Har rase noe å si i vennskap?

[Chiyo]

Dette kan være et litt touchy tema, men jeg føler at jeg er nødt til å skrive dette her.

Jeg hadde nylig besøk av en venninne på universitet mitt i England. Hun er mørk og hjemme i Norge har det aldri vært noe problem at vi er i lag fordi det er ikke unormalt at mørke og hvite er venner.

Da hun flyttet til England fortalte hun meg at mange mørke jenter ikke likte henne fordi hun hadde hvite venner, og at de andre mørke var liksom bare med hverandre. Hun sa også at de hadde en slags attitude som hun ikke hadde fordi hun vokste opp i et nabolag hvor alle andre var hvite. Jeg trodde at hun bare var paranoid fordi slik oppførsel har jeg aldri opplevd før og jeg trodde virkelig ikke at folk var slik enda.

Men da jeg flyttet til England la jeg merke til at de mørke var ofte venner med andre mørke og nesten aldri med hvite. Men hvis det var mørke amerikanere og canadiere var de ofte venner med hvite. Hvis det var mørke fra afrikanske land ville de være med andre fra afrikanske land og ikke med britiske mørke. Kineserne på skolen var bare med andre kinesere. Japanere bare med Japanere. Mens resten var ofte blandet, men man kunne seg gjenger med indere selv om de ofte sosialiserte med hvite.

Det var utrolig komplisert å skjønne meg på hvem som kunne være med hvem. Alle var hyggelige, men man holdt seg innen for sin rase gruppe. Men saken er at ingen ville omtalt seg selv som rasist, men de unngår visse gruppe mennesker på grunn av nettopp rase. Er ikke det litt rasistisk da? Jeg skjønner jo at folk har ulike interesser og kulturer, og man vil gjerne sosialisere seg med andre mennesker som man selv, men er det så utrolig vanskelig å være i lag med andre også?

Så da venninnen min kom på besøk hos meg la jeg plutselig merke til at vi fikk masse blikk av de mørke på campus. Nesten som at de tenkte "Okay. Hva gjør hun mørke med hun hvite?" Jeg ble så overasket. Jeg spurte om venninnen min la merke til det også og hun sa at hun gjorde det, men at hun hadde lært seg å overse slikt fordi det var helt normalt at de reagerte sånn.

Helt normalt? Siden når er det helt normal at voksne mennesker reagerer negativt fordi en hvit og en mørk person er venner? Er det bare jeg som er så utrolig naiv at jeg tror at vi bor i en verden hvor rase ikke har noe å si? Jeg er skikkelig sjokket. Jeg blir fornærmet over at jeg skal bli dømt av menneske som ikke kjenner meg en gang fordi jeg er hvit og venninnen min er mørk. Vi er bestevenner og det sårer meg at andre ser på oss og tenker at vi ikke bør være i lag fordi hudfargen vår ikke matcher.

Endret 28. februar 2011 av Chiyo

[AnonymBruker]

Jeg bor i London og her er alle venneflokker mangefargete, så jeg tror ikke det er en generell trend.

[Chiyo]

Jeg bor i London og her er alle venneflokker mangefargete, så jeg tror ikke det er en generell trend.

Ja det har lagt merke til. Men det er sikkert fordi det er London og det er kjent for å være veldig multikulturelt. Jeg tror mindre plasser har mer raseskille. Selv bor jeg ikke så langt fra London, men ikke i selve byen.

[Gjest Heloise]

"Like barn" leker ofte "best" men jeg kan forestille meg at det varierer veldig etter hvor du er i verden, til og med hvor du er i byene... Sånn kan det være her også. Da jeg gikk på VGS i Oslo var det innimellom slik at hvis jeg gikk med en mørk jente fra klassen min så så hennes andre venner rart på henne, fordi jeg er lys. I en klasse holdt "gruppene" seg mest sammen hver for seg, men i en annen jeg gikk i var vi alle godt og blandet og gikk nesten for godt overens

En av mine beste venninner i barndommer derimot var sort og vi fikk aldri kommentarer eller blikk. Jeg tror miljøet man vokser opp i og er i avgjør hvordan man blir behandlet som med det meste annet. Integrering er ikke alltid så enkelt. Jeg kunne ønske folk så forbi farge mye mer enn de gjør idag... Verden har kommet litt lenger, men ikke helt i mål enda.

