trist...

27. oktober 2003

mitt søskenbarn tok sitt eget liv natt til søndag.... 20 år gammel... En gutt full av latter, så mange drømmer og planer, en skikkelig gla gutt. Nå er han ikke mer, får aldri se han igjen, aldri høre han le... Det er så utrolig vanskelig å forstå, men vi vil aldri forstå det, nå er det et faktum at vi bare må akseptere det... Jeg tenker på foreldrene, broren, alle de som sto ham så nær, jeg tenker på frustrasjonen han må ha følt i det han ikke så en annen utvei enn å gjøre ende på livet sitt, hva tenkte han? hvordan føles det å gjøre til løkka som skal ende alt? Hadde han smerter før livet ebbet ut? Tenkte han på noen? Spørsmål vi akdri får svar på, spørsmål som for all tid vil stå ubesvart. Jeg gruer til begravelsen.... det blir tungt å følge ham til sitt siste hvilested, tungt å se de aller nermeste lide tapet av en så flott gutt! Tungt å kjenne på savnet, tungt å vite at aldri, aldri skal jeg se han igjen i livet....