Kjøpe eller leie?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er student på høgskole, går 1 året, og har 2 år igjen etter dette. Måtte flytte for å begynne på skolen, og nå leier jeg en hybel/leilighet.

Jeg har tenkt veldig mye på det og heller kjøpe leilighet. For det første synes jeg det er alt for lite her jeg bor nå, vil ha mer plass. Og for det andre så føler jeg at det er bedre å betale til "meg selv" enn å betale til andre.

Men jeg kan egentlig veldig lite om dette med å kjøpe, så jeg lurer på om det kanskje blir i overkant av hva jeg har råd til. La oss si at jeg finner en leilighet til 1,6 millioner. kan jeg ikke da ta opp 1,6 i lån (eventuelt at foreldrene mine setter lånet på seg), og bare betale på renten hver mnd? for selve lånet dekker vel så og si seg selv når jeg selger leiligheten igjen?

Kan veldig lite om dette altså, men blir bare mer og mer giret her jeg sitter og oppdaterer meg på Finn.no hver dag

[AnonymBruker]

Du forstår at det ikke er noen forskjell på å betale husleie og å bare betale rente, ikke sant? Uten å betale avdrag betaler du jo ingen verdens ting "til deg selv", bare til banken. Det eneste du sitter igjen med ekstra er en masse utgifter som kommer med å leie. Og er du sikker på at du har tenkt å bli boende på det samme stedet etter at du er ferdigutdannet? Hvis ikke er det bare tull å kjøpe noe for to år.

Når det gjelder avdragsfrihet kan du sikkert få det etter at du har kjøpt, men du vil aldri få lånet i første omgang om du ikke er i stand til å betjene det. Men avdragsfrihet er ikke nødvendigvis spesielt smart selv om du får det; for det første er du ikke sikker på at du vil kunne selge leiligheten for det samme du har gitt for den - da vil du gå i tap. For det andre kommer det masse utgifter med kjøp og salg, om du da ikke har betalt ned noe på lånet ditt er du også i minus.

Enkelt og greit; leilighet er ikke noe man kjøper fordi man synes det høres greit ut om man ikke har råd. Å basere seg på at man ikke faktisk skal betale ned på lånet sitt virker som et ganske sterkt signal om at man ikke har økonomi til å eie. Jeg anbefaler uansett at du setter deg mer inn i dette, for du har skummelt lite peiling på hva det vil innebære å kjøpe og å skulle ta opp et boliglån.

[lillemia]

Du forstår at det ikke er noen forskjell på å betale husleie og å bare betale rente, ikke sant? Uten å betale avdrag betaler du jo ingen verdens ting "til deg selv", bare til banken. Det eneste du sitter igjen med ekstra er en masse utgifter som kommer med å leie. Og er du sikker på at du har tenkt å bli boende på det samme stedet etter at du er ferdigutdannet? Hvis ikke er det bare tull å kjøpe noe for to år.

Når det gjelder avdragsfrihet kan du sikkert få det etter at du har kjøpt, men du vil aldri få lånet i første omgang om du ikke er i stand til å betjene det. Men avdragsfrihet er ikke nødvendigvis spesielt smart selv om du får det; for det første er du ikke sikker på at du vil kunne selge leiligheten for det samme du har gitt for den - da vil du gå i tap. For det andre kommer det masse utgifter med kjøp og salg, om du da ikke har betalt ned noe på lånet ditt er du også i minus.

Enkelt og greit; leilighet er ikke noe man kjøper fordi man synes det høres greit ut om man ikke har råd. Å basere seg på at man ikke faktisk skal betale ned på lånet sitt virker som et ganske sterkt signal om at man ikke har økonomi til å eie. Jeg anbefaler uansett at du setter deg mer inn i dette, for du har skummelt lite peiling på hva det vil innebære å kjøpe og å skulle ta opp et boliglån.

What he/she said.

[AnonymBruker]

ja det er jo det jeg sier, jeg har jo ikke peiling derfor jeg spørr.