Religion og livssyn blir jo noe annet igjen - Er klart jeg kan ha litt vanskelig å ha ting til felles og noe å snakke om med ekstremt konservative muslimer (bare et eksempel!), men det har ikke noe med farge å gjøre.

[AnonymBruker]

Ja, hunden min skiller helt klart på raser, hun eeelsker Collier, mens hun ikke er så begeistet for Settere..

Det er forsåvidt forskjell på det norske begrepet "rase" og det engelske begrepet "race"..

Mennesker er ikke inndelt i raser! Det er kan være større genetisk variasjon mellom to mennesker i afrika enn det feks er mellom en normann og en kineser. Noe som ikke er spesielt rart med tanke på at alle mennesker stammer fra Afrika, uansett etnisitet.

Ordet "rase" assosieres ofte med nazi-tyskland eller apartheid og rase-segregering.... hva med å kalle det etnisitet eller hudfarge?

[Chiyo]

Ordet "rase" assosieres ofte med nazi-tyskland eller apartheid og rase-segregering.... hva med å kalle det etnisitet eller hudfarge?

Ja hvis man skal være hårsår om det tema. MEN det svarer ikke på mitt spørsmål her. Det du sier er ikke relevant i det hele tatt, så hvis du har noe tanker om hvorfor mennesker omgås bare med andre som har samme hudfarge så setter jeg gjerne pris på det. Ellers kan du starte din egen tråd om man bør bruke begrepet "rase" om mennesker eller bare dyr. For det kan jo diskuteres. Bare ikke her.

[AnonymBruker]

Kan jo bare snakke for neg selv, men nei, det har ikke noe å si. Og burde heller ikke ha noe å si.

All the colors of the world should be

lovin' each other wholeheartedly.

yes it's alright,take my message to your brother and tell him twice.

spread the word who tried to teach the man who is hatin' his brother,

when hate won't do

'cause we're all the same

yes the blood inside of me is inside of you

[Tears.of.the.Sun]

Jeg syns at det er trist at noen tenker på den måten som du forklarer. Jeg har venner i alle mulige former, fasonger og farger og ingen ser ut til å bry seg om det i det heletatt. De eneste som reagerer reagerer positivt isåfall.

For min del kan du være 100 kilo og gul, eller du kan være 50 kg og brun, eller du kan være hvit og 90 kg. Du kan ha små pupper, store pupper, rufsete hår, kul stil, eller merkelig stil. Men så lenge personligheten passer min, og så lenge personen har humor, selvironi og en omsorg og omtanke som passer min, så fins det inget problem!! Men det er tydelig at

[Anglofil]

Jeg er selv oppvokst i et mulikulturelt miljø, og er vant til å ha venner fra alle verdens hjørner. Jeg synes det er trist at det skal være slik du beskriver ts, men det er nok ikke så uvanlig som vi kanskje kan tro. Minner meg om en romantisk komedie som jeg så her forleden, filmen Something New fra 2006. Man kan si hva man vil om filmen, men problemstillingen som den tar opp er nesten den samme. Det er hvit mann møter svart jente, hennes svarte venner er ikke fornøyd med at hun har fått en hvit kjæreste, de får lange blikk etter seg og filmen viser tydelig at er man svart så holder man seg til sin egen farge.

Det er trist at det skal være slik, det er ikke noe jeg støtter, men det er dog ikke noe annerledes egentlig ift hvordan man ser enkelte folkegrupper holder mer til sine egne enn utenforstående. Det har jeg selv opplevd, men ikke i den ekstreme graden hvor vi ikke fikk leke med hverandre pga hudfarge eller annen tilhørighet. Heldigvis.

