Kan angst gi så sterke symptomer?!

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 27 år som har slitt med sosial angst siden barndommen.

Har en fobi for å kaste opp eller skjelve på hendene i offentlige sammenhenger.

Er utrolig slitsom. Har på tross av dette kommet meg gjennom et høyere studium

og har nå en godt betalt "karrierejobb" i næringslivet. Har ikke jobbet så lenge

ett år, men er allerede dødssliten. Jobben innebærer en del kundemøter

og presentasjoner, og for meg er det et mareritt. Går til psykolog som har anbefalt

meg å ta 1 sobril i forkant av slike krevende hendelser for å overleve. Han sier at

angsten vil avta med tiden når jeg er mer inne i gamet. Problemet er bare at jeg

føler at stressnivået ikke synker. Denne uken hadde var spesielt fylt med stressende

events og jeg har vært dårlig i magen og sovet dårlig hele uken. I dag skulle vi

i kundemøte, og til tross for at jeg hadde tatt 1 sobril 2 timer i forkant (10 mg)

sto jeg og brakk meg på p-plassen før jeg skulle dra opp på møtet. Var så uvel og

uggen at jeg er usikker på om det kun var angst eller om jeg faktisk har hatt et magevirus.

møtet gikk forsåvidt greit men resten av dagen var jeg utslitt og på gråten pga

den store påkjenningen. Jeg har nå begynt å vurdere om jeg i det hele tatt har noe

i nærignslivet å gjøre. jeg får tilbakemeldinger på at jeg er flink, men koster

dette meg så mye at jeg faktisk ødelegger helsen min? Er redd for å få magesår,

bli utbrent, etc. Er det noen som har noen lignende erfaringer eller trøstens ord?

[Gjest Consensio]

Gå til en annen psykolog?

Istedenfor å anbefale deg en sobril i forkant av slike ting, så burde han heller ha lært deg andre teknikker for å kunne mestre oppgaver.

Om han har prøvd å lære deg det, så kanskje han rett og slett ikke har klart det.

Ser nå at det kanskje høres "krast" ut, men jeg mener det virkelig. Det kan lønne seg å bytte psykolog, gjerne til en som har interessefeltet på angst o.l.

for din angst blir jo ikke akkurat noe bedre ved å slutte i jobben heller. Da forteller du jo bare "alarmsentralen" i hodet at "ja...dette var skikkelig farlig og det er jammen godt at jeg kom meg bort i tide." om du forstår hva jeg mener.

Endret 25. februar 2011 av Consensio

[Gjest Gjest]

Jeg har sosial angst, har ikke greid å fullføre skole pga det og er arbeidsledig. Du har vært kjempeflink som har fullført skolen og er ute i full jobb. Jeg tar som regel en sobril før jeg skal noe som jeg vet jeg kommer til å få angst av. Jeg bruker 15mg så den er litt sterkere enn din. Kanskje du skulle snakke med legen din om du kunne få litt sterkere dose eller om du kan ta to stk før møter? Bare pass på fordi man kan jo bli litt fjern/distansert og det er vel ikke akkurat noe du vil andre skal se.

Jeg pleier ikke bli kvalm så ofte slik som deg men får heller en ekstrem følelse av ubehag i kroppen og at jeg må komme meg bort fra situasjonen så fort som mulig, kombinert med pusteproblemer. Det er ofte sånn at jeg føler for å løpe vekk, og noen ganger gjør jeg det også.

Synes du skal stole på psykologen din og gjøre som han sier, men ta dette opp med han også.

[AnonymBruker]

"godt" å høre at det ikke bare er meg....

vil bare si med en gang at medikamenter er siste utvei, og jeg forstår ikke hvorfor du har fått disse pillene....du skal tross alt være i jobb mer en korte perioder, og slike medikamenter er ofte avhengighetsskapende - i tillegg til at de ALDRI fjerner årsaken til angsten eller hjelper deg overkomme det.

er ca samme alder som deg, og samme situasjon. har vært i et krevende program for "elitekandidater" etter endt utdannelse hvor man hadde flere bedriftsplasseringer, og da hadde jeg skikkelig angst.

Ikke sosial angst, men angst for å måtte kaste opp/bli dårlig i magen. I tillegg til generell angst.