Hører bare mange sier at det lønner seg mer å eie enn å leie, og siden jeg ikke har peiling på noe av dette, å måtte jeg høre om noen andre hadde det

Var jo godt å få "bekreftet" at det ikke lønner seg for meg da, så slipper jeg å gå inn på Finn og drømme om alle de fine leilighetene mer For det er mye lettere når jeg vet at jeg ikke kan kjøpe nå uansett

Tusen takk for svar, nå har jeg peiling på litt mer enn jeg hadde før

[Gjest Blondie65]

Du forstår at det ikke er noen forskjell på å betale husleie og å bare betale rente, ikke sant? Uten å betale avdrag betaler du jo ingen verdens ting "til deg selv", bare til banken. Det eneste du sitter igjen med ekstra er en masse utgifter som kommer med å leie. Og er du sikker på at du har tenkt å bli boende på det samme stedet etter at du er ferdigutdannet? Hvis ikke er det bare tull å kjøpe noe for to år.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig noe som heter verdistigning på bolig. Dvs. at selv om du velger å la være å betale avdrag vil boligen stige i verdi mens du eier den. Det betyr igjen at det er en avkastning på investeringen gjort i bolig.

Jeg synes ikke avdragsfrihet er noe smart - for det første er det knapt nok vits da det til å begynne med i ethvert annuitetslån er en svært høy andel rente og en svært liten andel avdrag som betales inn hver måned. Avdragsfrihet betyr altså bare at man fjerner et par 100-lapper fra det man betaler.

Det kommer selvsagt også et skattefradrag slik at det faktisk er en reell besparelse på å eie bolig fremfor å leie selv om man betaler bare renter. Dette forutsetter selvsagt at man har inntekt.

Enkelt og greit; leilighet er ikke noe man kjøper fordi man synes det høres greit ut om man ikke har råd. Å basere seg på at man ikke faktisk skal betale ned på lånet sitt virker som et ganske sterkt signal om at man ikke har økonomi til å eie. Jeg anbefaler uansett at du setter deg mer inn i dette, for du har skummelt lite peiling på hva det vil innebære å kjøpe og å skulle ta opp et boliglån.

Dette er jeg imidlertid helt enig med deg i. Man må ha betjeningsevne for å få lån.

Endret 19. februar 2011 av Blondie65

[Gjest Blondie65]

ja det er jo det jeg sier, jeg har jo ikke peiling derfor jeg spørr.

Hører bare mange sier at det lønner seg mer å eie enn å leie, og siden jeg ikke har peiling på noe av dette, å måtte jeg høre om noen andre hadde det

Var jo godt å få "bekreftet" at det ikke lønner seg for meg da, så slipper jeg å gå inn på Finn og drømme om alle de fine leilighetene mer For det er mye lettere når jeg vet at jeg ikke kan kjøpe nå uansett

Tusen takk for svar, nå har jeg peiling på litt mer enn jeg hadde før

Jeg synes du skal snakke med en bankrådgiver. Jeg synes det første innlegget ditt bærer preg av en voldsom tro på at 1,6 mill skal skaffe deg en bolig som er rommelig fremfor en studentbolig. Tenk deg svaret på følgende spørsmål: hvis alle uten inntekt kunne fått 1,6 mill til kjøp av bolig - hvorfor ville det da vært behov for studenthybler?

I dag stiller de fleste bankene krav til egenkapital og det vil faktisk bety opp mot 25 %. Dette betyr at dine foreldre må kausjonere for 550.000. Dette skal da også betales og bare å bo hver måned vil koste nærmere 8000 pr måned. Ved et annuitetslån (se forklaring lenger ned) betyr dette at renten vil utgjøre omtrent hele betalingsbeløpet hver måned, og det vil være svært lite å tjene på avdragsfrihet.

Annuitetslån: beløpet man betaler inn pr mnd er likt hver måned hele lånets løpetid - man regner ut over hele lånets løpetid hva rente og avdrag skal utgjøre (endres kun ved rente endring).

Etterskuddslån: Her betaler man samme avdrag hele løpetiden, og beløpet er veldig høyt i starten og synker hver måned til lånet er betalt fordi det blir mindre lån å beregne renter av.

[lillemia]

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig noe som heter verdistigning på bolig. Dvs. at selv om du velger å la være å betale avdrag vil boligen stige i verdi mens du eier den. Det betyr igjen at det er en avkastning på investeringen gjort i bolig.

