Snart bursdag

[Glamann]

Bare litt en snau måned igjen nå. Har vel egentlig aldri vert spesiellt sosial til å be inn til selskap og sånne ting. Det vil si jeg var det.

Har lyst til å be inn enkelte kolleger og bekjente bare på kaffe og kaker, men det jeg opplevde da jeg var yngre henger i masse. Er ikke bortskjemt med at folk vil feire meg.

Følte meg ikke mye verdt da jeg spurte om enkelte i klassen på videregående eller bekjente ville komme, men ingen møtte opp. Husker alle sånne "merkedager" som 18,20, 25 og 30.

Siste halvseriøse forsøket var vel da jeg var 25, men fikk da beskjed fra en om at man skal ha masse f**** på bursdagen.

Har blitt bedt inn til selskap hos folk i slekten. Da er det alltid noen andre enn den som har bursdag som har arrangert det.

Er vel egentlig det jeg også har håpet litt på å slippe å arrangere noe som helst.

Blir alltid nedfor og litt deprimert når det nærmer seg fødselsdagen min. Sikkert pga at jeg har lyst til å be inn noen og samtidig redd for å oppleve det samme som tidligere.

Fikk nok en psykisk knekk av de opplevelsene som gjorde at jeg sluttet å be folk uansett til meg. Har vel blitt litt asosial pga dette og all mobbingen.

litt av engstelsen er vel å be inn mange for så oppleve at det kanskje bare er en eller to som kommer.

Har vel egentlig ikke bedt til meg noen etter at jeg flyttet fra hjemstedet for mange år siden. Burde vel be inn de av kolleger og bekjente jeg har best kontakt med uten å lage noe voldsomt til lag av det.

Endret 20. februar 2011 av Glamann

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal be kolleger og bekjente på kaffe og kaker, hvis det er det du vil. Jeg skjønner at opplevelser fra barndoms-/ungdomstiden sitter hard i, men nå er du over 30(?) og kolleger/bekjente er vel i den samme alderen, og de fleste har da vokst av seg ungdomsfaktene. Jeg hadde blitt kjempeglad for å bli invitert av en kollega.

Du kan jo alltids "lufte" tanken, si at du har tenkt å kanskje invitere på kaffe/kaker, og se hvordan folk reagerer. Da vil du se hvem som evt. kommer/ikke kommer, og slipper å sitte å vente uten at noen kommer (det er det du er redd for, om jeg forstår deg rett?)

Uansett håper jeg du får en fin dag!

[Glamann]

Har flyttet så jeg bor ikke der jeg vokste opp, men sliter fortsatt litt med å være sosial.

Ja, har angst for at ingen møter opp. Har vel de siste årene ikke invitert noen på bursdag. Har dratt hjem til pappa da jeg har hatt angst for å be inn bekjente og kolleger.

Har vel litt mindreverdighetskomplekser også.

Ja, kan lufte tanken ved en anledning.

[Glamann]

Frister ikke til gjentagelse for å si det sånn.

Som det pleier dette, kun de nærmeste som møter opp. Kunne like godt latt være å invitere noen og dratt hjem til pappa som jeg alltid har gjort.

Var to "kompiser" som møtte opp og ingen av de drakk, men dro hjem litt før midnatt.

Ber inn 10 stykker + 5 av de nærmeste for å oppleve å bli nedverdiget på samme måten som tidligere. Ble dårlig med party i går gitt.

[AnonymBruker]

Var vel litt koselig selv om ikke mange møtte opp.

[Gjest Heloise]

Jeg er glad jeg har 2 venner, og det er kun de jeg inviterer når jeg har bursdag