Inspirert av trpden "gravid etter ons"

[AnonymBruker]

Har lest mange tråder her inne om utroskap. Forbausende mange er så naive og mener det skjer ikke hos de. Et av argumentene er at Vi stoler på hverandre.

Utroskap skjer i stor grad i ekteskap etter noen år.

Det kan skje meg, og det kan skje deg.

Hva så om din mann hadde vert utro. Utroskap kan vi tilgi. Er det et engangstilfelle, og ikke forelskelse osv..så kan man jobbe seg igjennom det.

Jeg har vert igjennom det,og det var tøft. Det tok veldig lang tid. Fortvilelsen var stor.

La oss si at det var din mann. Han lot seg rive med. Dere fikk et h...oppgjør hjemme da det ble oppdaget.Når han treffer damen i byen så sier han som det er. Det var en tabbe, og han vil ikke ha noe med henne å gjøre) Dette kan skje i de beste forhold.Dere bestemmer dere for å satse videre,og komme dere igjennom dette.

Så etter noen mnd ringer damen han hadde truffet,og forteller hun er gravid.

Hva skjer da? Dere har vert gift i mange år, barna beg. å gro til og bli store. Dere har satset hus og hjem i mange år. Hva skjer hjemme hos dere nå,og hvordan blir fremtiden?Er du beredt på å være helgepasser annenhverhelg,sommer,jul? For et barn som minner deg på noe slikt? Er du forberedt på å ha småbarn i huset igjen, da dine egne beg å bli store? Reise på ferie med et barn som er presset på`?

Noen vil si at han går på trynet ut døren, vel lettvint å si,men de færreste kan ta det valget.

Jeg vet hva jeg ville ha gjort. Kynisk.Ja.

Jeg hadde ringt damen. Sagt at hun velger selv om hun vil ha barnet,men her kan hun ikke forvente en dritt i støtte. Etter å ha brukt åresvis med jobbing på jobb,hus og hjem,lagt ned midler jeg hadde før ekteskapet,så skulle jeg sørget for at bidraget skulle hun fått hentet hos staten.

Han må gjerne se til barnet,men det blir ikke aktuelt i vårt hus.

Pga jobbsituasjon, så har vi ferie på samme tid, og det blir heller ikke aktuelt å ha med dette barnet på ferie.

Ang arv til dette barn, så ville det blitt arveløs også. Far slipper å ta noen valg her.

Her er det en mor som har tatt et veldig dårlig valg etter en ons, og en mann som gjorde et fatalt krumspring. Som man reder,ligger man.

Jeg har heller ikke informert øvrige fam. om dette barnet. Ungene skulle fått vite det da de fyller 18,så kan de da selv velge om de vil ha noe med barnet å gjøre.

Om du ikke vet at du kan bli gravid når du har sex, så er du ikke mye i stand til å ta de rette valgene for resten av livet til dette barnet.

[Gjest BettyBoop28]

Har lest mange tråder her inne om utroskap. Forbausende mange er så naive og mener det skjer ikke hos de. Et av argumentene er at Vi stoler på hverandre.

Utroskap skjer i stor grad i ekteskap etter noen år.

Det kan skje meg, og det kan skje deg.

Hva så om din mann hadde vert utro. Utroskap kan vi tilgi. Er det et engangstilfelle, og ikke forelskelse osv..så kan man jobbe seg igjennom det.

Jeg har vert igjennom det,og det var tøft. Det tok veldig lang tid. Fortvilelsen var stor.

La oss si at det var din mann. Han lot seg rive med. Dere fikk et h...oppgjør hjemme da det ble oppdaget.Når han treffer damen i byen så sier han som det er. Det var en tabbe, og han vil ikke ha noe med henne å gjøre) Dette kan skje i de beste forhold.Dere bestemmer dere for å satse videre,og komme dere igjennom dette.

Så etter noen mnd ringer damen han hadde truffet,og forteller hun er gravid.

Hva skjer da? Dere har vert gift i mange år, barna beg. å gro til og bli store. Dere har satset hus og hjem i mange år. Hva skjer hjemme hos dere nå,og hvordan blir fremtiden?Er du beredt på å være helgepasser annenhverhelg,sommer,jul? For et barn som minner deg på noe slikt? Er du forberedt på å ha småbarn i huset igjen, da dine egne beg å bli store? Reise på ferie med et barn som er presset på`?