Jeg taklet det tidvis veldig dårlig, og følte meg veldig alene blandt alle de andre kandidatene som virket så oppegående utad....gråt ofte for meg selv både hjemme og på jobb, hadde så angst at jeg nesten ikke klarte komme meg ut døren.

avlyste flere møter på jobb...... :S

det var utrolig dumt gjort, for angsten ble mye verre av det.

Jeg fikk ikke piller av hverken lege eller psykolog, men gikk til behandling hos en som hadde ganske god peiling på angstproblematikk.

I tillegg til dette leste jeg litteratur hjemme:

http://www.amazon.com/Mindfulness-Acceptance-Workbook-Anxiety-Commitment/dp/1572244992/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1298675137&sr=8-1

De fysiske symptomene av angsten har gitt seg veldig, men tankene er der fortsatt.

Og neste uke skal jeg i intervju til en skikkelig typisk "karrierejobb", intervjueren er en meget kjent person med mye makt og innflytelse..... - og som vanlig legger jeg opp til katastrofetankegang.....men jeg er blitt mye bedre til å håndtere disse tankene - og disse "mentale videoene" man spiller av i hodet hele tiden på hvordan man tror det skal bli.

Jeg har slitt hele livet med fobi for å kaste opp - sålenge jeg kan huske, og jeg har kommet til det punkt hvor jeg innser at dette er en del av livet mitt.

Uansett hvor enkelt eller utfordrende livet mitt blir, så vil dette være en del av meg.

Hver gang disse tankene dukker opp, så tenker jeg nå "Jaja - det er bare å venne seg til det, for dette vil du tenke hundretusen ganger til".

På den måten skjønner jeg litt mer at det er tanker, og ikke faktisk tilfelle. Det blir mer ufarliggjort. Jeg bestemmer meg for å håndtere en eventuell situasjon der og da, og etter mye øvelse går det fremover

Angsten din går ikke bort av at du bytter jobb dessverre. Du vil bare utvikle nye fokusområder for angsten(bussturen hjem, butikken, lunchen, sosiale treff etc) - så mitt tips er å oppsøke en psykolog som er dreven på angstproblematikk.

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra å ha innstillingen "jeg klarer ALT!" til å bli ødelagt av angst, jeg skalv, sov ikke, levde på cola og yogurt fordi det var det eneste jeg klarte å få ned. Jeg er i midten av tjueåra og ble sånn av for stort press. Nå er jeg sykemeldt og utbrent.

Kanskje du kan få jobbe mindre? Gå ned til 80% stilling eller noe? Det at stressnivået ikke synker høres for meg ut som at du står i fare for å bli utbrent. Du har heldigvis muligheten til å gjøre noe med det før du ender opp som meg, på nav...

[AnonymBruker]

Jeg lider også av sosial angst, med den største frykten som deg - å kaste opp. Og jeg ender opp med å hyperventilere i frykt for å kaste opp. Tjohei.

Men jeg gikk på et stressmestringskurs. Dette skal være tilgjengelig for alle, og helt gratis. Spørr legen din om dette, eller søk om det på nett. Der lærte vi en del metoder for å roe ned stressnivået. Og jeg bruker disse metodene nesten daglig. Brukte pusten og tankens kraft for å "lande".

Ja og ang dette med frykten for å kaste opp - jeg har i noen år nå ikke klart å ta bussen (og med dette til og med fått med meg NAV for å beholde bilen) Men innimellom MÅ jeg ta bussen. Da tar jeg med meg en pose i veska og må jeg kaste opp, så har jeg ihvertfall posen. Og så står jeg alltid nære utgangen om det ikke er ledig sete ved døra. Og jeg vet at bussen stopper, til og med på hovedveier, om du roper høyt nok

[AnonymBruker]

TS her!

Vi er mange som sliter, tydeligvis. Å gå ned til 80 % jobb har jeg ikke økonomisk mulighet til

å gjøre, dessuten vil jeg ikke få det innvilget. I min bransje må du yte, ellers åker du rett ut. Jeg går til psykolog 2 ggr i måneden, og det er vel det som har reddet meg sålangt. Jeg er redd for å bli utbrent, og jeg kjenner at jeg går på akkord med meg selv, men jeg VIL KLARE DETTE! Til dere som skriver at dere har havnet på NAV, jeg har troen på at dere kan få hjelp og komme tilbake dit dere var. Ikke gi opp! Er det forresten noen som kan anbefale yoga workshops eller lignende?