Fuck-friends over lengre tid

[Gjest Tøtta]

Har hadd en fuck friend i over ett og ett halvt år, jeg har følelser for han, men de er selvfølgelig ikke gjensidige.. Han er fult klar over at jeg er intressert i han som en kjæreste.

Vi oppfører oss som kjærester når vi er med hverandre, holder hverandre i henderne, ligger og prater og han sier ofte at han er glad i meg - men det er kun som en venn. Med fordeler.

Jeg gir så mye av meg selv, at jeg har ikke mere og gi snart.

Hva tror dere er grunnen til at han ikke vil ha kjæreste, men oppføre seg slik?

Har blitt mange søvnløse natter og tårer på grunn av han, enda klarer jeg ikke stoppe fuck friends forholdet.

Håper på seriøse svar, blir gal snart om jeg ikke finner ut hva det er som stopper han...

[Gjest Katten.]

Han har vel ikke lyst til å slå seg ned, enda.

En annen ting med de som har litt av "player-genet", er at ei jente man vet man har på plass mister litt tiltrekning. Så om han er av den typen - spesielt de som liker jakten - så funker det faktisk med å være hard to get.

[AnonymBruker]

Han får sex. Hva mer kan han ønske seg?

[Gjest SnakeOil]

<ironiogpåspissensatt>

Godt poeng AB.

Det er ikke spesielt fristende å takke ja til gnål, sutring, chick-flicks og "hva, skal du <insert mannlig fritidsaktivitet her> IGJEN????", når han like vel kan meske seg med marsipanbelegget på bløtkaka og ellers gjøre det han vil.

</ironiogpåspissensatt>

Forøvrig et klassisk "fuck-friend-gone-wrong".

Jeg anbefaler TS å kutte ut dette tullet og heller dele godene med noen som faktisk har følelser, om det er det hun er ute etter.

[Gjest Tøtta]

Fordi om jeg gir alt jeg har til han, vil det ikke dermed si at jeg gneller og sutrer om ditt og datt.

Er skjelden jeg prater til han først, nettopp fordi jeg ikke vil være en av di jentene som holder på slik, gutter hater mas like mye som jenter. Såppass vet jeg

Ja, jeg gråter pga av han, vil det da si at jeg forteller han hvor jævlig jeg har det da? NEI.

Vi har det fantastisk ilag, og jeg elsker og prøve nye ting med han, fordeom jeg er skjenert på det han foreslår.

Kanskje jeg bare skal være har to get, som du ene der oppe sA?

[AnonymBruker]

Det er jo HELE poenget med en fuckfriend. Sex uten forpliktelser.

Forstår godt at han ikke ønsker å binde seg. Singellivet har jo mange fordeler, særlig når en får tilfredstilt sine seksuelle behov.

[Gjest FF in love]

Er i samme situasjon selv, har vært sammen like lenge som dere. Men jeg var dumm nok og fikk følelser med en gang. Ja, jeg også gir for mye og får ingenting tilbake, og tør ikke si hva jeg føler for jeg vet hva som kommer etter. Vi snakket aldri om følelser, forhold og sånne ting...slik ble det siden dag nr 1. Nå tør jeg ikke ta det opp. Vi har det super bra sammen, koser oss veldig, alt funker utmerket, men for meg er den en viktig del som mangler-å vite hva han føler for meg.

Prøver bare å leve med tanken at sånn er det noen ganger, og prøver å finne noe positivt. Er ikke lett. Blir ikke bedre. Men valget er mitt og jeg elsker ham. Kanskje det kommer en dag jeg blir sterk nok og snakker ut om hvordan jeg har det.

[Gjest Tøtta]

Blir faktisk mye bedre, når han vet det.

Men da må du være forberedt på at han kan stoppe kontakten helt.

Min ff spurte om jeg ville fortsette, siden jeg hadde følelser får han. Men han er så UTROLIG god i senga, så jeg klarer jo ikke la være

Han mente det kanskje var litt vanskelig for meg, og være med han og vite at jeg ikke "får" han om du skjønner.. En stund gikk det helt fint, helt til jeg fant ut hvem andre enn meg han har jokka på i mellomtiden... Blir fort sjalu, men lar ikke han merke det. Da sier han garantert stopp med en gang

[Gjest SnakeOil]

Vil nesten påstå at ingen av dere har et FF forhold, samtlige har jo følelser og går på akkord med dere selv, det er jo egentlig litt patetisk, for å være ærlig...

[AnonymBruker]

Har vært i et lignende forhold som varte i 1-2 år. Vi var venner som det hele tiden lå noe mer i luften mellom, var først etter et halvt år det utviklet seg til et rent FF-forhold. Jeg tror nok at jeg hadde følelser for han i starten, men det ga seg når vi krysset den intimgrensen. Det oppsto likevel følelser fra tid til annen hos oss begge, men fordi vi var såpass klare på at vi ikke skulle utvikle et kjæresteforhold gikk det stort sett greit. Jeg tror ikke det er til å unngå at man får litt følelser når man krysser den intimgrensa. For min del tok jeg det med sjalusi som et tegn på at vi var for nær grensen til å være noe mer, og man er tross alt noe mer enn venner..

Det er enklere sagt enn gjort å holde opp, men den eneste måten du faktisk kommer videre på, evt unngår at følelsene blir for sterke er å slutte å være sammen med han. Det er vanskelig å bare være venner når man har bygd opp vaner og behov som må slukkes. For min del ble møtet med den store kjærligheten den endelige slutten på forholdet vårt. Vi klarte å være venner i et år etterpå, men det dukket opp fler komplikasjoner som nå gjør at vi kun har sporadisk kontakt. Du skal jobbe hardt for å bevare vennskapet når et FF-forhold avsluttes.

[Gjest tøtta]

Hvilke komplikasjoner?

For meg er det kjærester, ff eller ingenting.

[Gjest Gjest]

Huff, jeg føler med deg. Er i akkurat samme situasjon selv, og aner virkelig ikke hvordan jeg skal komme over han. Jeg vil ha han på alle mulige måter - hele tiden. Grusomt er det...

[Gjest tøtta]

Vet han at du har følelser for han?