Jeg synes ikke avdragsfrihet er noe smart - for det første er det knapt nok vits da det til å begynne med i ethvert annuitetslån er en svært høy andel rente og en svært liten andel avdrag som betales inn hver måned. Avdragsfrihet betyr altså bare at man fjerner et par 100-lapper fra det man betaler.

1. Det med verdistigning er også en sannhet med modifikasjoner. Det er ikke garantert at boligen stiger i verdi om man så bor der i 2, 5 eller 10 år. Dessuten er det mange utgifter knyttet til kjøp og salg. Ergo må man ha en ganske stor verdistigning hvis man ønsker å selge med gevinst etter noen få år.

I tillegg kommer en del andre utgifter som kommunale avgifter, eiendomsskatt etc. som man ikke trenger å bry seg om når man leier.

2. Avdragsfrihet kan være praktisk dersom man en periode har lavere inntekt, men forventer en økning i inntekt om et par år (feks hvis man er arbeidsledig, student etc.). Det er ikke sant at man kun betaler et par hundrelapper mindre i måneden ved avdragsfrihet. Det varierer nok med størrelsen på lånet og rentesatsen, men i mitt tilfelle måtte jeg betalt 2-3000 mer i måneden dersom jeg skulle betalt avdrag. I min situasjon (som student) ville jeg med andre ord fått det veldig trangt om jeg skulle betalt avdrag også.

[Gjest Blondie65]

Avdragsfrihet kan være praktisk dersom man en periode har lavere inntekt, men forventer en økning i inntekt om et par år (feks hvis man er arbeidsledig, student etc.). Det er ikke sant at man kun betaler et par hundrelapper mindre i måneden ved avdragsfrihet. Det varierer nok med størrelsen på lånet og rentesatsen, men i mitt tilfelle måtte jeg betalt 2-3000 mer i måneden dersom jeg skulle betalt avdrag. I min situasjon (som student) ville jeg med andre ord fått det veldig trangt om jeg skulle betalt avdrag også.

I min situasjon ville det vært 100-lapper å spare.

Når det gjelder verdistigning: her har boligverdiene steget jevnt etter krakket. Man må selvsagt ta høyde for salgskostnader og det er ikke slik at man kan ombestemme seg fort og galt dersom man ikke liker boligen man har flyttet til. Man bør ha et perspektiv på minst 5 år ved kjøp av bolig. I et slikt perspektiv vil man mest sannsynlig også oppleve en verdistigning på boligen.

[AnonymBruker]

Dette avhenger helt av hvilken leilighet man kjøper. Venninnen min betaler 4500 for 28 kvadrat sentralt i Oslo - med høy fellesgjeld. Fellesgjelden øker ikke før i 2012. For henne er det vesentlig besparelse, samt at det skal mye til for å tape penger på en leilighet som ser ok ut i Oslo

[Sola^]

Når det gjelder verdistigning: her har boligverdiene steget jevnt etter krakket. Man må selvsagt ta høyde for salgskostnader og det er ikke slik at man kan ombestemme seg fort og galt dersom man ikke liker boligen man har flyttet til. Man bør ha et perspektiv på minst 5 år ved kjøp av bolig. I et slikt perspektiv vil man mest sannsynlig også oppleve en verdistigning på boligen.

Ein må også ta med omkostninger ved kjøp av bustad. Ved selveiger bustad så er dokumentavgiften på 2,5% av kjøpesummen. Unntaket er viss det er ein heilt ny bustad. Da betaler ein 2.5% av tomteprisen. Ved burettslag leilighet er det nok andre summer.

Det kan lønne seg før 5 år, men ein må ta med heile reknestykket. Kva ville det koste å leige, kva er omkostningene, kva vil det koste å selge, og kva er det sannsynleg at verdistigninga vil vere.

For oss så vil me i løpet av 2 år ha tjent inn omkostningene ved kjøp av denne bustaden og iallfall deler av meglerhonoraret ved salg. Viss me i tillegg har litt verdistigning så går me i pluss. Sannsynligheten for verdistigning er ganske stor sidan me fekk kjøpt leiligheten ein del under prisantydning. Området ligger litt utenfor det verste pressområdet, men innen akseptabel avstand til mange arbeidsplasser. Det er også greit kollektiv tilbod.

