Norske ungdommer

[AnonymBruker]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6574459 Nettet kryr av slike nyheter.

Hva om folk faktisk søker litt på nettet og tar en liten titt på hvordan den norske ungdommen har det mens du rynker på nesen av rosabloggere, jan thomas og kjøper Pcer i julegave til søtnosen din samtidig?

[Gjest Susieseys]

Innleggene dine i ettertid inneholder en del kommentarer om svensker i Norge men hovedinnlegget ditt, som jeg glemte å referere direkte til og som du nå har quotet, inneholder en setning. Må derfor beklage og si at jeg ga denne ene setningen lite tanke i forhold til resten av innlegget ditt:)

Skal endre litt på den ene setningen din og så er jeg enig:

For jeg har et inntrykk av at holdningene til en del norske ungdomer er et problem.

Og så skal jeg legge meg:) *gjesp* ^^

Håper dere, som leser tråden, får eg god vinterferie<3

(enten dere har fri og/eller arbeider)

[Gjest Partysvenske]

Jeg vet ærlig talt ikke jeg. Er litt forvirret av det jeg ser rundt meg og synes generelt at ungdommer er skumle, enda det ikke er så lenge siden jeg var der selv.

Er det snakk om bortskjemthet? Har man det altfor godt her i landet, slik at alt kommer på et sølvfat uansett?

Men hvem har oppdratt dem? Hva gjør mor og far?

Ja. De er vokst opp mens mor og far sender smser med dem istedet for å snakke med dem. Lager middag i all hast og ser på tv etterpå.

Er det rart de er så oppmerksomhetssyke?

Skjønner at det er hårsårt, men sånn går nu dagan uansett!

[AnonymBruker]

Det er jo ikke mitt problem at andre vil ha sommerjobb i sommer for å overleve ferien, men sliter med å bli tatt seriøst/få jobb fordi jeg har et rykte på meg til å være lat, være opptatt av pc-spill, shopping eller fantasien min/meg selv :gjeiper:

Jo, jeg synes faktisk alle har et ansvar for å skape et bærekraftig samfunn! Og jeg synes det er bra at noen ungdommer reagerer på dette ilag med meg!

[Troilltøva]

hmm da må jeg være unntak tror jeg.

Jeg har aldri fått en eneste tv, pc eller telefon (eller fått betalt telefonregninger) eller klær, sminke o.l. annet enn om det har vært nødvendige ting.

Jeg har selvsagt av og til i løpet av årene fått klær o.l. som gave til jul/bursdag eller de få gangene mamma har villet skjemme meg bort litt. Men det har alldeles ikke vært ofte, fikk streng beskjed om at når jeg jobber kan jeg kjøpe tingene jeg ønsker meg og har lyst på (les. spare og prioritere!). Jeg begynte og jobbe da jeg var 14-15 år, og hadde både 1 og 2 og en periode 3 jobber i tillegg til skole.

Nå i voksen alder har jeg fått mye økonomisk hjelp fra de, da jeg ikke har hatt noe annet valg enn og spørre de i kriser og pga sykdom. Og de har bedre råd nå enn før, så det har vært greit for de heldigvis.

Min bror derimot har vært helt motsatt, han har vært slapp på skole, flink til og sløse penger (måneds/ukes penger fra mamma og pappa) og hadde den "mamma og pappa fikser det"-mentaliteten når det kommer til økonomi og andre ting også, ganske sløv å naiv.

Han brukte MAAAANGE timer foran pc`n med og spille wow o.l. og begynte ikke og jobbe før i en alder av 18 nesten 19 år etter ett år på folkehøgskole i en annen kant av landet.

Og siden han ikke ville flytte til hjem igjen til foreldrene våres pga vennene og nettverket han hadde fått der og plutselig oppdaget at det er dyrt og leve, så fikk han seg omsider en jobb han trives veldig godt i.

