Deprimert?

[hjelpønskes]

Hei alle sammen

Jeg er for tiden ute på ville veier og trenger till hjelp.

Ønsker å lufte litt tanker ang mine problemer og jeg beklager hvis dette er veldig uoversiktelig skrevet.

Jeg kan starte med å fortelle litt om meg selv.

Jeg er en gutt på 18 år som har vokst opp i en helt grei familie.

Jeg har i det siste fått en del problemer , som jeg sliter litt med. Vanskelig å forklare men jeg prøver.

Jeg har i flere år vært den typen som har spilt mye data, og jeg har derfor valgt å ta vare på de vennene som hadde de samme interessene. Jeg har i grunn droppet kontakten med de fleste fra Ungdomskolen og videregående skole. Dette er nok på grunn av forkjellige interesser osv.

Helt siden ungdomskolen så har jeg fordrevet tiden med å spille ” world of Warcraft ” sammen med en venn av meg. Det var så mye morsomt vi gjorde på spillet, og tiden den bare fløy ifra oss.

Men nå har spillet blitt endret og alt er helt annerledes. Ingen av vennene mine spiller lengre, og det gjør heller ikke jeg. Jeg har faktisk ikke brukt dataen min på lang tid.

I skrivende stund er jeg sykemeldt i 3 dager. ( Bronkitt )

Noe som er en stor nedtur for meg, ettersom jeg ikke engang kan gå fra stuen til badet, uten å bli veldig andpusten og må hoste veldig mye. Så er sjansen for at jeg kommer meg ut, den er veldig liten.

Greit nok at det bare er 3 dager, men jeg finner ikke roen i meg selv. Jeg er redd for jeg har ingenting å ta meg til osv. Dette fører til at jeg begynner å tenkte tilbake på ting osv

Noen eksempler

Hvis mine foreldre reiser vekk i en helg, og jeg er hjemme alene. Da går jeg rundt hjemme og tenker

” det er bare 1 dag igjen så er de hjemme. ”

Det er veldig vanskelig å beskrive hvordan jeg har det, men jeg tror jeg er ensom, vet ikke helt.

Jeg tenker for mye på ting og det gjør meg i grunn gal.

Jeg tar ofte overtid på jobben for der føler jeg meg så bra.

Hvis jeg ikke tar overtid på jobben så sitter jeg på gutterommet og venter på neste dag.

I skrivende stund så sitter jeg her og trøster meg selv. Prøver å tenkte på andre mennesker som har det mye verre enn meg, dette er den eneste måten jeg kan føle meg bedre på.

Jeg er heller ikke den typen som går på by’n og drikker øl. Selv om jeg lett kunne blitt med noen venner på byn, så føler jeg ingen behov for å drikke vekk muligheten til å kjøre bil. Jeg liker å være tilgjengelig hvis noe skule skje i familien eller lignede.

I skrivende stund sitter jeg her og ikke har noe å finne på, og da kommer som sakt tankene. ” hva skal jeg finne på ” jeg kjeder meg

Jeg kan jo legge til at jeg ikke kan se for meg selv flytte hjemmefra, jeg trenger noen rundt meg og det er viktig for meg.

Nok så u oversiktelig skrevet, men håper dere forstår hva jeg mener.

Poenget med denne posten, er å få råd til hvordan jeg kan bli kvitt disse problemene. Jeg har ikke snakket med lege eller psykolog ang dette. Er jeg alene om disse problemene.

Tusen takk for alle svar som eventuelt skulle komme, det hjelper meg virkelig.

Endret 20. februar 2011 av hjelpønskes

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke alene om å føle det slik. Og det er veldig lett å la seg selv gruble altfor mye på det, uten at det hjelper særlig.

Hva med å snakke med foreldrene dine om det?

Hva med å ta kontakt med vennene dine fra Wow-spillingen, hva gjør de på fritiden? Er det noe de gjør som du kan være med på? Kanskje flere av dem også føler seg ensomme?

Finnes det noen organiserte aktiviteter på hjemstedet ditt som kunne vært interessant? Idrettslag, supporterklubber, turlag, Røde Kors Ungdom, quiz-lag, dyrevern, ungdomspolitiske partier --- og så videre. Kanskje du oppdager noe du ikke trodde du kunne bli interessert i? Det er mye lettere å finne nye venner ved å være litt aktiv og oppsøke ting som dette.

Ikke vær redd for å være deg selv, det er garantert flere der ute som synes hverdagen kan være tung å håndtere. Vær åpen og vis at du er interessert i å bli kjent med folk og tilbringe tid sammen med dem.

Ikke mur deg inne, det finnes en hel verden av muligheter der ute, selv om det virker uoverkommelig akkurat nå..

[hjelpønskes]

Tusen takk for seriøst svar. Det hjelper virkelig å ha noen å lufte problemene med.

Jeg sitter virkelig pris på at det finnes mennesker der ute som er villige til å bruke sin fritid på å hjelpe andre.

Jeg fulgte rådet ditt og ringe han kompisen min som jeg spilte med, han er dessverre komt litt ut på kjøret og han har startet å røyke litt hasj. Men han røyker i så små mengder at han klarer å kontrollere seg. Jeg og han kompisen har stått hverandre nær, i flere år nå. Så jeg fortalte han rett ut at jeg kjedet meg og at jeg trengte å være med noen. Det virket som om han forstod problemet mitt og han sa selv at han også savnet å finne på ting med meg.

Føler meg mye bedre nå, takk skal du ha,

[AnonymBruker]

Jeg er over trevde og kan enda få på følelsen når foreldrene mine er på ferie, når kommer de hjem... Vi bor ikke sammen og jeg tror det er pga at de var i en krise og gikk fra hverandre når jeg var 7 år.

Når du er 18 er det ikke unormalt å føle det og savne foreldrene sine når de er borte. Det er fint at du har tatt kontakt med en venn av deg. Jeg kommer ikke med en pekefinger når det gjelder hasj, for jeg tror ikke du er typen til å ramle utenfor og tror heller du kan ha god innflytelse på han. Du virker veldig reflektert og moden til å være 18 år og jeg ville satt pris på å bli kjent med deg hvis jeg var litt yngre.

Etter en periode med mye dataspill, kan man oppleve tomhet og lite ork fordi det har opptat så mye tid og gitt kick. Kan du begynne med klatring, riding eller annen sport som får deg ut av døra og som kan erstatte spill?

[hjelpønskes]

Takker for alle svar.

I går kveld og i dag morres, frem til klokken 16:00 følte jeg meg helt utrolig topp. Men nå er det faktisk litt vanskelig.

Virker bokstavelig talt som om begeret skal renne over, og jeg aner ikke hvorfor. Det virker faktisk som om jeg blir gal av en eller annen grunn

Jeg kjenner ingen god kosefølelse av å sitte med pcen på fanget i sangen og se på tv

Jeg lurer på hvor jeg kan søke hjelp, trenger ikke hjelp i dag men gjerne i morgen

Hvem skal jeg gå til OSV.. Heldigvis har jeg klart å finne på noe å gjøre med min far i dag så nå forsvinner tankene. Men jeg ser frem til at det samme skjer i morgen også

Trenger jeg hjelp eller er det holdningen min som er feil?

jaja ingenting alvorligt kommer til å skje, jeg skal klare å beherske meg

Takker for alle svar