Så ein må ikkje nødvendigvis ha 5 års tidsperspektiv, men ein bør ikkje ha for kort tidsperspektiv. Vårt tidsperspektiv er 2-5 år.

Dette avhenger helt av hvilken leilighet man kjøper. Venninnen min betaler 4500 for 28 kvadrat sentralt i Oslo - med høy fellesgjeld. Fellesgjelden øker ikke før i 2012. For henne er det vesentlig besparelse, samt at det skal mye til for å tape penger på en leilighet som ser ok ut i Oslo

Det er mange som har hatt problemer med å få solgt bustader med høg fellesgjeld når den avdragsfrie perioden er over. Kanskje vil ikkje veninna di få problemer med det, men det kan vere vanskeleg å få solgt når ein ønsker.

Eg var på eit temamøte med ein takstmann der me vart anbefalt å ikkje kjøpe burettslagleilighet med høgare fellesgjeld enn kjøpesummen. I tillegg bør ein vere obs på at fellesgjelda gjerne går i frå fastrente til løpende rente når den avdragsfrie perioden er over. Viss renta da har auka mykje i mellomtida så kan ein plutseleg få ei mykje høgare husleige.

Burettslag kan vere ein god eigerform, men det krever at burettslaget er med i sikringsfondet og er drevet på ein god måte. At det er løpende vedlikehald og at det legges opp ein buffer for kommende vedlikehold slik at husleiga ikkje aukes kvar gang noko må fikses. Ser bygningene i burettslaget slitne ut så kan ein rekne det som sannsynleg at det kreves vedlikehald i nær framtid.

[Gjest Blondie65]

Ein må også ta med omkostninger ved kjøp av bustad. Ved selveiger bustad så er dokumentavgiften på 2,5% av kjøpesummen. Unntaket er viss det er ein heilt ny bustad. Da betaler ein 2.5% av tomteprisen. Ved burettslag leilighet er det nok andre summer.

Ser at jeg var litt upresis. Man har selvsagt hatt omkostninger med kjøpet av leiligheten - som f.eks. dokumentavgiften. Og så kommer salgskosntader når man skal selge.

[lillemia]

Når det gjelder verdistigning: her har boligverdiene steget jevnt etter krakket. Man må selvsagt ta høyde for salgskostnader og det er ikke slik at man kan ombestemme seg fort og galt dersom man ikke liker boligen man har flyttet til. Man bør ha et perspektiv på minst 5 år ved kjøp av bolig. I et slikt perspektiv vil man mest sannsynlig også oppleve en verdistigning på boligen.

Strengt tatt har boligprisene steget her hvor jeg bor også, men selv om jeg har eid leilighet i over 5 år snart, har ikke leiligheten min steget noe særlig i verdi. Ergo ville jeg mest sannsynlig gått i minus hvis jeg skulle selge nå. Andre som kjøpt samtidig som meg kan ha vært heldigere.

Poenget er at man ikke alltid kan regne med verdistigning, og det syns jeg er viktig å få fram, for det virker som om svært mange går rundt og tror at det å investere i bolig ALLTID gir sikker gevinst. Jeg blir særlig skeptisk til folk som på død og liv skal kjøpe leilighet mens de studerer i et par år, og er derfor veldig enig med deg i at man bør ha et tidsperspektiv på minimum 5 år.

[AnonymBruker]

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig noe som heter verdistigning på bolig. Dvs. at selv om du velger å la være å betale avdrag vil boligen stige i verdi mens du eier den. Det betyr igjen at det er en avkastning på investeringen gjort i bolig.

Det var meg som skrev innlegget du svarte på, og som flere har nevnt, er ikke verdistigning noe man kan være sikker på. Man skal ikke lenger enn til Danmark for å se hvor fort og uventet slike ting kan snu (en kompis av meg gikk med en million i tap på ting som ble kjøpt under boblen, det er ikke noe man vil starte voksenlivet med), og de litt eldre husker også tyve år tilbake i tid. Eventuell verdistigning får man ta som en uventet gevinst, ikke som gitt.

[AnonymBruker]

Strengt tatt har boligprisene steget her hvor jeg bor også, men selv om jeg har eid leilighet i over 5 år snart, har ikke leiligheten min steget noe særlig i verdi. Ergo ville jeg mest sannsynlig gått i minus hvis jeg skulle selge nå. Andre som kjøpt samtidig som meg kan ha vært heldigere.