Han har blitt mer voksen og ansvarsbevist, og har oppdaget at det å leve og å bo ikke er bare bare. Noe jeg, mamma og pappa er VELDIG VELDIG glade for at han har innsett. Vi har hatt våres tvil om hvordan det ville gå og regnet med han ville flytte hjem igjen, så jeg er veldig stolt av han nå

[Gjest Ts]

hmm da må jeg være unntak tror jeg.

Jeg har aldri fått en eneste tv, pc eller telefon (eller fått betalt telefonregninger) eller klær, sminke o.l. annet enn om det har vært nødvendige ting.

Jeg har selvsagt av og til i løpet av årene fått klær o.l. som gave til jul/bursdag eller de få gangene mamma har villet skjemme meg bort litt. Men det har alldeles ikke vært ofte, fikk streng beskjed om at når jeg jobber kan jeg kjøpe tingene jeg ønsker meg og har lyst på (les. spare og prioritere!). Jeg begynte og jobbe da jeg var 14-15 år, og hadde både 1 og 2 og en periode 3 jobber i tillegg til skole.

Nå i voksen alder har jeg fått mye økonomisk hjelp fra de, da jeg ikke har hatt noe annet valg enn og spørre de i kriser og pga sykdom. Og de har bedre råd nå enn før, så det har vært greit for de heldigvis.

Min bror derimot har vært helt motsatt, han har vært slapp på skole, flink til og sløse penger (måneds/ukes penger fra mamma og pappa) og hadde den "mamma og pappa fikser det"-mentaliteten når det kommer til økonomi og andre ting også, ganske sløv å naiv.

Han brukte MAAAANGE timer foran pc`n med og spille wow o.l. og begynte ikke og jobbe før i en alder av 18 nesten 19 år etter ett år på folkehøgskole i en annen kant av landet.

Og siden han ikke ville flytte til hjem igjen til foreldrene våres pga vennene og nettverket han hadde fått der og plutselig oppdaget at det er dyrt og leve, så fikk han seg omsider en jobb han trives veldig godt i.

Han har blitt mer voksen og ansvarsbevist, og har oppdaget at det å leve og å bo ikke er bare bare. Noe jeg, mamma og pappa er VELDIG VELDIG glade for at han har innsett. Vi har hatt våres tvil om hvordan det ville gå og regnet med han ville flytte hjem igjen, så jeg er veldig stolt av han nå

Stor applaus til både foreldrene dine, deg og din bror.

Jeg sier ikke at vi skal bli så redde for å spørre foreldre om hjelp at vi sitter og spiser gjennom tv-spill enn å spise i virkeligheten. Når det virkelig er ille tror jeg de fleste foreldre ønsker at man skal føle seg trygg nok til å be om hjelp!

Men man må være forsiktig slik at det ikke blir så trygt at det blir prioritert fremfor å jobbe for seg selv.

[AnonymBruker]

En ungdom er jo stort sett et resultat av foreldre, har man foreldre som er lager regler og oppdrar en får man kanskje "bedre" barn enn foreldre som ikke bryr seg. Om man har foreldre som har økonomi til å hjelpe, så får man så klart mer enn de som har foreldre med stram økonomi.

Jeg er selv 21, har alltid fått det jeg har trengt og mere til, har hatt jobb siden jeg var 15, det er kun nå når jeg studerer at jeg har valgt å ta flere studiepoeng og prioriterer skole før jobb.

Jeg er født og oppvokst på vestkanten, med foreldre som har sponset det meste, jeg er ærlig om at det fortsatt er foreldrene mine som betaler telefonregningene mine, jeg vet jeg alltid har noen å ringe hvis jeg skulle trenge noe jeg ikke har råd til.

Jeg ville aldri satt noe krav om at foreldrene mine skulle gi meg ditt og datt, men samtidig sier jeg heller ikke nei når de vil hjelpe. Når pcen min streiket i januar fikk jeg en macbook pro, ettersom uten pc hadde jeg måttet avbryte mine studier da det er et krav at alle oppgaver skal leveres i "typed" form, altså på data. Jeg fikk en iphone rett før jul, da mobilen min begynte å svikte.