Noen vil si at han går på trynet ut døren, vel lettvint å si,men de færreste kan ta det valget.

Jeg vet hva jeg ville ha gjort. Kynisk.Ja.

Jeg hadde ringt damen. Sagt at hun velger selv om hun vil ha barnet,men her kan hun ikke forvente en dritt i støtte. Etter å ha brukt åresvis med jobbing på jobb,hus og hjem,lagt ned midler jeg hadde før ekteskapet,så skulle jeg sørget for at bidraget skulle hun fått hentet hos staten.

Han må gjerne se til barnet,men det blir ikke aktuelt i vårt hus.

Pga jobbsituasjon, så har vi ferie på samme tid, og det blir heller ikke aktuelt å ha med dette barnet på ferie.

Ang arv til dette barn, så ville det blitt arveløs også. Far slipper å ta noen valg her.

Her er det en mor som har tatt et veldig dårlig valg etter en ons, og en mann som gjorde et fatalt krumspring. Som man reder,ligger man.

Jeg har heller ikke informert øvrige fam. om dette barnet. Ungene skulle fått vite det da de fyller 18,så kan de da selv velge om de vil ha noe med barnet å gjøre.

Om du ikke vet at du kan bli gravid når du har sex, så er du ikke mye i stand til å ta de rette valgene for resten av livet til dette barnet.

Enig med deg

[AnonymBruker]

Hvis farskapet er kjent, er det vel ikke akkurat noen enkel sak å gjøre dette barnet arveløst?

[AnonymBruker]

Hvis farskapet er kjent, er det vel ikke akkurat noen enkel sak å gjøre dette barnet arveløst?

Her i dette tilfellet er jo far kjent. I vårt tilfelle er det lett å gjøre det arveløs.

En nabo av meg var iakkurat samme tilfelle. Historien er nesten lik. Han ba henne ta abort,noe hun ike gjorde. Der blir det heller ikke noe arv på barnet. Han førte over eiendomen på kona. Slik er det faltisk mange menn som har gjort etter å ha blitt presset til å være far etter en ons.

[Eidi_81]

Her i dette tilfellet er jo far kjent. I vårt tilfelle er det lett å gjøre det arveløs.

En nabo av meg var iakkurat samme tilfelle. Historien er nesten lik. Han ba henne ta abort,noe hun ike gjorde. Der blir det heller ikke noe arv på barnet. Han førte over eiendomen på kona. Slik er det faltisk mange menn som har gjort etter å ha blitt presset til å være far etter en ons.

kan ikke annet enn å tenke på hvor ensomt han står dersom kona forlater han..

[Gjest Gjest]

Det som har skjedd er ikke barnets feil. Det er urettferdig av voksne å påføre et barn en så stor ulempe som at han/hun skal stå helt uten den ene forelderen og helt uten arv.

[AnonymBruker]

jeg tror ikke at jeg ville hatt noe å gjøre med en mann som ikke tok ansvar etter at han hadde vært å pult en unge på ei annen dame. det ville vært sårt, men jeg hadde heller gjort alt jeg kunne for at han fikk delt samvær og på den måten kunne ta ansvar. det er det eneste riktige i mine øyne, mot en unge som oppi det hele er helt uskyldig.

[Gjest Krizzy]

TS: Etter å ha grublet lenge, må jeg si at jeg ikke ville gjort det samme som deg (dersom jeg hadde valgt å fortsette forholdet). Ja, selvfølgelig, ville det vært sårt. Men jeg ville aldri kunne vært glad i en mann som ikke kunne tatt ansvar for barnet sitt. Selvfølgelig, skal han oppføres som far, og, selvfølgelig, skal han betale barnebidrag.

Edit: I tilegg, så måtte jo søsknene fått møte sin nye halvbror/-søster. De må få kunne være sammen, og bli kjent med dette barnet.

Endret 1. mars 2011 av Krizzy

[lille katt]

Her i dette tilfellet er jo far kjent. I vårt tilfelle er det lett å gjøre det arveløs.

En nabo av meg var iakkurat samme tilfelle. Historien er nesten lik. Han ba henne ta abort,noe hun ike gjorde. Der blir det heller ikke noe arv på barnet. Han førte over eiendomen på kona. Slik er det faltisk mange menn som har gjort etter å ha blitt presset til å være far etter en ons.

"Presset til å være far"?? Har man hatt sex, kan det bli barn av det. Ingen som presset ham til å få utløsning under ONS. Blir det barn, må begge ta ansvaret.

