Min datter syns jeg er for streng

[barnehagetanten]

jeg synes heller ikke TS er for streng. Selv ikke det med kvitteringer: hun har begrunnet hvorfor det er slik og da er det opp til datteren å bevise sine noble hensikter.

Ungdommer nå har ALT for mye penger mellom fingrene; de kjøper sjokomelk, brus, sjokolade, burgere, kebab som om de var rike. Enkelte har klesvaner som ikke ligner grisen: snobber vil jeg si. Dette er ikke bare barna sin feil: de lærer av sine foreldre. Og de fleste får jo ukritisk penger fra foreldrene sine dessverre.

Jeg er også en slik "streng" mor: eller ifølge meg selv; en fornuftig mor. De to eldste våre er 14 og 17 år, de har leggetid henholdsvis 22.00 og 22.30. Grunnen er at dersom de er oppe lenger, er det så uopplagte dagen etterpå: og det merker de selv tom.

[virw]

Som trettåring hadde eg ein del ansvar og ein del friheit.

Hugsar at det som var spennande på nett då eg var tretten var Napster for å laste ned musikk, sidene til Klikk Libresse, IRC og fansidene til diverse boyband etc. Var ikkje så mykje skummelt, men herregud så flau eg vart om foreldra mine ville sjå kva eg dreiv med.

Eg fekk ikkje så mykje pengar, men litt. Mamma spurde alltid kva eg hadde brukt pengane på, men ho ba aldri om kvitteringar eller reknskap for dei. Klede, sko og andre ting eg hadde bruk for var ho med på butikken og betalte for.

Trur det er lurt å vise ein trettenåring litt tilitt, da ein føler seg ganske voksen. Om tillitten er brutt, så må det jo klart strammast inn. Men kanskje ein kan prøve med friare reglar litt etter litt?

[Vibi]

Jeg orket ikke å lese hele tråden, men jeg syns det er rart at så mange reagererer på at TS kontrollerer datterens nettbruk. Når man vet hvor mye rart som florerer på nettet om dagen, syns jeg det er værre at foreldre IKKE kontrollerer bruken, enn at en kanskje gjør det litt for mye. Det er vel ikke akkurat sånn at du henger over skulderen hennes hver gang hun er på nettet? En annen mulighet er jo å la henne ha dataen på rommet, og så sjekke loggen fra tid til annen.

At hun legger seg klokka ti når det er skole dagen etter høres også helt rimelig ut. Går ut ifra at hun ikke må legge seg så tidlig i helgene også. Den søvnen man får før klokka 12 er uvurdelig, og det er tull at "unger" skal sitte oppe til langt på natt når de skal tidlig opp dagen etterpå.

Å sjekke kvitteringene for ting hun har fått penger av deg til å kjøpe må da være veldig rimelig. Hvertfall hvis hun lyver om hva hun trenger penger til. Det var en selvfølge hjemme hos oss når jeg vokste opp. Hva hun bruker lommepengene sine på kan jo være hennes egen sak.

Lekseoppfølging er en selvfølge. Og det at hun ikke går noe sted før hun er ferdig med dem, burde egentlig være en vane hun har fått innarbeidet nå etter 8 år med skolegang.

Jeg syns du høres ut som en veldig fornuftig og bra forelder, og jeg tror datteren din er ute etter en lettvint løsning for å få det løsere hjemme. Det beste du kan gjøre er antakelig å ta en alvorlig prat med faren hennes, og legge fram ditt syn på saken. Kanskje dere kan komme fram til en 50-50 løsning for eksempel, der de samme reglene gjelder i begge hjem.

[Gjest Heloise]

13,5 og ikke noe privatliv på nettet, ta vare på kvitteringer, i seng kl 22?

Au!

Det hadde knust meg som person hvis min mor hadde drevet slik med meg da jeg var 13. Jeg trengte mye privatliv, for det er slik jeg er. Gi henne rom, gi henne plass. Hun er ikke et lite barn lenger, selvom hun er ditt barn.

[barnehagetanten]

En på 13,5 år trenger en MOR, ikke en venninne.

Den tabben er det mange nok som gjør anno 2011, dessverre.

[Tears.of.the.Sun]

En på 13,5 år trenger en MOR, ikke en venninne.

Den tabben er det mange nok som gjør anno 2011, dessverre.

Det er fult mulig å kombinere de to.

