Far krever mer samvær

[AnonymBruker]

Hei,

Barnefaren snakker mye om at "han vil ha mer OMSORG for barna" enn hva han har.

Per i dag er det jeg som har hovedomsorgen for barna og i teorien har de har standard-samvær med far. Jeg sier i teorien, fordi det blir lite praktisert. Han reiser mye og holder ikke avtaler, og ikke mist interesserer han seg så lite i barnas liv ellers. Venner interesser og andre aktiviteter.

Lekser blir ikke gjort den ettermiddagen de er hos far. Far er dårlig på å samarbeide og er Mr. Know All.

Barna har siden de var små hatt faste rutiner og har fortsatt det nå som de går på skole. Jeg synes dette er viktig. Noe som ikke skjer dersom de er mye borte hos far. Det er klart barn trenger sin far som sin mor, og må få lov til å være sammen med begge, men som ansvrlig omsorgsperson, må jeg jo tenke det som er best for dem. Og kunne foreslå at så og så mye samvær fram til høsten og om dette går bra øke etterpå? Det bør jo tas til hensyn?

Jeg stoler ikke på at far er en egnet omsorgsperson, selv om han vil være det. Han må bevise det gjennom det lille samværet eller hva? Hvordan tenker familivernkontoret om slike ting?

[AnonymBruker]

Jeg synes først at far må følge opp den samværsavtalen dere har i dag før han kan be om mer. Det blir rett og slett for dumt og jeg blir umiddelbart litt mistenksom om det ligger redusert bidrag bak.

Si at han må følge opp eksisterende samvær på en ansvarlig måte i f.eks. 6 mnd og så kan dere ta det derfra. Skjerper far seg så er det jo bare flott at han ønsker mer samvær.

[Tiarra]

Jeg synes først at far må følge opp den samværsavtalen dere har i dag før han kan be om mer. Det blir rett og slett for dumt og jeg blir umiddelbart litt mistenksom om det ligger redusert bidrag bak.

Si at han må følge opp eksisterende samvær på en ansvarlig måte i f.eks. 6 mnd og så kan dere ta det derfra. Skjerper far seg så er det jo bare flott at han ønsker mer samvær.

Det er nettopp det det handler om. Han har aldri vært interessert i å møte opp på meklingsmøter før. Men nå har det vært mange brev fra NAV om fastsettelse av bidrag og om å få redusert bidrag og sånt, og rett etter det har han bestilt time hos fam.vernkontoret.

Gjeldende samvær er inkulsivt en ettermiddag, og det er mye tull rundt denne ettermiddagen mtp lekser, nødvenig utstyr til skolen dagen etter, oppfølging av beskjeder læreren sender med osv. Så jeg vet ikke om det er veldig lurt med denne dagen i uken, men jeg vet ikke. Annenhver helg fra fredag til mandag, er det jeg ville foreslått i første omgang. For å så øke med en en til ukedag etter f. eks. 6 mnd?

[Tiarra]

Ops der klarte jeg å poste med brukernavn, gitt. Det får vel være det samme

[Løvetanten]

Jeg tenker at hvis farn ønsker mer samvær så er det kanskje greit å beholde den ukedagen sånn at han får beholde en smak av "hverdagen".

Han er jo nødt til å håndtere mer logistikk med småbarn/skole/jobb, og om han klarer å følge opp dette/samarbeide så har du kanskje en bedre pekepinn på hvordan det kan fungere?

Men jeg skjønner at du er frustrert når hans manglende evne til å være strukturert går ut over barna.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Hei,

Barnefaren snakker mye om at "han vil ha mer OMSORG for barna" enn hva han har.

Per i dag er det jeg som har hovedomsorgen for barna og i teorien har de har standard-samvær med far. Jeg sier i teorien, fordi det blir lite praktisert. Han reiser mye og holder ikke avtaler, og ikke mist interesserer han seg så lite i barnas liv ellers. Venner interesser og andre aktiviteter.