Foreldrene mine har råd til å kjøpe ting til både meg og mine søsken, i tillegg til at de kan kjøpe det de selv ønsker og dra på de feriene de føler for.

Jeg er muligens bortskjemt i den form at jeg får det jeg trenger og det alltid har vært slik, men samtidig vil jeg si det er stor forskjell på de barna som krever ny pc, ny mobil av foreldrene sine. Jeg ville aldri i mine villeste drømmer krevd noe av mine foreldre, men jeg har heller ikke et snev av dårlig samvittighet for de tingene jeg får, ettersom jeg vet de aldri ville gitt slike gaver hvis de ikke hadde villet og hatt råd til det.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke enig med deg ts. Synes du skjærer alle over en kam! Selv er jeg 17 år, oppvokst på Oslo vest, i en velstående kjernefamilie. Foreldrene mine dekker alt jeg trenger, og vi kjøper klær, sko, sminke osv ganske ofte, som en koselig ting å gjøre sammen. Jeg går på privatskole som de betaler, og er helt sikkert definisjonen din på HÅPLØS ungdom... Men jeg jobber hardt med skolearbeid, får veldig gode karakterer, jobber deltid i en butikk og sparer mye av inntekten min til studietiden. Har dog planer om å bo hjemme en god stund, slik at jeg slipper å ta opp studielån alle studieårene mine. Planlegger å bli siviløkonom. Er over middels moteinteressert og glad i å reise, noe jeg ofte gjør sammen med familien. Vi ferierer også gjerne på en av hyttene våre. . Jeg er ikke bekymret for fremtiden, selv om du sikkert tror at jeg en dag kommer til å måtte "face the reality" :-) Jeg kan ingenting for at jeg er født inn i en velstående familie, men jeg er takknemlig for det og tenker ofte på hvor fint jeg har det. I tillegg donerer vi en del penger til veldedige formål årlig. Så hvilken av kategoriene dine passer jeg inn i????

[Gjest Ts]

Jeg er selv 21, har alltid fått det jeg har trengt og mere til, har hatt jobb siden jeg var 15, det er kun nå når jeg studerer at jeg har valgt å ta flere studiepoeng og prioriterer skole før jobb.

Når pcen min streiket i januar fikk jeg en macbook pro, ettersom uten pc hadde jeg måttet avbryte mine studier da det er et krav at alle oppgaver skal leveres i "typed" form, altså på data. Jeg fikk en iphone rett før jul, da mobilen min begynte å svikte.

Du har altså mulighet til å prioritere skole nå istedet for ny mobil og pc? Hva gikk stipendet til? skal ikke det prioritere skolesaker?

Det går an å prøve å tenke litt og ta ansvar.

[Gjest Ts]

Jeg er ikke enig med deg ts. Synes du skjærer alle over en kam! Selv er jeg 17 år, oppvokst på Oslo vest, i en velstående kjernefamilie. Foreldrene mine dekker alt jeg trenger, og vi kjøper klær, sko, sminke osv ganske ofte, som en koselig ting å gjøre sammen. Jeg går på privatskole som de betaler, og er helt sikkert definisjonen din på HÅPLØS ungdom... Men jeg jobber hardt med skolearbeid, får veldig gode karakterer, jobber deltid i en butikk og sparer mye av inntekten min til studietiden. Har dog planer om å bo hjemme en god stund, slik at jeg slipper å ta opp studielån alle studieårene mine. Planlegger å bli siviløkonom. Er over middels moteinteressert og glad i å reise, noe jeg ofte gjør sammen med familien. Vi ferierer også gjerne på en av hyttene våre. . Jeg er ikke bekymret for fremtiden, selv om du sikkert tror at jeg en dag kommer til å måtte "face the reality" :-) Jeg kan ingenting for at jeg er født inn i en velstående familie, men jeg er takknemlig for det og tenker ofte på hvor fint jeg har det. I tillegg donerer vi en del penger til veldedige formål årlig. Så hvilken av kategoriene dine passer jeg inn i????