Aner ikke hva jeg hadde gjort om det var min mann. Men det er ihvertfall helt sikkert at barnet ikke skulle lidd under hans dumskap. Om vi hadde fortsatt samlivet, skulle jeg ihvertall tatt imot barnet så godt jeg klarte. Hadde ikke maktet tanken på å avvise et barn fordi mannen min hadde vært idiot. Hadde også forventet av min mann at han hadde delt omsorg med barnets mor.

[Gjest imli]

Eg trur utruskap kan førekomme i alle forhald. Eg trur eg kunne tilgitt eit enkelttilfelle - alle kan gjere ein feil, men ikkje eit langvarig forhald bak min rygg.

Viss eg hadde hatt ein mann som hadde fått barn med ei anna kvinne, hadde eg forventa at han betalte for ungen og blei kjent med han/ho. Viss eg hadde valt å fortsette forhaldet, hadde eg ikkje villet ha denne ungen i mitt hus, det innrømmer eg. Då måtte han møte ungen andre plassar. Uansett trur eg at det å fortsette eit forhald etter noko sånt, ville blitt uhyre vanskeleg, for ikkje å seie umuleg. Tvilar på at eg hadde greid det.

[AnonymBruker]

TS: Etter å ha grublet lenge, må jeg si at jeg ikke ville gjort det samme som deg (dersom jeg hadde valgt å fortsette forholdet). Ja, selvfølgelig, ville det vært sårt. Men jeg ville aldri kunne vært glad i en mann som ikke kunne tatt ansvar for barnet sitt. Selvfølgelig, skal han oppføres som far, og, selvfølgelig, skal han betale barnebidrag.

Edit: I tilegg, så måtte jo søsknene fått møte sin nye halvbror/-søster. De må få kunne være sammen, og bli kjent med dette barnet.

Han kan ta ansvar ved å besøke barnet utenom vårt hjem. Ang. bidrag så hviler økonomien mest på meg. Hos han er det ikke noe å hente, uten at jeg må gå inn på jobbsituasjonen vår.

Ja, som jeg skrev...mor velger selv hva hun vil gjøre,men hun kan ikke regne med noen støtte herifra

[Gjest MrsTux]

Hvordan greier du å tilgi mannen, samtidig som du fullstendig avviser barnet og fordømmer barnets mor? Er ikke det som har skjedd like mye hans feil?

[L. Kennedy]

Er ikke mulig å gjøre et biologisk barn arveløs. Men det løser seg jo ved å dele ut formuen før man dør. Problemet er bare at man kan dø i morgen, og da har dette barnet krav på sin del av formuen hans.

Jeg ser ikke helt for meg at mange "unge" fedre deler ut sin formue, før man begynner å bli gammel.

Endret 1. mars 2011 av L. Kennedy

[K.A.]

Hvorfor i alle dager skulle man ta mindre ansvar for et barn man har satt til verden, bare fordi man er gift med noen andre? Om det er en byrde eller belastning er det bare enda mer tilpass i så tilfelle, mener nå jeg. Det er selvfølgelig desto mer synd på den uskyldige parten i ekteskapet, men har man satt barn til verden må man stå for det.

Og hva med de tilfellene hvor det er HUN som er utro og blir gravid med en annen mann enn hennes ektemann?

Endret 1. mars 2011 av K.A.

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett som mange tror å gjøre livsarvinger arveløse, men det som nevnes her om å overføre alt til den andre ektefellen er jo en mulighet. Litt kjipt dersom hun bestemmer seg for å skilles dagen etter at avtalen er gjort da, hehe. Hun vil da dra avgårde med alt, men det får nå så være.

En ting jeg tenker på er at en evt. arv fra far til dette barnet vil kunne havne hos moren (altså hun som han hadde ons med). Dette kan være litt kinkig/sårt/trist/dumt. Si f.eks. at faren dør og barnet (etter ons) arver en hytte som har vært i farens familie lenge. Deretter dør barnet og arven etter dette går da til mor. Damen fra ons blir tilslutt sittende med slektshytta (forutsatt at dette barnet ikke er gift/har barn selv/har satt opp testamente).

Vet at dette eks. er litt søkt, men bare for å dra det enda lenger: Konen dør først og mannen arver en slektshytte etter henne. Deretter dør han og hytta tilfaller dette barnet (de andre barna får sin pliktdelsarv gjennom andre ting/penger). Så dør dette barnet og moren arver slektshytta etter konen til mannen hun hadde en ons med.