Poenget er at man ikke alltid kan regne med verdistigning, og det syns jeg er viktig å få fram, for det virker som om svært mange går rundt og tror at det å investere i bolig ALLTID gir sikker gevinst. Jeg blir særlig skeptisk til folk som på død og liv skal kjøpe leilighet mens de studerer i et par år, og er derfor veldig enig med deg i at man bør ha et tidsperspektiv på minimum 5 år.

Da har antakeligvis ikke kjøpet ditt vært det beste...

[AnonymBruker]

Svært så dystre fordommer det var her inne, da.

Selv er jeg ikke spesielt glad i å spare. Faktisk kan jeg ikke fordra det. Da jeg kjøpte leilighet fikk jeg med en gang noe å konkret å spare i - kjempegreit.

Hver måned betaler jeg 4000 i avdrag og ca. 4000 i renter (faren min betaler ca 2500 for meg). I tillegg betaler jeg ca. 1500 i fellesutgifter - som inkluderer varmt vann, TV-abonnement og vaktmestertjenester.

Ja - det blir 8000, men til gjengjeld får jeg en mye finere, større og mer sentral leilighet enn om jeg ønsket å leie til den prisen - sentralt i Oslo sentrum.

Hvis leiligheten taper seg i verdi (noe jeg tviler på), ettersom den har kvaliteter som er ganske sjeldne for en leilighet på denne størrelsen, så er det ikke verre enn at jeg legger den ut på leiemarkedet en periode. Med den månedelige nedbetalingen har jeg uansett betalt ned nesten 120.000 før jeg er ferdig å studere. I tillegg sparer jeg på BSU.

For meg er det mye mer givende å betale til meg selv - og å ha en leilighet jeg fritt kan innrede og utnytte som jeg vil. Når jeg drar hjem i ferier kan jeg også leie den ut til ca. 10.000 kr mnd skattefritt (jepp - er skattefritt når det er snakk om korttidsleie). Så jeg er egentlig ganske fornøyd med valget mitt.

[Gjest VictoriaSecret*]

Det som har gjort at jeg velger å eie (som både full-og heltidsstudent) er:

- Skattefradraget (ja, jeg tjener godt nok til å få utbytte for det). Og de som ikke gjør det, kan få fradraget godskrevet fremover i tid.

- "Tvungen" sparing Nå betaler jeg 4000 i avdrag hver måned. I tillegg sparer jeg fullt beløp på BSU. Det vil si at jeg garantert kommer til å legge opp EK når jeg en dag selger.

- Mulighet til å leie ut leiligheten i 2-3 måneder skattefritt (ja, har sjekket dette) når jeg er hjemme i ferier. Da vil jeg få ca. 10.000 inn på konto per måned, i stedet for å betale skyhøy leie.

- Jeg får igjen deler av beløpet jeg betaler. Det hadde jeg ikke dersom jeg hadde leid (og nei, prisforskjellene er ikke så store).

- Jeg får mye mer for pengene. Nå bor jeg sentralt, leiligheten har høy standard, og jeg bor både sentrumsnært og landlig.

Skattefradraget og BSU-kontoen har gjort at jeg knapt betaler skatt, til tross for at jeg tjener ganske bra. Så jeg synes ikke leilighet er en dum sparing.

For øvrig - dere som argumenterer for at bolig ikke er en sikker spareform, det er vel en av de sikreste spareformene man har. Kjøper man noe som er sentralt og har høy standard i en storby skal det mye til for at man taper mye ved eventuelt salg. Jeg regner med å få en verdistigning på ca. 100.000 om jeg selger etter 2-3 år (dette er et moderat anslag, kan antakeligvis få mer). At jeg skal tape like mye anser jeg som usannsynlig.

Når det er sagt mener jeg at man må klare et eventuelt tap. Jeg regner min BSU, samt nedbetaling på lån, som EK. Vet også at foreldrene mine vil hjelpe meg worst case scenario. Men generelt vil jeg si at jeg tror det lønner seg å eie fremfor å leie, spesielt om man skal bli boende på samme sted i 3 år +.