Lekser blir ikke gjort den ettermiddagen de er hos far. Far er dårlig på å samarbeide og er Mr. Know All.

Barna har siden de var små hatt faste rutiner og har fortsatt det nå som de går på skole. Jeg synes dette er viktig. Noe som ikke skjer dersom de er mye borte hos far. Det er klart barn trenger sin far som sin mor, og må få lov til å være sammen med begge, men som ansvrlig omsorgsperson, må jeg jo tenke det som er best for dem. Og kunne foreslå at så og så mye samvær fram til høsten og om dette går bra øke etterpå? Det bør jo tas til hensyn?

Jeg stoler ikke på at far er en egnet omsorgsperson, selv om han vil være det. Han må bevise det gjennom det lille samværet eller hva? Hvordan tenker familivernkontoret om slike ting?

Dette synes du, hva mener barna?

Er barna som står i fokus i følge barnelova.

Mange mødre er innhabile , de ser ikke skogen for bare trær.

Heldigvis bewstemmer ikke BM alt i slike saker.

[Tiarra]

Dette synes du, hva mener barna?

Er barna som står i fokus i følge barnelova.

Mange mødre er innhabile , de ser ikke skogen for bare trær.

Heldigvis bewstemmer ikke BM alt i slike saker.

Ja, det er barna som står i fokus i mine øyne også. Det er derfor jeg funderer på hva som kan være best for dem. JEG personlig tjnener jo ingenting å nekte far mer samvær. Mener at barna har behov for forutsigbarhet, strktur og nødvendig oppfølging og oppmerksomhet. Når far jobber og har lite med barna å gjøre når de har samvær med ham, og mor ikke kan gi den omsorgen de trenger fordi de er hos for, da ser jeg ikke hvordan de er i fokus da.

Men det er kanskje som noen over nevner at en ukedag, bør han ha barna sånn at han kan bevise at han kan håndtere hva det innebærer.

Endret 2. mars 2011 av Tiarra

[Gjest Gjest]

Du får mer barnebidrag, det er et kjent fenomen blant kvinner for midndrea samvær for BF. De vil hevne seg, det går utover barna.

INGEN KVINNER SIER DETTE TIL DET OFFENTLIGE.

[Tiarra]

Du får mer barnebidrag, det er et kjent fenomen blant kvinner for midndrea samvær for BF. De vil hevne seg, det går utover barna.

INGEN KVINNER SIER DETTE TIL DET OFFENTLIGE.

Det er ikke det det dreier seg om, her. Jeg får minst bidrag på kr 1350, per barn. Og vi kan klare oss uten det, DET vil jeg si til hvilken som helst offentlighet som spør. Hvis grunnen at far ønsker mer samvær med barna, er å få redusert barnebidraget, kan han la vær å betale. Sånn at barna ikke blir noe han bruker for slikt, og heller ha et kvalitativt samvær med dem.

[Sophie-Ann]

Så lenge far ikke klarer å holde den avtalen han har pr dags dato, vil heller ikke familiekontoret støtte ham i mer samvær. De vil nok fortelle ham at han må følge opp det han har i dag, i så og så lang tid, før man eventuelt får en ny time. Tror man kan ha 3 timer hos familievernkontoret.

[AnonymBruker]

Du får mer barnebidrag, det er et kjent fenomen blant kvinner for midndrea samvær for BF. De vil hevne seg, det går utover barna.

INGEN KVINNER SIER DETTE TIL DET OFFENTLIGE.

Spennende det du sier! Har noen kilde som beskriver dette fenomenet?

[Gjest Lurer]

Da lurer jeg på en ting. Hos oss er det slik at min sambo har barna annhver helg, eller når mor føler for å bytte helg. Bf har alltid fulgt opp dette systemet. Betalt barnebidrag og oppført seg eksemplarisk.