[AnonymBruker]

13,5 og ikke noe privatliv på nettet, ta vare på kvitteringer, i seng kl 22?

Au!

Det hadde knust meg som person hvis min mor hadde drevet slik med meg da jeg var 13. Jeg trengte mye privatliv, for det er slik jeg er. Gi henne rom, gi henne plass. Hun er ikke et lite barn lenger, selvom hun er ditt barn.

så til de grader enig.

Lær henne nettvett, sørg for at hun vet hvordan man oppfører seg på nett. Gjør man en god jobb der som foreldre, har man lite å bekymre seg for.

[missLynch]

Dette er litt strengt, synes jeg. Det er noe som heter frihet under ansvar.

Hadde foreldrene mine bestemt leggetid da jeg var 13, hadde jeg frika ut Legger man seg for sent, vil man selv lide under det neste dag. Dette får de selv kjenne på kroppen og ergo: lære av det.

Lekseoppfølging er bra- det burde alle barn og tenåringer få.

I bunn og grunn er det godt å lese at noen er strenge også- det finnes mer enn nok eksempler på det motsatte; foreldre som ikke bryr seg.

[Gjest Gjest]

Det er fult mulig å kombinere de to.

Hvordan da, mener du - rent konkret - er det mulig å kombinere det å være mor med det å være venninne? Gi eksempler

[Gjest Heloise]

Hvordan da, mener du - rent konkret - er det mulig å kombinere det å være mor med det å være venninne? Gi eksempler

Nå er ikke jeg rette personen til å svare da jeg ikke er den du spør, eller mor, men jeg er datter

Jeg tror det kommer helt an på kjemien mellom mor/barn, noen passer sammen som "venner" men andre gjør overhodet ikke det.

Jeg og min mor gikk bra som begge deler, men mest fordi vi fungerer sammen. Jeg vet om mange som ikke gjør det.

[Tears.of.the.Sun]

Hvordan da, mener du - rent konkret - er det mulig å kombinere det å være mor med det å være venninne? Gi eksempler

Jeg er heller ikke mor, men jeg ser på min egen mor som både mamma og venninne. Da jeg var rundt 13 år hadde hun få, men klare regler på hvordan husholde og familie skulle fungere (vi skulle ha god oppførsel osv). Hun skjekket aldri data-loggen eller kvitteringer på hva jeg handlet, og hun nektet meg aldri å dra til venninner før jeg hadde gjort lekser, men hun forlangte at jeg var voksen nok til å ta mine egne avgjørelser i livet. Og hun gav meg mye frihet fordi at hun VISSTE at jeg var moden og voksen nok i hodet til å ta vare på meg selv. Samtidig så var hun ei venninne fordi at hun var der for meg når jeg trengte det, og hun dømte meg ikke dersom jeg hadde gjort noe galt. Jeg kunne faktisk snakke med henne om ALT. Gutter, fest, trøbbel i andres familier, venninner...ja hva det måtte være. Fordi hun ikke dømte meg, men fordi hun hjalp meg og hørte på hva jeg hadde å si.

Endret 2. mars 2011 av Tears.of.the.Sun

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fatte at så mange mener det er "alt for tidlig" å legge seg klokka 22. Hva slags verden lever dere i? Jeg vil at skoleungene skal legge seg før jeg legger meg, og da må de faktisk i seng før 22:30-23. 15-åringen (siste året på ungdomsskolen) har frist til _senest_ 23, men vanligvis 22-22:30, trettenåringe har senest 22:00, 12-åringen (6. klasse) har frist 21:00 og 8-åringen klokka 20.

Så vi er tydeligvis barnemishandlere her i huset.

[ViljaH]

Jeg synes ikke du er så streng.

Jeg holder med deg i at datamaskinen skal stå på et sted hvor du kan se skjermen, f.eks. på stuen, uten at du dermed henger over skulderen hennes hele tiden. ALLE foreldre bør la barna bruke datamaskin på fellesrom kun!

Jeg skjønner også at du kom opp med tiltak når datteren din løy til deg ang. behov for penger.

Jeg hadde også krav om å gjøre ferdig leksene før jeg fikk ut å leke da jeg bodde hjemme. Om datteren din foretrekker å se tv på ettermiddagen, og så sutrer over at hun ikke får ut etterpå pga. lekser, så er det god lærdom

Det du bør tenke på, er hvordan få en glidende overgang fra nå og til hun er 18, hvor du går fra dagens status til at hun har alt ansvar selv.