Leiligheter med høy andel fellesgjeld og som er små kott er selvfølgelig større risikoprosjekter.

Endret 22. februar 2011 av VictoriaSecret*

[AnonymBruker]

Svært så dystre fordommer det var her inne, da.

Selv er jeg ikke spesielt glad i å spare. Faktisk kan jeg ikke fordra det. Da jeg kjøpte leilighet fikk jeg med en gang noe å konkret å spare i - kjempegreit.

Hver måned betaler jeg 4000 i avdrag og ca. 4000 i renter (faren min betaler ca 2500 for meg). I tillegg betaler jeg ca. 1500 i fellesutgifter - som inkluderer varmt vann, TV-abonnement og vaktmestertjenester.

Ja - det blir 8000, men til gjengjeld får jeg en mye finere, større og mer sentral leilighet enn om jeg ønsket å leie til den prisen - sentralt i Oslo sentrum.

Hvis leiligheten taper seg i verdi (noe jeg tviler på), ettersom den har kvaliteter som er ganske sjeldne for en leilighet på denne størrelsen, så er det ikke verre enn at jeg legger den ut på leiemarkedet en periode. Med den månedelige nedbetalingen har jeg uansett betalt ned nesten 120.000 før jeg er ferdig å studere. I tillegg sparer jeg på BSU.

For meg er det mye mer givende å betale til meg selv - og å ha en leilighet jeg fritt kan innrede og utnytte som jeg vil. Når jeg drar hjem i ferier kan jeg også leie den ut til ca. 10.000 kr mnd skattefritt (jepp - er skattefritt når det er snakk om korttidsleie). Så jeg er egentlig ganske fornøyd med valget mitt.

De dystre spådommene baserer seg jo på at TS ikke hadde tenkt å betale ned noe på lånet sitt, da blir saken en ganske annen. Markedet kan snu kjemperaskt, det er det mange beviser på, og da mener jeg ikke noen prosent fall i prisene, men 30% på et år og lignende. Det har skjedd før, det kommer til å skje igjen en eller annen gang. Om du da har basert deg på å kunne sitte i en leilighet du egentlig aldri har hatt råd til, sitter du i saksa.

Forøvrig tror de aller fleste at akkurat deres leilighet er noe helt spesielt og aldri vil tape seg i verdi, det er en ganske typisk psykologisk mekanisme (jeg sier ikke at det gjelder deg spesifikt).

[AnonymBruker]

Det som har gjort at jeg velger å eie (som både full-og heltidsstudent) er:

- Skattefradraget (ja, jeg tjener godt nok til å få utbytte for det). Og de som ikke gjør det, kan få fradraget godskrevet fremover i tid.

- "Tvungen" sparing Nå betaler jeg 4000 i avdrag hver måned. I tillegg sparer jeg fullt beløp på BSU. Det vil si at jeg garantert kommer til å legge opp EK når jeg en dag selger.

- Mulighet til å leie ut leiligheten i 2-3 måneder skattefritt (ja, har sjekket dette) når jeg er hjemme i ferier. Da vil jeg få ca. 10.000 inn på konto per måned, i stedet for å betale skyhøy leie.

- Jeg får igjen deler av beløpet jeg betaler. Det hadde jeg ikke dersom jeg hadde leid (og nei, prisforskjellene er ikke så store).

- Jeg får mye mer for pengene. Nå bor jeg sentralt, leiligheten har høy standard, og jeg bor både sentrumsnært og landlig.

Skattefradraget og BSU-kontoen har gjort at jeg knapt betaler skatt, til tross for at jeg tjener ganske bra. Så jeg synes ikke leilighet er en dum sparing.

For øvrig - dere som argumenterer for at bolig ikke er en sikker spareform, det er vel en av de sikreste spareformene man har. Kjøper man noe som er sentralt og har høy standard i en storby skal det mye til for at man taper mye ved eventuelt salg. Jeg regner med å få en verdistigning på ca. 100.000 om jeg selger etter 2-3 år (dette er et moderat anslag, kan antakeligvis få mer). At jeg skal tape like mye anser jeg som usannsynlig.

Når det er sagt mener jeg at man må klare et eventuelt tap. Jeg regner min BSU, samt nedbetaling på lån, som EK. Vet også at foreldrene mine vil hjelpe meg worst case scenario. Men generelt vil jeg si at jeg tror det lønner seg å eie fremfor å leie, spesielt om man skal bli boende på samme sted i 3 år +.