Mitt spm er nå: hvordan må vi gå frem nå som vi ønsker 50% samvær?? Begge veg at bm kommer til å sette kjepper i hjulene her. Men hvordan gå frem??

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på en ting. Hos oss er det slik at min sambo har barna annhver helg, eller når mor føler for å bytte helg. Bf har alltid fulgt opp dette systemet. Betalt barnebidrag og oppført seg eksemplarisk.

Mitt spm er nå: hvordan må vi gå frem nå som vi ønsker 50% samvær?? Begge veg at bm kommer til å sette kjepper i hjulene her. Men hvordan gå frem??

1. Prate med mor

2. Mekling på Familievernkontoret

3. Advokat

4. Rettssak

[Sophie-Ann]

Det første man må gjøre er å få en time på familivern kontoret. Der prøver man å komme til enighet. Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet, er det under 3 år anbefales det ikke 50/50. Dere bør også bo i samme skolekrets slik at barnet ikke faller utenfor venneflokken, hvis barnet går på skole. Hvis dere ikke blir enige på FV kontoret, må dere kontakte advokat og ta saken til retten.

Da vil dere ført ha et rettsmeklings møte hvor man prøver å komme til enighet, og hvis ikke dette fører fram, vil det blir hovedforhandlinger. Det vil også bli oppnevnt en sakkyndig som vil snakke med begge parter og barnet hvis det er over 7 år.

Bare husk at samarbeidet mellom dere vil bli drastisk dårligere hvis dere går til sak. Det blir DYRT hvis dere ikke har fri rettshjelp og dere må betale mer i bidrag pr mnd ved 50/50 fordi alle kostnadene deles på to. Dere må ha klær til barnet hos dere, dele på SFO/barnehage og alle andre utgifter som klær og utstyr som brukes på skole/SFO/bhg.

Dere kan også riskikere å måtte betale bidrag til BM, selv om dere har 50/50. Dette går på inntekten til hver av dere.

Jeg syns dere skal tenke dere veldig godt om før dere går til sak, det skaper mye vondt blod og det er ingen vinnere i en slik sak.

[Gjest lurer]

Jeg/ vi vet at dette er opp til barna. de er 11 og 14 år. Datteren er ekstremt knyttet til far og blir lei seg hver gang hun kommer hjem til mor. Da savner hun far med en gang. sønnen og jeg har et kjempe flot forhod. Det har jeg til datteren også.

Vi kommer til å bo i en annen kommune enn mor. blir rundt 25min reisevei.

Vi ønsker mere samhold med barna da far føler han aldri får tatt igjen det tapte med barna.

Sliter med dårlig samvittighet og en følelse av han ikke er flink nok som far.

Til helgen har vi laget planer med barna. Kino og kose oss. Da har mor fått vite dette gjennom datteren og har allerede tatt de med på denne filmen. Hun gjør faktisk det hun kan for å spolere.

Med 50% samvær får vi gjort det vi vil uten forstyrrelser fra henne og vi kan bruke lengere tid på å kose oss med barna, enn å ha en kappløp med helgen.

[AnonymBruker]

Dette synes du, hva mener barna?

Er barna som står i fokus i følge barnelova.

Mange mødre er innhabile , de ser ikke skogen for bare trær.

Heldigvis bewstemmer ikke BM alt i slike saker.

Gud for en dum kommentar.

Tipper at du enten er en bitter far som blir "tvunget" til å være med på å forsørge egne barn, eller du er en bitter stemor som ergrer deg grønn over at typen din faktisk også må gjøre sin plikt som forsørger.

Glemte jeg å si at det skal to til for å lage barn?

[Gjest gjest]

Jeg/ vi vet at dette er opp til barna. de er 11 og 14 år. Datteren er ekstremt knyttet til far og blir lei seg hver gang hun kommer hjem til mor. Da savner hun far med en gang. sønnen og jeg har et kjempe flot forhod. Det har jeg til datteren også.