Mvh Yvonne

Endret 1. mars 2011 av Yvonne

[Tiarra]

Jeg er mørk og har/ har hatt mange hvite venner. Da jeg gikk i voksenopplæringen og hengte med mine hvite venner, ble mine andre venner litt irriterte. For de var aldri sammen med hvite og helst ville ha meg på deres bord. Det som var merkelig her, var at de "andre" var av mange forskillige etnisiteter. Afrikanere, pakistanere, iranere og noen fra Brasil, var gjerne sammen. Og nordmennene sammen med nordmenn, fant på ting også utenom skolen, som inegen andre var med på.

Da jeg gikk på høgskolen, var det ikke altfor mange fargede som gikk i min klasse og de få var blandet med resten, bortsett fra en fra Afrika. Jeg prøvde så godt å få henne med i gjengen, men hun trivdes i å være for seg.

Min søster bor i London og hun har ikke en eneste hvit venn. I de skolene hun gikk på, var gruppene som du beskriver.

Men når det er sagt, så tror jeg at problemstillingen er utbredt i England enn i Norge. Ettersom Norge har mye mindre fargede mennesker enn England, blir det vanskelig for dem å flokke seg i mellom, for da blir de jo isolerte fra resten av samfunnet. Mens i England er det større sjanse for at de kan være i slike grupper og fortsatt fungere godt i samfunnet. Kanksje?

Jeg tror at grunnen til at man er med folk fra sin egen rase, er at man kanskje føler seg mest "hjemme" med sine egne.

Endret 1. mars 2011 av Tiarra

[Chiyo]

Jeg tror at grunnen til at man er med folk fra sin egen rase, er at man kanskje føler seg mest "hjemme" med sine egne.

Ja det er et poeng der. Personlig kommer jeg veldig godt over ens med nordmenn på skolen min fordi vi bor alle i utlandet og vi får ganske lite kontakt med "vår verden" og da er det godt å ha andre norske å prate med av og til.

Men det er trist at noen skal ha negativ innstilling til at folk fra forskjellige grupper vil sosialisere seg med hverandre.

[Katana]

Personlighet, hvordan du er som menneske er det som avgjør for min del.

Hvilken etnisitet et menneske har spiller ingen rolle.

[AnonymBruker]

På min skole (vidregående) i Oslo er det sånn. Men ikke etter rase men etter om man er utlending eller ikke.. Det er sånn at utlendingene ikke vil henge med nordmennene. Jeg har hørt de sagt "Var det noen nordmenn som hørte det"? "Nordmenn er så kjederlige" "Vi passer ikke isammen med nordmenn" osv. Og da er det både pakistanere, afrikanere, tyrkere osv som går isammen mot nordmenn på en måte.. Dette syns jeg er rasisme rett og slett, at de skal sette oss i en nagativ gruppe fordi vi er nordmenn.. Herreud, vi bor i Norge..

[Gjest Bjørn82]

Forskjellig rase betyr ofte forskjellig kultur. Kulturforskjeller passer ofte dårlig sammen. Passer de dårlig sammen passer folk dårlig sammen. så vennskap innenfor sin egen rase er nok ofte en større suksess enn vennskap på tvers av sin egen rase.

[AnonymBruker]

Jeg holder meg til min egen rase. Jeg kunne aldri tenke meg å bli venn med noen av en annen rase. Så fikk jeg hund, og da innså jeg at det er ikke bare den menneskelige rase som man kan være venn med. Nå er jeg ikke så opptatt av rase lenger.

[AnonymBruker]

Jeg holder meg til min egen rase. Jeg kunne aldri tenke meg å bli venn med noen av en annen rase. Så fikk jeg hund, og da innså jeg at det er ikke bare den menneskelige rase som man kan være venn med. Nå er jeg ikke så opptatt av rase lenger.

Hva skal en gjøre for unngå usaklige kommentarer.