Jeg kan ikke noe om reglene for hvorvidt barnet skal bestemme hvor hun skal bo. Det høres ikke bra ut at foreldrene skal konkurrere i hvem som er "kulest" for å få ha barnet sitt rundt seg...

Vil ikke pappaen oppleve at han må ta foreldrerollen mer alvorlig om hun bor der, og får påpakning fra skolen osv? Ellers må datteren din rett og slett ta det ansvaret selv!

[katt1]

Vær ærlig med ungene gi de noe ansvar.

Be om respekt,jeg er voksen du er barn men til mamma kan du komme når som helst.

Uansett hva som skjer.

Og være mor eller far til en tenåring handler om og prate.

[Gjest Gjest]

Jeg har en datter på 13,5 år. Jeg og faren hennes skilte lag da hun var baby, og de første årene bodde hun etterhvert hos meg. Så kom pappaen mer på banen, og fra hun var 9 år gammel har vi hatt en samværsavtale på 70-30%, dvs hun bor mest hos meg, men er relativt mye i fars hjem likevel og har også lange sommerferier sammen med far.

Hun vil ikke lengre bo hos meg, og begrunner det med at jeg er så slitsom å leve sammen med, jeg stiller for mange krav og for harde krav. F.eks dette med skolearbeid, jeg følger med lekser og krever at de er gjort før hun f.eks får lov til å besøke venninner. Jeg gir henne penger, men ikke ukritisk, forlanger at hun tar vare på kvitteringer, vil vite hva hun kjøper. Jeg holder også et øye med henne når hun er på internett, har plassert maskinen slik at hun ikke sitter mutters alene med den. Jeg krever også at hun er i seng til kl 22 på hverdager. Jeg prøver å redusere TV-titting tiden etter skoletid, uten hell...

Hos pappaen sin har hun det nok litt løsere, han er ikke så opptatt av faste leggetider, bryr seg lite om kosthold, er ikke oppdatert på nettvett og slikt, men han er jo grei likevel. Siden hun ikke vil bo hos meg lengre, må jeg vel bare akseptere at hun flytter inn "på fulltid" hos faren? Kanskje det etterhvert vil føre til at han innser at han må sette noen grenser for henne + ta litt ansvar for oppfølging av skolearbeid? Hun er jo så gammel at jeg har vel lite jeg skulle sagt, om det skulle komme til rettssak? Jeg mener jo jeg er den best skikkede forelderen av oss to, og at faren er for dumsnill.

Jeg er far og i en tilsvarende situasjon. Et av barna mente jeg var for streng (jeg er nok strengere enn moren, men kansje ikke like streng som deg) og ønsket derfor å flytte til mor. Nå har barnet flyttet tilbake til meg.

Hvis du ønsker "å vinne barnets bostedsadresse" tror jeg ikke du klarer det ved å være "snill" i alle situasjoner. Jeg tror barn kan akseptere at noen foreldre er strenge og andre ikke.

Derimot tror jeg at barn trenger tilit. At de får "frihet" og blir trodd på, men at de samtidig får lov til å gjøre feil (f.eks. feilberegne når bussen går og derfor kommer hjem en time for sent) så lenge det ikke stadig gjentar seg.

Fortell HVORFOR du er streng og at du er VELDIG glad i dem. Aksepter barnets rett til å ta egne avgjørelser samtidig som at du i en del tilfeller forteller at også du vil ta noen avgjørelser. Men la det være forutsigbart. Barn i den alderen er veldig følsomme for hva venner mener, og det er viktig at de ikke blir satt i en forlegen/flau situasjon.

[AnonymBruker]

Da jeg var 13 var jeg full av hormoner og nysgjerrighet. Jovisst søkte jeg på og så mye rart på internett, deriblant MASSE rar pornografi. Hadde foreldrene mine sjekka loggen (som jeg for øvrig sletta) hadde jeg blitt rimelig sinte. Mange 13-åringer er seksuelt aktive, først og fremst med seg selv. De er i en tid hvor de TRENGER privatliv.