Vi kommer til å bo i en annen kommune enn mor. blir rundt 25min reisevei.

Vi ønsker mere samhold med barna da far føler han aldri får tatt igjen det tapte med barna.

Sliter med dårlig samvittighet og en følelse av han ikke er flink nok som far.Til helgen har vi laget planer med barna. Kino og kose oss. Da har mor fått vite dette gjennom datteren og har allerede tatt de med på denne filmen. Hun gjør faktisk det hun kan for å spolere.

Med 50% samvær får vi gjort det vi vil uten forstyrrelser fra henne og vi kan bruke lengere tid på å kose oss med barna, enn å ha en kappløp med helgen.

MEN er dette det beste for barna??

Det er lang avstand mellom dere til å praktisere 50/50 er min mening.

[Wildy]

Jeg/ vi vet at dette er opp til barna. de er 11 og 14 år. Datteren er ekstremt knyttet til far og blir lei seg hver gang hun kommer hjem til mor. Da savner hun far med en gang. sønnen og jeg har et kjempe flot forhod. Det har jeg til datteren også.

Vi kommer til å bo i en annen kommune enn mor. blir rundt 25min reisevei.

Vi ønsker mere samhold med barna da far føler han aldri får tatt igjen det tapte med barna.

Sliter med dårlig samvittighet og en følelse av han ikke er flink nok som far.

Til helgen har vi laget planer med barna. Kino og kose oss. Da har mor fått vite dette gjennom datteren og har allerede tatt de med på denne filmen. Hun gjør faktisk det hun kan for å spolere.

Med 50% samvær får vi gjort det vi vil uten forstyrrelser fra henne og vi kan bruke lengere tid på å kose oss med barna, enn å ha en kappløp med helgen.

Så flott at dere ønsker mere tid med ungene, og jeg forstår godt det med å slippe kappløpet i helgene. Det som kanskje kan være vanskelig for barna er reisetiden. De er i en alder hvor det å være sammen med venner betyr mye, og 25 min reisetid, kanskje avhengig av at dere kan kjøre til og fra også(?), gjør at det å finne på noe sommen venner på en vanlig ukedag blir litt sånn prosjekt. Men det er samtidig ikek et større problem enn at det lar seg løse med litt planlegging og fleksibilitet. Men tenkt litt over det, slik at dere har en "plan" når dere evt skal legge fram dette på et meklingsmåte.

[Gjest Gjest]

Det første man må gjøre er å få en time på familivern kontoret. Der prøver man å komme til enighet. Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet, er det under 3 år anbefales det ikke 50/50. Dere bør også bo i samme skolekrets slik at barnet ikke faller utenfor venneflokken, hvis barnet går på skole. Hvis dere ikke blir enige på FV kontoret, må dere kontakte advokat og ta saken til retten.

Da vil dere ført ha et rettsmeklings møte hvor man prøver å komme til enighet, og hvis ikke dette fører fram, vil det blir hovedforhandlinger. Det vil også bli oppnevnt en sakkyndig som vil snakke med begge parter og barnet hvis det er over 7 år.

Bare husk at samarbeidet mellom dere vil bli drastisk dårligere hvis dere går til sak. Det blir DYRT hvis dere ikke har fri rettshjelp og dere må betale mer i bidrag pr mnd ved 50/50 fordi alle kostnadene deles på to. Dere må ha klær til barnet hos dere, dele på SFO/barnehage og alle andre utgifter som klær og utstyr som brukes på skole/SFO/bhg.

Dere kan også riskikere å måtte betale bidrag til BM, selv om dere har 50/50. Dette går på inntekten til hver av dere.

Jeg syns dere skal tenke dere veldig godt om før dere går til sak, det skaper mye vondt blod og det er ingen vinnere i en slik sak.

Enig.

[Tiarra]

På hvilket grunnlag kan han få innvilget 50% samvær dersom han krever det?

Altså, hva vil de se på i en eventuell rettsak?