Leiligheter med høy andel fellesgjeld og som er små kott er selvfølgelig større risikoprosjekter.

Sikrest betyr ikke 100% sikkert. Jeg har bodd noen år i Danmark, og etter å ha sett hvordan ting har endt opp der, har jeg fått et litt mer edruelig syn på hvor sikre verdistigninger egentlig er, og jeg ville aldri i verden ha tatt det for gitt og latt den antagelsen styre boligkjøpet mitt. Det er en fin bonus, men man bør aldri satse på at det skal gjøre opp for at man kjøper over evne.

Og, som allerede nevnt mange ganger i tråden, TS har jo ikke råd til dette. Det blir ingen sparing av avdragsfrihet. Det er derfor folk fraråder et kjøp, rett og slett fordi det er økonomisk idioti å skulle ta opp et lån man fra begynnelsen vet at man ikke har råd til å betale på.

(Forresten, du mente vel full- og deltidsstudent, antar jeg?)

[lillemia]

Da har antakeligvis ikke kjøpet ditt vært det beste...

Nei, det har det nok ikke. Men hvordan kan man vite det på forhånd? I mitt tilfelle har det vært flere uheldige tilfeller, som feks at jeg kjøpte kort tid før "boligkrakket" mens prisene var på sitt høyeste.

I tillegg har fellesgjelden (som i utgangspunktet var relativt lav) mer enn doblet seg på grunn av svært høye uforutsette kostnader i borettslaget. Så selv om prisene nå har gått opp, vil jeg likevel gå i minus på grunn av den økte fellesgjelden og utgifter ifm. salg (vel å merke hvis jeg selger til takst).

Likevel skal det nevnes at jeg på grunn av den lave renten har hatt lave bokostnader, så jeg har hatt mulighet til å spare mer enn om jeg leide. Men da renten var høy, hadde jeg mye høyere utgifter enn da jeg leide.

[Gjest VictoriaSecret*]

Sikrest betyr ikke 100% sikkert. Jeg har bodd noen år i Danmark, og etter å ha sett hvordan ting har endt opp der, har jeg fått et litt mer edruelig syn på hvor sikre verdistigninger egentlig er, og jeg ville aldri i verden ha tatt det for gitt og latt den antagelsen styre boligkjøpet mitt. Det er en fin bonus, men man bør aldri satse på at det skal gjøre opp for at man kjøper over evne.

Og, som allerede nevnt mange ganger i tråden, TS har jo ikke råd til dette. Det blir ingen sparing av avdragsfrihet. Det er derfor folk fraråder et kjøp, rett og slett fordi det er økonomisk idioti å skulle ta opp et lån man fra begynnelsen vet at man ikke har råd til å betale på.

(Forresten, du mente vel full- og deltidsstudent, antar jeg?)

Nei - men jeg velger heller å betale noen tusen ekstra i måneden for å bo bra, og eventuelt gå litt i tap, enn å betale flere tusen i måneden som jeg vet at jeg aldri får igjen. For øvrig er det vanlig å anta at huskjøp i et tidsrom på 3-5 år ofte ender med at man går i pluss.

Jeg hadde nok ikke kjøpt en leilighet uten å ha mulighet til å betale månedlige avdrag, men banken rådet meg til å kjøpe selv om jeg ikke hadde mulighet til det i begynnelsen. Med dagens rente hadde jeg da betalt ca. 3900 i måneden - det er vesentlig mindre enn jeg hadde betalt i leie, omtrent uansett hvor jeg bodde i Oslo.

Har man førstehjemslån (bankens beste betingelser) og regner med å kunne betale avdrag etter 2-3 år, mener jeg at det ikke er sagt at det er en dårlig investering å kjøpe. Usikkerheten øker betydelig, definitivt, men om banken mener man har sikkerhet nok til å få kjøpe, har man antakeligvis det. Altså: jeg hadde aldri gjort det - men jeg mener det blir for bombastisk å påstå at det er helt feil å kjøpe om man må få innvilget avdragsfrihet i et par år.

Og ha ha - ja, jeg mente full- og deltidsstudent