for det. Om barna våre har noe framtid og om de noen sinne kommer til å klare å stifte en familie, få egen bolig og et stabilt liv, osv osv.....

Vi har det helt STRÅLENDE i Norge. Folk blir deprimerte av ingenting. Man LAGER problemer, fordi man i bunn og grunn har ingen. Jeg synes man skal se livet sitt litt i perspektiv. Ingen har det perfekt her i verden, men fillern heller, vi har det veldig bra. Nordmenn burde vært verdens lykkeligste folkslag, istedet topper vi statistikker på angst, depresjoner og andre psykiske lidelser. Dette kommer til å forbli en paradoks for meg...

Noen har faktisk de problemene du sier at ingen i Norge har.

[MsLeela]

Noen har faktisk de problemene du sier at ingen i Norge har.

"Og jeg vil heller ikke feie alle over en kam. Så klart finnes det folk også i Norge som har det dårlig. Men alt i alt, er nivået i Norge et hakk bedre, enn for mange andre i denne verden."

[Gjest Undrer]

Helt uavhengig av nasjonalitet kan man rammes av sykdom, arbeidsløshet, og så videre.

Men vi lever i et land hvor, hvis man først har det vanskelig, har store muligheter for å få hjelp.

Denne diskusjonen er ikke ment som en forenkling av livet.

Hvis man ikke kan se de store linjene, uten å måtte ta høyde for alle unntak/og ta alle mulige forbehold, så kan man til slutt ikke diskutere så mye. Jeg mener at det jevnt over er for mye klaging og sutring her til lands, sett ut fra hvor bra vi tross alt har det.

Vi lever i en fedelig del av verden. Vi har demokrati, likestilling, velferdssystem/helsesystem, skolegang, og som arbeidstakere har vi et godt vern. Listen er veldig lang og kjent for de fleste. Hvis ulykken først rammer, kunne man ikke vært på så mange bedre steder.

Jeg vil med innlegget sette fokuset på sutringen. Den som veldig mange i dette landet sliter med.

Hverdagsklagingen, som går på alt og alle. Den som går på at ingenting er godt nok, rett og slett. Vi har ganske mange muligheter her i landet, det er bare å sette i gang å bruke dem.

Sist jeg sjekket, blir livet mye det du gjør det til.

Jeg mener heller ikke at mennesker skal være krampaktig positiv, men litt mindre navlebeskuende.

Nei til sutring, ja til mer vennlighet

[Djungelvrål]

Det er fordi er for rike og har det for godt i norge det, reis til fattige land, der smiler folk hele og de setter pris på det lille de har!

[MsLeela]

Det er fordi er for rike og har det for godt i norge det, reis til fattige land, der smiler folk hele og de setter pris på det lille de har!

Mye vil ha mer!

Må også legge til. Jeg synes absolutt man skal være kritiske. Det er mye ting her i landet som ikke fungerer og det er lov å stille spørsmål ved det. Men vi må heller ikke glemme hvor heldige vi er som bor nettopp i Norge.

[Wonders]

går man med smil om munnen kan man bli missforstått å sett ned på. Sier jo mer om de som surmuler enn oss med lyset tennt på inni oss