Meningen med livet?

[AnonymBruker]

Skriver dette innlegget som anonym da det er ganske personlig.

Vil gjerne ha svar fra dere som har slitt med angst og depresjoner i flere år, og kommet utav det.

Jeg sliter utrolig mye fortiden.. eller.. Jeg greier ikke helt å se om jeg sliter, eller om jeg bare er lat. Jeg går ikke på skole, eller jeg går, men har ikke vert der på evigheter, jeg synes det er et ork å dusje å sminke meg, og leiligheten ser ut som en søppeldynge.

Jeg har hopt av skolen flere ganger, og CVen min ser mer og mer håpløs ut. Jeg har bare fullført ungdomskolen, og hvordan skal jeg komme meg videre med bare det? Jeg har ingen motivasjon til å gå videre på skolen. Av og til tenker jeg at det beste hadde bare vert å avslutte alt, men dødsangsten stopper meg. Psykolog har jeg vert hos, homeopat også.. Og jeg går på medisiner. Jeg har dratt meg opp fra hvert et mørke hull siden jeg begynte å slite som 9åring. Hva i all verden skal jeg gjøre?

Beklager et forferdelig dårlig formulert innlegg, men slik ser hodet mitt altså ut for tiden..

[AnonymBruker]

Høres ut som typiske tegn på depresjon, og da bør du snakke med lege, evt. psykolog.

Det er bare du som kan finne ut av dette, med riktig hjelp. Det nytter lite om andre sier skjerp deg eller kommer med diverse råd. Ta en dusj, rydd leiligheten, gå ut og vær sammen med venner - alt dette VET du er lurt å gjøre. Men du greier ikke ta deg sammen. Og det er nettopp den vonde sirkelen som depresjon er; For å få det bedre må man ta seg selv i nakken, men for å greie det så må man ha ork og lyst til å prøve. Det er tungt.

Ta noen små steg her og der.. og så videre. Dette vet du også.

Snakk med noen. Oppsøk hjelp. Det blir ikke bedre av å gi etter for tungsinnet.