[Gjest Gjestemor]

Samtidig så var hun ei venninne fordi at hun var der for meg når jeg trengte det, og hun dømte meg ikke dersom jeg hadde gjort noe galt. Jeg kunne faktisk snakke med henne om ALT. Gutter, fest, trøbbel i andres familier, venninner...ja hva det måtte være. Fordi hun ikke dømte meg, men fordi hun hjalp meg og hørte på hva jeg hadde å si.

Du forveksler her vennskap med fortrolighet, hun var din fortrolige, den du kunne betro deg til.

Og selv om det er fint at du oppfattet henne som en venninne, tviler jeg på at hun så på det på samme måte.

Min datter snakker med meg om alt! Jeg er hennes fortrolige.

Men venninner er vi ikke.

Hvordan kan man i det hele tatt kombinere vennerollen med morsrollen?

Et vennskap er gjensidighet, og der er første hinder for vennskap mellom mor og datter.

En mor bør/skal ikke bruke sitt barn som sin fortrolige.

Et vennskap er også jevnbyrdighet, og et barn er ikke på samme mentale nivå som sin mor. Det er altså forskjell i maktbalansen mellom disse to.

Som sagt er det kjempefint at din mor er din fortrolige, det er slik det bør være, men jeg tror ikke at dere var venner da du var et barn.

[barnehagetanten]

Jeg vil annta at dere som synes dette er strengt er unge? Eller tar jeg feil? Jeg prater godt med mine barn. Er det noe kommer de til meg eller sin far. Vi har gode samtaler om barnas frustrasjoner og venners problemer; fordi de vet at vi ikke går videre med de vi snakker om. Dette heter gjensidig tillit, men ikke vennskap. Et av våre barn har trengt strengere retningslinjer enn de andre, men det har lønt seg og nå en reglene blitt slappere da barnet har vist at vi kan stole på det. God oppdragelse er i mine øyner å la barna få ansvar, mesterer de ikke det, strammes "linen" inn igjen, for så å strekkes igjen når barnet viser gode takter. Snakker ikke om militærdisiplin; men der finnes middelvei mellom det og å la barnet seile sin egen sjø/venneforhold. En annen ting: en forandrer gjerne mening den dagen en selv står der som foreldre til et barn; og svelger den ene kamelen etter den andre (som en hardnakket insisterte på at jeg vil aldri ditt eller aldri datt på forhånd...)

[barnehagetanten]

Da jeg var 13 var jeg full av hormoner og nysgjerrighet. Jovisst søkte jeg på og så mye rart på internett, deriblant MASSE rar pornografi. Hadde foreldrene mine sjekka loggen (som jeg for øvrig sletta) hadde jeg blitt rimelig sinte. Mange 13-åringer er seksuelt aktive, først og fremst med seg selv. De er i en tid hvor de TRENGER privatliv.

Bare slik at du vet det det er enkelt å sjekke en logg som er slettet dersom foreldrene er datakyndig.

[katt1]

Beklager å måtte informere deg om at de færreste 13-åringer er i stand til å ta ansvar for egen læring og selv sørge for at alle lekser blir gjort til riktig tid. Dette er til og med noe ungdommer på videregående skole sliter med. Hvis ikke foreldrene lærer ungene gode vaner og sjekker at leksene blir gjort, vil de ikke plutselig på magisk vis begynne å gjøre lekser helt av seg selv når de kommer i tenårene.

Og ja, jeg snakker av erfaring, da jeg har jobbet som ungdomsskolelærer i flere år. De ungdommene med "strenge" foreldre, som følger opp skolearbeidet, klarer seg mye bedre enn de andre, og er ofte de som ender opp med en god utdannelse.

Om det hadde vært bare leksene som var problemet til TS her så er jeg enig.Men det er mange ting.

Ja jeg tenker ikke sånn at vips så skal ungene de styre det med lekser selv,det må komme sakte men sikkert.

Jeg er ikke i stand til og hjelpe min datter i matte og norsk mere så da må hun klare seg selv i det sammen med de lærerene hun har.

Men jeg har lært henne at leksene kommer først alltid og dette har vist gått inn.

Viktigheten av at leksene blir gjort bør bli lært fra 1. klasse det går ikke an at man dabber av i ny og ned for da tror barna det er helt ok men en sånn holdning.

Her har vi lekse plan noe som gjør at jeg har oversikten hver dag over hva som gjøres,men jeg sitter ikke sammen med henne og går igjennom det hun det hun gjør.

Man er ikke "streng" for og se over planen til en på planen til en på 13 år!!!