[L. Kennedy]

Og hva med de tilfellene hvor det er HUN som er utro og blir gravid med en annen mann enn hennes ektemann?

Da er ikke ungen velkommen i deres hjem, og får heller ikke være med på feriereiser. Blir nok "arveløs" også

[Goldpanda]

Jeg tar det nesten som en selvfølge at om man skal tilgi at han hadde sex med en annen dame, så må man også innse hva resultatet av dette kan være. JA, det er utrolig uansvarlig å ikke bruke prevensjon, men når han gambler hele forholdet for et ligg, så har han allerede bevist at han er uansvarlig etter min mening.

Jeg vet at det hadde vært vanskelig for meg å gå videre etter et så stort tillitsbrudd. Jeg er kanskje ung og naiv, men jeg håper å alltid kunne beholde troen på at det finnes trofaste menn der ute. Hvis jeg skulle valgt å fortsette forholdet, så måtte jeg ha klart å tilgi utroskapet. Ikke bare glemme, men tilgi.

Jeg ville iallefall aldri latt dette gå utover barnet! Skjønner ikke hvordan det er mulig å tilgi mannen, mens det lille uskyldige barnet skal straffes for foreldrenes tabber? Det samme gjelder for barnets mor, kan jeg tilgi ham, må det samme gjelde henne. Hun har ikke tvunget ham til å bli far, det er ikke akkurat snakk om at hun brøt seg inn i huset deres og stjal sæd mens han ante fred og ingen fare.

Å bo i samme hus med en mann som ikke ville ta ansvar for sine egne barn, hadde uansett vært utenkelig for meg. Alt i alt kan jeg vel si at jeg har et veldig annerledes syn enn TS på saken.

[Lillemeg25]

Tenk litt på den stakkars ungen da! Ungen er like mye hans ansvar som hennes! Synes det er idioti at hun skal ha alt ansvaret og han ikke skal betale noe bidrag en gang. Jeg får sikkelig vondt av denne stakkars uskyldige ungen som ikke for lov av deg til å bli ordentlig kjent med sin far, bli med på turer osv. Du stenger jo ungen helt ute. Synd at dette skal gå utover en stakkars unge pga folk er så egoistiske!!! Skjerp dere.

Endret 1. mars 2011 av Lillemeg22

[smalls]

Her i dette tilfellet er jo far kjent. I vårt tilfelle er det lett å gjøre det arveløs.

En nabo av meg var iakkurat samme tilfelle. Historien er nesten lik. Han ba henne ta abort,noe hun ike gjorde. Der blir det heller ikke noe arv på barnet. Han førte over eiendomen på kona. Slik er det faltisk mange menn som har gjort etter å ha blitt presset til å være far etter en ons.

Er du helt blåst? Det er jo helt laterlig å si at menn blir presset til å bli far! Det var da ingen som presset han til noen ting. Ingen presset han til å ha sex og ingen presset han til å få utløsning under sexen. Har man ubeskyttet sex kan man bli gravid. Når noen blir gravide, så skal da begge foreldrene ta ansvar. Ikke straff ungen pga mannen var dum nok til å ha ubeskyttet sex mens han var gift. Barnet er helt uskyldig oppi dette.

Jeg tror ikke jeg hadde klart å tilgitt samboer etter noe sånt. Hvis jeg nå hadde tilgitt han, så hadde jeg ikke avvist barnet og ikke latt barnet bli kjent med han sin familie. Ikke giddet å sagt noe til de. Åssen tror du bestemora, tanta osv kommer til å reagere når de får vite når ungen er 18 at de har et barnebarn osv? Det er jo helt sykt å skulle la hver å informere om noe sånt. De får ikke være en del av ungens barndom, være med i dåpen, se ungen vokse opp osv. Ja det hadde vært vanskelig for meg å vite at mannen min har unge med en han var utro med MEN det viktigste er å sette barnet først uansett om man vil eller ikke! Virker som planen bare er å avvise ungen og gi faen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri klart å fortsette samlivet etter dette.

Man lever bare 1 gang, og ikke søtten om jeg kaster bort mer tid på en som har bevist seg selv å være så lite uansvarlig, at han klarer å ha seg med et annen kvinnfolk, UTEN beskyttelse!