Jeg kunne ha gjettet at du var oppdratt av Jan thomas, feks.

Men jeg gjør ikke det. Kanskje foreldrene dine er helt toppers! Kanskje du er helt toppers! Kanskje til og med julenissen kommer helt fra USA for å gi dere julegavene neste år...

Men har dette noe med saken å gjøre? Du mener altså at dette ikke er et problem for deg, fordi DU ikke er sånn?

[Gjest Ts]

Men har dette noe med saken å gjøre?

Du mener altså at saken min ikke gjelder i norge (bevis det gjerne, at svenske ungdommer blir prioritert) fordi du...ja, hva da?

Rettet min egen formulering. -Ts.

[AnonymBruker]

Nei, jeg gir deg et eksempel på at det er MANGE av dagens ungdom som ikke er så håpløse som det virker for meg at du synes. Det kommer helt ann på hvor du leter det, vet du! Det finnes mange ungdommer som verken sitter på facebook/kg hele dagen, er altfor opptatt av sminke og skjønnhet, eller et av de andre eksemplene du kom med.

[AnonymBruker]

Du har altså mulighet til å prioritere skole nå istedet for ny mobil og pc? Hva gikk stipendet til? skal ikke det prioritere skolesaker?

Det går an å prøve å tenke litt og ta ansvar.

Nå har jeg vel strengt talt ikke uttalt meg noe om jeg har tatt opp studielån eller får stipend, men mine penger har ikke gått til verken mobil eller pc, ettersom det var mine foreldre som sponset dette.

Sammenlignet med mange av mine medelever som jobber deltid ved siden av skolen, så gjør jeg det bedre, jeg har hittil fått A i alt (er nå i gang med mitt fjerde semester), så for meg så er det helt rett å prioritere skole og lesing fremfor skole og deltidsjobb.

Jeg har hatt som mål helt fra begynnelsen av mitt studieliv om å få A i alt, det har jeg hittill fått. Jeg vil ha en jobb jeg vil trives med, og som kan gi med tilsvarende økonomisk stabilitet som mine foreldre og besteforeldre har hatt.

Når/Hvis jeg får barn vil jeg kunne gi dem de godene jeg har hatt og fortsatt har, jeg vil for eksempel ikke at de skal bli dømmende og bittre over at noen har mer. Det vil alltid være noen som har mer fordi det er slik livet er, men man behøver ikke skjære alle over en kam eller spre galle på et forum fordi man selv er bitter over at livet ikke gikk så bra og at man kanskje ikke har muligheten til å ha samme økonomisk frihet som andre.

[Troilltøva]

Stor applaus til både foreldrene dine, deg og din bror.

Jeg sier ikke at vi skal bli så redde for å spørre foreldre om hjelp at vi sitter og spiser gjennom tv-spill enn å spise i virkeligheten. Når det virkelig er ille tror jeg de fleste foreldre ønsker at man skal føle seg trygg nok til å be om hjelp!

Men man må være forsiktig slik at det ikke blir så trygt at det blir prioritert fremfor å jobbe for seg selv.

Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor han har fått sydd puter under armene mer enn det jeg fikk

Men han var som sagt sløv og gadd ikke jobbe, han gadd så vidt gå på skolen.

Men for å tenke litt fremmover selv, om jeg har veldig god inntekt når jeg får mann og barn så vil jeg selvsagt kunne ha råd til og bruke mer penger på de, noe jeg kanskje også kommer til og gjøre. MEN pga de verdiene jeg selv har lært av det å jobbe og tjene egne penger så vil det være noe jeg setter høyt og lære mine fremtidige barn. De skal ikke tro at de får alt de vil ha her i verden gratis, men det kan godt hende jeg kjøper de en pc og/eller en mobil og kanskje til og med førerkortet, nettopp fordi jeg har råd og kan. Men det fins en grense.

[Gjest Ts]

Nei, jeg gir deg et eksempel på at det er MANGE av dagens ungdom som ikke er så håpløse som det virker for meg at du synes. Det kommer helt ann på hvor du leter det, vet du! Det finnes mange ungdommer som verken sitter på facebook/kg hele dagen, er altfor opptatt av sminke og skjønnhet, eller et av de andre eksemplene du kom med.

Så du mener at jeg er helt på bærtur? Jeg setter ting på spissen, ja! Men jeg er ikke på bærtur. Da må du gjerne motbevise at arbeidsgivere ikke prioriterer svenske ungdommer istedet for norske ungdommer. Om du motbeviser at dette ikke er et faktum skal du gjerne få en applaus!

Hadde jo vært helt toppers om norske ungdom ikke hadde ryktet på seg til å være late og mer opptatt av mote enn jobb osv Let`s surf on the internet. Jeg anbefaler deg å lese aviser... Avisene heter Dagbladet, vg, Aftenposten også finner du mange lokalaviser! Nei, ikke MAG.

[Gjest Ts]

man behøver ikke skjære alle over en kam eller spre galle på et forum fordi man selv er bitter over at livet ikke gikk så bra og at man kanskje ikke har muligheten til å ha samme økonomisk frihet som andre.

Har jeg nevnt hva familien min tjener eller noe?

Jeg er nok bare en student som ønsker å få meg sommerjobb, bli tatt seriøst og klare meg selv. Selv om mamma og pappa tjener masse Der gikk jo den kommentaren i søpla! Du er helt på villspor.

Er ganske rart at folk er så opptatt i sin egen boble at de ikke skjønner et enkelt faktum Det er jo akkurat dette jeg prøver å få frem,da!

[AnonymBruker]

Unnskyld meg? Jeg leser lokalavisen, Aftenposten og VG hver dag, er medlem i et politisk parti og er godt over gjennomsnittet samfunnsengasjert for en 17-åring å være... Jeg leser ca tre skjønnlitterære bøker i mnd, i tillegg til Det Nye, MAG og Cosmopolitan. Det er godt mulig at svenskene er høyere prioritert til såkalte "drittjobber", som å skrelle bananer for eksempel, men sikkert 70 % av mine venner har deltidsjobb, og hadde de vært helt dumme, så hadde det vel stått en svenske istendenfor dem, bak kassen i butikken der de jobber? Eller tar jeg helt feil nå? Mitt poeng her er at du fremstiller dagens ungdom som håpløse, og jeg er en av dem, og jeg VET at det ikke er faktum for de fleste av oss.

[Gjest tS]

Du sier drittjobber? Drittjobber kan man godt ta når det er den eneste muligheten. Sånn er det FAKTISK!

Dessuten er jeg ikke opptatt av det følelsesladete innovervendte inntrykket. Men du har SIKKERT rett i det du føler

Det jeg sier er feil fordi du føler at det er feil

[AnonymBruker]

Såvidt jeg vet er arbeidsledigheten for ungdom høyere i sverige enn i norge, da er det ikke rart at de kommer hit for å få jobb. Å skrelle bananer er nok ikke det ønsket som står høyest på jobblisten dersom man fikk velge, men så klart, dersom det er den eneste muligheten tar man jo jobben. Og for svenskene er det ofte den eneste muligheten, fordi de er dårligere vant enn oss nordmenn når det kommer til jobb, det er jo vanskeligere å få jobb i sverige. du provoserer meg virkelig med holdningen din til norsk ungdom, du skjærer alle over en kam og det viter om dårlig innsikt i hvordan ståa faktisk er.

[AnonymBruker]

Jeg er uansett student som alltid har jobbet vedsiden av studiene (drittjobber, faktisk. Men herregud så gøy vi faktisk har det uansett! Lønningspilsen er digg;)

Jeg passer veldig godt på tingene mine og jeg får en dårlig følelse når jeg møter en medstudent eller ungdom (ungdom=16-20) ødelegger pcen sin og bare går rett til foreldrene sine for å få seg ny. Det må jeg faktisk innrømme

Har sett dette flere ganger og jeg har til og med sett at de ikke engang passer på tingene sine. Men har ikke sagt noe